Når depresjon gjør hjerneslaget ekstra hardt

KRONIKK: Når depresjon forekommer hos opp mot 40 prosent av dem som rammes av hjerneslag må vi ta det på alvor. Fastlegen må ha rutinespørsmål om psykisk helse ved besøk av slagrammede, uansett av hvilken grunn de kommer.

Publisert: Publisert:

Rundt 12.000 i Norge får hjerneslag hvert år, og 40 prosent av dem sliter deretter med depresjon. Den geografiske variasjonen i oppfølgingen er stor. Foto: NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Solvor Engen
    Talsperson, LHL Hjerneslag Ung
  • Marita Lysstad Bjerke
    Slagsykepleier
  • Janette Røseth
    Psykologspesialist
  • Kronikken er skrevet i samband med Verdens hjerneslagdag 29. oktober, der årets tema er «Livet etter slaget».

Hvert år rammes om lag 12.000 nordmenn av hjerneslag. Hverdag, familieliv og arbeidsliv blir utfordrende å håndtere. Blant slagrammede og andre med ervervet hjerneskade, er skilsmisseandelen høyere enn for befolkningen generelt, viser internasjonale undersøkelser. Mange faller ut av arbeidslivet. Sorg er vanlig: Sorg over tap av seg selv, roller, tilhørighet og framtidsmuligheter. Flere utvikler angst og depresjon. Mange slagrammede får psykiske plager eller lidelser, men snakker ikke om det.

Psykiske lidelser er på verdensbasis en av de største årsakene til tap av leveår med nedsatt helse, YLDs («Years lived with disability»). Det er vanlig å skille mellom psykiske plager (vansker) og lidelser. Med psykiske plager menes tilstander som oppleves som belastende, men ikke i så stor grad at de tilfredsstiller kriteriene for en diagnose. Når det gjelder hjerneslag og psykisk helse, er emosjonelle symptomer blant de mest oversette problemene.

Pasienters erfaringer

Forfatterne av denne kronikken har alle erfaring med hjerneslag og psykisk helse, som slagrammet, pårørende eller som fagpersoner. Som medforfatter til denne kronikken har Solvor Engen mye erfaring knyttet til sorg, blant annet om hvordan hun på egen hånd kom fram til at timer etter timer med tårer og hulking var sorg og savn etter å bli sett og hørt.

En av dem som har bidratt med å fortelle om hjerneslag og psykisk helse, er Ragnhild Mork, som ga ut bok som «Slagdama». Hun opplevde følelsen av at livet tok slutt etter slaget. Depresjonen slo inn da hun virkelig innså at hun var totalrammet av hjerneslaget, og at livet aldri ville bli som før:

– Jeg må leve med nedsatt førlighet i høyre halvdel av kroppen resten av livet. Jeg kan aldri løpe igjen eller jobbe fulltid. Men jeg har tross alt vært heldig. Jeg fikk hjelp av psykiater, og jeg har kommet meg opp av depresjonen takket være en kombinasjon av psykoterapi, coaching, gode mennesker rundt meg og mye trening, sa hun i et intervju til Sykepleien i 2017.

En stor utfordring etter hjerneslag er fatigue (utmattelse), som rammer opptil 70 prosent av de slagrammede. Det er viktig med mer forskning på fatigue og sammenhengen mellom fatigue og depresjon. Symptomer på fatigue kan ligne symptomer på depresjon. En som har gjennomgått slag, kan ha fatigue uten å være deprimert, men fatigue kan sannsynligvis disponere for depresjon dersom den slagrammede ikke tar hensyn til sin tilstand og finner en måte å mestre den på. En depresjon kan behandles slik at energinivået stiger.

Store geografiske forskjeller

Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag tar opp depresjon og emosjonell labilitet. Anbefalingen ved depresjon er å etablere et trygt og støttende miljø, vurdering av psykoterapi og legemiddelbehandling ved klar depresjon.

I nevnte retningslinje anbefales det også at slagpasienter får en poliklinisk etterkontroll i spesialisthelsetjenesten én til tre måneder etter utskrivning. Men 30. september offentliggjorde Norsk hjerneslagregister hovedfunn fra sin årsrapport for 2018, og den viser at det er store geografiske forskjeller i oppfølgingen av slagrammede. Bare 78 prosent er rapportert med oppfølgingsstatus tre måneder etter slaget. Ett sykehus rapporterer bare 17 prosent på denne indikatoren. Når vi vet at slag kan gi alvorlige utfall som man må leve med resten av livet, er tremånederskontrollen viktig for den videre rehabiliteringen og oppfølgingen. Svikter det her, svikter det også videre. I retningslinjene pekes det for eksempel på at depresjon kan gi nedsatt rehabiliteringspotensial.

Kommunene

Som for andre viktige faggrupper i oppfølgingen av slagrammede, er det forskjeller mellom kommunene i tilgang på psykologer. Det har vært en økning i antallet de siste årene. Samtidig oppgir mange kommuner fortsatt at de ikke har psykologkompetanse. Vi forventer at tilgjengeligheten bedres når lovkravet om slik kompetanse i kommunene trer i kraft fra 2020. Men tilskuddsordningen som har vært et sentralt virkemiddel for å øke rekrutteringen, og som skal bidra til at psykologkompetanse blir tilgjengelig over hele landet ved innføring av lovkravet, avsluttes ved nyttår. Hvordan vil kommunene da løse kabalen med mangel på psykologer?

I tillegg til psykologer ser LHL Hjerneslag på psykiatrisk sykepleiere som en viktig del av kommunens tverrfaglige team. En sykepleier kan ikke gjøre det samme som en lege og en psykolog, men en psykiatrisk sykepleier kan ha en viktig funksjon for den slagrammede blant annet gjennom å veilede og samtale, og en slik støtte bør være et kommunalt tilbud på linje med eksempelvis fysioterapeut.

Å bruke tid på å bedre slagrammedes psykiske helse vil gi en enklere hverdag for mange etter slaget.

Publisert: