Den pinligste avisdagen i året

DEBATT: Alvorlig talt, kjære venner i Aftenbladet, politikerne klarer helt fint å sette skattene opp eller ned uten å lese «fun facts» om Jacob Hattelands kone!

Publisert: Publisert:

Side 1 og 6 i Aftenbladet onsdag 6. november, de to første av i alt 18 sider om skattelistene for 2018.

Debattinnlegg

  • Christian Wedler
    Kommunestyremedlem i Stavanger (uavhengig)
  1. Leserne mener

Det årlige ritualet hvor pressen både tar på seg rollen som den seriøse og viktige fjerde statsmakt og går Se og Hør en høy gang, skjedde med offentliggjøringen av skattelistene. I mitt virke som advokat fikk jeg staten domfelt for å krenke retten til privatliv i de europeiske menneskerettighetene med daværende praksis med helt åpne skattelister. Ordningen ble endret. Nå må en logge seg inn for å søke, og det blir kjent for den som er søkt på, hvem som har søkt. Mens dekningen i mediene er uforandret eller blitt verre.

I år var det nyhetsredaktør Carl Gunnar Gundersen som hadde oppdraget med å skrive Aftenbladets rettferdiggjørelse av grafsingen av folks privatliv. Årets rettferdiggjørelse hadde overskriften «Åpenhet trumfer belastningen». Alt i overskriften innrømmer Aftenbladet at de mener at informasjon om folks inntekt, formue og hva de betaler i skatt er av privat karakter. Det å trykke disse private opplysningene er «belastningen» som Gundersen mener at andre folk må godta. Årets rettferdiggjørelse har tre begrunnelser som rettferdiggjør denne «belastningen».

Skatt og politikk

Den første var at åpne skattelister gir myndighetene «muligheten til å regulere [skatte]-nivået slik at forskjellene mellom ulike sosiale lag blir minst mulig».

På Aftenbladets første dag med dekning av skattelistene presenterte avisen som vanlig listen med de rikeste i Rogaland. Som den viktige fjerde statsmakt Aftenbladet tross alt representerer, med et samfunnsoppdrag som går langt ut over bare selge aviser og annonser, hadde Aftenbladet laget «fun facts» om hver av de rike på listen. «FUN FACTS!»

Alvorlig talt, kjære venner i Aftenbladet, politikerne klarer helt fint å sette skattene opp eller ned uten å lese «fun facts» om Jacob Hattelands kone!

Og i samfunnsoppdragets ånd hadde Aftenbladet til og med en «fun fact» om et av navnene på listen som hadde vært tiltalt etter en konkurs (på 1980-tallet!), men var blitt renvasket. En «fun fact» der altså, i det viktige samfunnsoppdraget. Det er så perverst at en kan begynne å lure.

Skatt og moral

Den andre begrunnelsen i rettferdiggjørelsen var at åpne skattelister og pressens dekning av disse, er et verktøy for skattemoral og å ta skattesnyteri. Det er altså ikke skatteetatens enorme informasjonsinnhenting om nesten ethvert formuesgode, omfattende kontroll og informasjonsinnhenting av bankene, eller den omfattende kontrollen skattemyndighetene har av vanlig folk, men Aftenbladets «fun facts» som sikrer håndhevelsen og skattemoralen.

Les også

Førte opp 69 millioner i fiktiv formue: – Jeg tastet det jeg ønsket meg

Les også

Youtube-millionæren fra Ålgård: Leos versjon av «Hello» er sett 47 millioner ganger

Eksempler

Avslutningen i rettferdiggjørelsen er bare en ubegrunnet påstand: «Det er åpenbart interessant for offentligheten å vite om formuene til de rikeste i Rogaland.» Aftenbladet var fylt helt til side 25 med «offentlig interessante» saker denne dagen.

Her en kort oppsummering:

Ola Fintland har en sak om at «Norges yngste ordfører får solid lønnshopp», og skriver om lønnen til ordførerne i regionen. Denne informasjonen er offentlig, og de reelle tallene finner en i budsjettene til kommunene.

Dag-Henrik Fosse skriver under overskriften «Tjener millioner på eiendom og boligbygging». Her listes opp ligningsformuene til personer innen fast eiendom, og deres inntekt og skatteopplysninger. Å skrive om ligningsformuer til personer innen fast eiendom for å skrive noe om deres velstand og hva de tjener på virksomheten, er som å skrive om hvor ofte folk har hatt sex basert på antall barn som kommer til verden.

Geir Sveen skriver om en kar fra Hå og begynner saken slik: «God morgen, det er Aftenbladet som ringer. Kan vi forstyrre deg litt om skattelistene i Hå?» «Nei», svarer personen, hvorpå journalistene tydeligvis bare forsetter å forstyrre og tafser videre. «Hva gjør man med så mye penger? Det blir vel mye reising?» «Nei», svarer håbuen, og fortsetter: «Jeg har aldri reist ut av landet.» I offentlighetens interesser burde vi fått vite om han reiser til Sørlandet eller Nord-Norge i stedet.

Erlend Skarsaune snubler inn i lederlønningene i oljå på side 20. Alle opplysningene her er tilgjengelige i selskapenes offentlige rapporter. I tillegg henges en kvinnelig toppleder i Lundin ut for å ha fått en stor bonus samtidig som hun har vært opptatt av en konkurransedyktig sokkel både på pris og lønn. En bonus i Lundin? Nei, hva kan det skyldes?

Kjell Arne Knutsen har ringt SV og fått høre at konsernsjefen i Lyse tjener for mye. Det kunne han ha ringt til SV om en hvilket som helst dag om i året, for konsernsjefens lønn i Lyse er også offentlig tilgjengelig i Lyses og kommunenes papirer.

I rettferdiggjørelsen står det også om en næringslivsleder med «forsvunnet» formue. Hvorpå Aftenbladet dagen derpå har «funnet» den igjen. Det var visst en reorganisering i et holdingselskap og en engangseffekt. Også dette offentlig informasjon (så offentlig at selskapene må kunngjøre reorganiseringen i forkant).

Ingen grunn til stolthet

Dette var virkelig den dårligste avisdagen i år. Aftenbladet har virkelig ingen grunn til å være stolt over utøvelsen av samfunnsoppdraget denne dagen.

Publisert: