Dyrevernalliansens ubegrunnede påstander

DEBATT: Staten finansierer ikke MatPrat med en eneste krone. Omsetningsavgiften betales av bonden, kreves inn av slakteri/eggpakkeri og fordeles gjennom Omsetningsrådet.

«Saken er at MatPrat bidrar til å få gjennomført en landbrukspolitikk et flertall på Stortinget ønsker, at det produseres mest mulig norskprodusert mat basert mest mulig på norskproduserte råvarer», skriver Dag Henning Reksnes.

Debattinnlegg

  • Dag Henning Reksnes
    Dag Henning Reksnes
    Direktør i Opplysningskontoret for egg og kjøtt (MatPrat)
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Dyrevernalliansens Live Kleveland tar nok en gang til orde mot MatPrat (Opplysningskontoret for egg og kjøtt) i Aftenbladet 29. desember. Kleveland ønsker at MatPrat ikke skal finansieres gjennom omsetningsavgiften for egg og kjøtt, en avgift betalt helt og fullt av egg- og kjøttproduserende bønder.

Levende og oppdatert ordning

Avgiften innkreves for å brukes til markedsbalanserende tiltak og opplysningsvirksomhet. Loven som hjemler avgiften ble innført som resultat av en overproduksjonskrise i landbruket på 1920- og 1930-tallet, og har vært gjenstand for debatt og endringer siden den ble innført. Så det er definitivt en levende og oppdatert ordning.

Men la oss holde oss til fakta, uten å komme med generelle påstander, slik Kleveland gjør når hun fastslår at: «Kjøtt er et produkt med mange negative konsekvenser for folkehelsen, miljøet og dyrene som inngår i det intensive landbruket». En ting er helt klart: Staten finansierer ikke MatPrat med en eneste krone. Omsetningsavgiften betales av bonden, kreves inn av slakteri/eggpakkeri og fordeles gjennom Omsetningsrådet. Midlene brukes bl.a. til effektiv regulering av markedet for ulike jordbruksprodukter til lavest mulig kostnad der opplysningskontorene har en viktig oppgave.

Kostrådet om kjøtt fra Helsedirektoratet er å velge magert kjøtt og magre kjøttprodukter, og å begrense mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt.

Fremmer norsk matproduksjon

MatPrat jobber for å fremme norsk matproduksjon og norske råvarer gjennom å formidle kunnskap og innsikt om matproduksjon, mat og forbruk, samt matglede. Og vi gjør dette med et bredt utvalg av råvarer, som kjøtt, fisk, grønnsaker, meieriprodukter, korn og frukt – og med utgangspunkt i myndighetenes kostråd. Dette kaller Kleveland «kjøttreklame». Men saken er at vi bidrar til å få gjennomført en landbrukspolitikk et flertall på Stortinget ønsker, at det produseres mest mulig norskprodusert mat basert mest mulig på norskproduserte råvarer.

Les også

Stopp kjøttbyråkratiet!

Les også

Vi representerer merkenøytral informasjon om melk og meieriprodukter

I den sammenheng er det viktig å kjenne til en del fakta rundt matproduksjon. F.eks. at utslippene fra norsk jordbruk utgjør 8,4 prosent av det totale norske klimagassutslipp, mot tilsvarende 14 prosent på global basis. Klimagassutslippet fra norsk jordbruk har faktisk gått ned med 5,4 prosent fra 1990 til 2016 (Kilde: FNs klimapanel, Synteserapport 2014 og SSB, des. 2017). Dette skyldes en rekke tiltak iverksatt i jordbruket – og flere er på vei.

Beste fall unyansert

Kleveland hevder videre at kjøtt har negative konsekvenser for helsen. Det er i beste fall en unyansert påstand. Ja, det er dokumentasjon på sammenhenger mellom høyt inntak av spesielt bearbeidet kjøtt og noe økt forekomst av tarmkreft. I kunnskapsgrunnlaget for kostrådene er det uttalt at rådet om rødt kjøtt og bearbeidet rødt kjøtt ikke er at inntaket skal være så lavt som mulig, men at det ikke bør overstige maksanbefalingen. Men kjøtt er en viktig bidragsyter til en rekke næringsstoffer i kostholdet, som bl.a. proteiner av høy kvalitet, samt jern og sink i en form som er lettere for kroppen å ta opp enn de samme næringsstoffene i vegetabilske matvarer. Kostrådet om kjøtt fra Helsedirektoratet er å velge magert kjøtt og magre kjøttprodukter, og å begrense mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. Videre uttaler Helsedirektoratet at et moderat inntak av magre kjøttprodukter med fordel kan inngå i kostholdet.

Å jobbe for best mulig dyrevelferd, er viktig for landbruket og oss.

Vi er helt enige med Dyrevernalliansen i at god dyrevelferd er svært viktig. Den kan alltids bli bedre, men er ifølge Mattilsynet god. I sin rapport: Mattilsynets arbeid med dyrevelferd – årsrapport 2016, som er den sist utgitte, skriver tilsynet følgende: «Alvorlig vanskjøtsel av dyr ble oppdaget i 42 dyrehold (0,44 prosent). Selv om hvert tilfelle er ett for mye, mener vi tallet er lavt sett opp mot det totale antallet dyrehold.» Totalt ble det ført tilsyn med 9439 besetninger. Så det å generelt påstå at det norske kjøttforbruket medfører lidelse for dyrene, er det vanskelig å finne faktabelegg for.

Strengt regelverk

Land som Norge og Sverige har noen av de strengeste regelverk for hold av dyr, og dyrevelferd står sentralt i dette. Men vi arbeider sammen med landbrukets organisasjoner og aktører, som Animalia, for at vi skal bli enda bedre på dyrevelferd.

Til slutt: Kleveland og Dyrevernalliansen er hjertelig velkommen til oss for en prat, for å dele sine meninger og synspunkter – vi er alltid åpne for faktabaserte råd og innspill. Å jobbe for best mulig dyrevelferd, er viktig for landbruket og oss.

Les også

  1. «Se opp for kjøttlobbyistene!»

  2. Kjøttforbruket vokser tross fromme klimatanker

Publisert:
  1. Debatt
  2. Kjøtt
  3. Dyrevernalliansen
  4. Landbruk
  5. Mattilsynet

Mest lest akkurat nå

  1. Grønt nivå i skoler og barne­hager i Stav­anger og Sandnes

  2. Avviser at kroppsbyggere er mer skeptiske til vaksinen: – Det er heller motsatt

  3. - Den mest kunn­skaps­rike vi kjente

  4. Kraftig økning: 754 nye smittede på Nord-Jæren

  5. Mann siktet for drapsforsøk etter knivstikking på Tasta

  6. Hvilket land har klart seg best gjen­nom pan­demien? Norge, Sverige eller Dan­mark?