Sikkerhet og brudd på planbestemmelser i utbyggingen på Sølyst

DEBATT: Hvor ligger den besluttende og styrende myndighet i byutviklingssaker – hos byens folkevalgte, hos saksbehandlere i kommunen eller hos utførende utbygger?

Publisert: Publisert:

«Ansvar for eksisterende beboere og deres ferdsel gjennom et tungt belastet anleggsområde med maskineri og kraner med hengende laster blir ikke ivaretatt», skriver Nils Oscar Ihlen om utbyggingen på Sølyst. Foto: Nils-Oscar Ihlen

Debattinnlegg

  • Nils-Oscar Ihlen
    Sølyst, Stavanger

Det er stort engasjement i befolkningen rundt byutvikling/reguleringsplaner i Stavanger. Dette er reflektert i debattinnlegg og kronikker i byens aviser, aktiv bruk av sosiale medier og ikke minst i samtaler når man treffes.

Befolkningen bryr seg

Byens folkevalgte bør ta dette til seg. Det vitner om en god prosess, og at vi har en befolkning som bryr seg om byens utvikling. Dette innlegget er ment å adressere videre prosess i utbyggingsfasen samt kommunens manglende evne og vilje til å ivareta naboenes interesser ved godkjenning og oppfølging av tekniske planer.

Reguleringsplanen for Sølyst ble i sin tid vedtatt av et enstemmig bystyre. Hovedanliggende for berørte parter var:

  • Kommunens ensidige fokusering på utbyggers ønske om å utnytte tomten mest mulig og der naboenes behov og interesser ble ignorert.
  • Hensynet til nabo som ville få en blokk i umiddelbar nærhet. Redusert utsikt og solforhold. Utbygger og kommune hadde liten forståelse for det. I ettertid sitter man igjen med den harde uttalelse; utsikt og gode solforhold er ingen menneskerett. Utbygger og kommune burde stille seg spørsmålet; er det vi gjør og beslutter rett for de det angår?
  • Sikkerhet for trygg tilkomst til eksisterende boliger i anleggsfasen.
  • Det inntas et rekkefølgekrav i planbestemmelsene om at ny tilkomstvei skal opparbeides før igangsettelse av hovedanlegget. Dette var et fornuftig, sikkerhetskrav, men noe utbygger ikke var begeistret for.
  • Avrenning og flomvann fra det nye boligfeltet og ned på naboeiendommene og mot det fredete «hovedhuset». Det vises til fremtidige klimatiske forhold. Paragraf inntas i planbestemmelsene.
  • Gjenbruk av de gamle steinmurene. Det inntas en paragraf i planbestemmelsene.

I denne fase av utbyggingen er det særlig de ovennevnte tre planbestemmelser som kommer til anvendelse. Utbygger er i brudd med alle tre.

Rekkefølge-kravet om sikker tilkomstvei for eksisterende beboere: For å ivareta utbyggers ønsker om mest mulig utnyttelse av tomten vedtar kommunen at veien blir skjøvet ut i randsonen og at veiens kantstein blir lagt i grensene til naboeiendommene. Berørte naboer er ukjent med at det skal sprenges en fem meter dyp grøft i veien for fremføring av VA-ledninger. Dette medfører sprengningsproblemer i ca. fire meters avstand fra eksisterende grunnmurer og at berørte hager blir ødelagt.

Les også

«Skuffende at bystyret ser ut til å ha lukket øynene og neglisjerer de unike verdiene som Sølyst representerer»

Saksdokumentene til bystyrets behandling av saken den 27.03.17.

Kommunen burde besluttet et grønt belte langs veien og mellom berørte eiendommer og vei. Da hadde problemene vært unngått, men utbygger måtte ha brukt ca. 200 m² av sine ca. 11.000 m² til dette belte.

Får dispensasjon

Utbygger liker ikke rekkefølge-kravet og søker dispensasjon. Berørte naboer blir ikke informert og får ikke anledning til å uttale seg. Til tross for at kravet dreier seg om deres sikkerhet. Etter møter mellom utbygger og kommune vedtar kommunen dispensasjonen.

Senere mottar berørte parter et nabovarsel om at utbygger ønsker å forlenge dispensasjonen. De blir bedt om å uttale seg om et sekundert nabovarsel om utsettelse og uten å ha mottatt det primære hovedvarselet – selve dispensasjonssøknaden. Merknader blir gitt og forholdet blir påpekt i korrespondanse med kommunen. Kommunen vedtar søknaden. Merknader til nabovarselet og henvendelser om mangelfull saksbehandling blir ikke besvart.

I november glir den midlertidige forlengelse over til å bli permanent. Ansvar for eksisterende beboere og deres ferdsel gjennom et tungt belastet anleggsområde med maskineri og kraner med hengende laster blir ikke ivaretatt.

Avrenning og flomvann: Utbygger bryter planbestemmelsen og etablerer flomvei mot tilstøtende eiendommer og i retning «hovedhuset». Ny tilkomstvei prosjekteres med fall bort fra eget område og inn mot tilstøtende naboeiendommer. Kommunen har ingen innsigelser. Det er å anta at Riksantikvaren er forelagt problemet.

Fortrinnsvis gjenbruk av de gamle steinmurer: Utbygger inntar ordet «fortrinnsvis» i planbestemmelsen. På det grunnlag er de gamle steinmurer kjørt på fylling og utbygger har valgt en steintype som er langt rimeligere å lø enn den stein som hadde sin opprinnelse på Sølyst, og som gjenspeilte områdets historie og karakter.

Avslutningsvis: Det er moralsk og etisk ikke riktig å påføre andre ulemper for egen vinnings skyld. Det burde være de folkevalgtes – og kommunens plikt å påse at slikt ikke skjer i den grad mulig.

Publisert:

Les også

  1. Utbyggingen vil med sitt omfang og størrelse være et kraftig naturinngrep

  2. Kulturøya Sølyst er så mye mer

  3. «Skuffende at bystyret ser ut til å ha lukket øynene og neglisjerer de unike verdiene som Sølyst representerer»

  4. Stadig trangere for rådyr i byen

  5. «Øya er en botanikers paradis»

  1. Debatt
  2. Byutvikling
  3. Riksantikvaren