Medvirkningsombudet har ikke evaluert Paradis

DEBATT: I Aftenbladet 23. april tar Hilde Karlsen Medvirkningsombudet til inntekt for for at medvirkningen i Paradis-saken har vært god, og at «Bane Nor og Base Property faktisk får skryt av Medvirkningsombudet».

Publisert: Publisert:

– Slik situasjonen er nå, undersøker vi saken og har ikke evaluert Paradis-medvirkningen, skriver Christian Sømme. Her er fire forslag til hvordan den nye bydelen i Stavanger kan bli seende ut. Foto: A-Lab/Ghilardi + Hellsten/EM2N/Schmidt Hammer Lassen/Wingårdhs

Debattinnlegg

  • Christian Sømme
    Medvirkningsombud (selvutnevnt)

Det er ikke riktig. Medvirkningsombudet har heller ikke gitt Bane Nor og Base det omvendte av skryt eller noe midt i mellom. Saken er at vi ikke har evaluert medvirkningen ennå.

Gitt råd og innspill

På utbyggersiden har Medvirkningsombudet blitt kontaktet av én aktør om denne saken. Vi har gitt råd innspill og blitt invitert til å delta på workshop. Medvirkningsombudet har ikke ønsket å delta på workshopen fordi den bare var ett enkeltstående tiltak. Det er ikke mulig å vurdere medvirkningsprosesser ut i fra enkelttiltak. Derfor tok vi tidlig i april kontakt med Stavanger kommune med forespørsel om orientering om hvordan medvirkningsarbeidet har vært i henhold til plan- og bygningsloven. Når svaret kommer, vil vi gjøre en vurdering av medvirkningen. Slik situasjonen er nå, undersøker vi saken og har ikke evaluert medvirkningen.

Generelt i alle reguleringssaker gjelder plan- og bygningslovens formålsparagraf paragraf 1-1 hvor det fremgår at «planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter.» Av «medvirkningsparagrafen» paragraf 5-1, første avsnitt, andre setning, fremgår dessuten at: «Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private.» Andre avsnitt i paragraf 5-1, andre avsnitt lyder: «Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte.»

Gjennomføringen av dette er noen Medvirkningsombudet veileder i og vil evaluere. Medvirkningen må naturligvis være i henhold til loven, hvis ikke er det lovbrudd.

Utarbeidet gode veiledere

Loven fremhever for eksempel at barn og unge må tas særlig hensyn til, men vi har erfart at grupper som personer med nedsatt funksjonsevne, mennesker som ikke behersker norsk språk, nasjonale minoriteter mv. ofte ikke deltar. For grupper som er berørt, men som ikke kan delta direkte, må private forslagsstillere og planmyndigheter søke opplegg som er utformet slik at også disse gruppene kan delta. Dette blir i mange tilfeller ikke gjort. Da er det spørsmål om medvirkningen er innenfor loven. Regjeringen og andre har utarbeidet gode veiledere til kommunene, også i forhold til grupper som kan være vanskelige å nå. Mange av disse ligger på medvirkning.no

Forut for våre to typer reguleringsplaner «områderegulering» og «detaljregulering» ligger kommuneplaner.

Kommuneplaner har et langt bredere mandat enn reguleringsplaner. Små, korte setninger i kommuneplanen kan gi store implikasjoner for et lokalmiljø, som for eksempel «høyder opptil 12 etasjer tillates». Ofte er medvirkningen mangelfull i forhold til kommuneplaner. Derfor kan vedtak om for eksempel høyder og volumer bli stående som premisser for reguleringsplaner, stikk i strid med befolkningens ønsker. I tilfeller hvor denne type formuleringer i kommuneplaner gir dramatiske implikasjoner for reguleringsplaner og befolkningen protesterer, bør kommuner gå et steg tilbake og gjennomføre medvirkning i forhold til kommuneplanen som jo revideres regelmessig.

Les også

Mímir Kristjánsson: Paradis lost? – Nei, slett ikke!

Les også

Kari Raustein: Mímir overkjører sine forgjengere i Rødt

Les også

Hilde Karlsen: Stemmefiske viktigere enn fakta, Rødt?

Les også

Fire versjoner av Paradis


Les også

To arkitektforslag videre til «finale»

Les også

Presenterte Paradis-utbyggingen: – Sist undervurderte vi synspunktene hos folket

Les også

Kristin Hoffmann: «Når innbyggerne blir avfeid og får ego-stempel»

Les også

Marie-Theres Fojuth: «Fortett med vett!»


Publisert: