Fra retting til læring

DEBATT: Læreren skal i hovedsak være en trener og ikke en dommer.

Publisert: Publisert:

«Forskning viser entydig at tradisjonelle prøver med retting og karakterer, ikke er en effektiv og god måte å skape økt læring på», skriver Svein Gunnar Wikene. Foto: Scanpix, illustrasjonsbilde

Debattinnlegg

  • Leif Gunnar Wikene
    Tidligere rektor i videregående skole
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

De siste ukene har det vært flere interessante innlegg om anonym retting av prøvebesvarelser i skolen – alle med noen gode poeng. Jeg sitter likevel igjen med et inntrykk av at her må det være flere skoler som nok har sovet litt i timen. Kravet fra elever om anonym retting kan også være et symptom på dette.

Begrepet «retting» handler tradisjonelt om vurdering med rødt blekk av hva eleven har lært/reprodusert og i de fleste tilfellene med en karakter som skal vise graden av dette. At denne vurderingspraksisen fortsatt er så toneangivende underveis i
skoleåret, selv etter at begrepet «vurdering for læring» ble forskriftsfestet og satt på dagsorden i 2009, er både uventet og bekymringsfull. Unødvendig mange vurderingssituasjoner dokumenteres tydeligvis i dag med karakter.

Skoler som har tatt begrepet vurdering for læring på alvor, rapporterer om svært
positive forandringer når det gjelder motivasjon, mening, mestring og ikke minst mindre stress.

Faglig vurdering gjennom skoleåret skal ifølge forskriften i hovedsak være
læringsfremmende og den viktigste måten å tilpasse opplæringen til den enkelte elev på. Ingrediensene skal være veiledning, elevens egenvurdering, hverandrevurdering og refleksjon med hovedvekt på fremovermeldinger.

Informative tilbakemeldinger

Forskning viser entydig at tradisjonelle prøver med retting og karakterer, ikke er en
effektiv og god måte å skape økt læring på. Gode autentiske og informative
tilbakemeldinger gjennom dialog uten karakterer og symboler, gir definitivt den
største økningen i læringsutbytte. Karakterer er heller ikke et middel til motivasjon og et nøyaktig måleinstrument, slik det ofte blir hevdet. Dersom all faglig veiledning og vurdering blir relatert til karakterer, får opplæringen lett et preg av å være instrumentell ved at det i hovedsak handler om å undervise for neste prøve – «teach for the test».

Ifølge forskriften skal ikke standpunktkarakterer fastsettes som et gjennomsnitt av
tellende prøvekarakterer eller andre underveisvurderinger gjennom året. Det er
elevens kompetanse i tråd med avtalte kriterier og kjennetegn ved slutten av
opplæringen som skal legges til grunn for fastsettelsen av denne og da gjerne med
utgangspunkt i en prosess, eks. mappevurdering, ulike læringsoppdrag og
arbeidskrav, e.l. Både elever og foresatte skal være informert om at disse
vurderinger underveis inkl. halvårsvurderingen ikke nødvendigvis har noen betydning for standpunktvurderingen. Det vil imidlertid ikke bli lett å få fjernet denne gamle gjennomsnittstenkningen dersom de fleste vurderingssituasjonene underveis i skoleåret fortsatt dokumenteres med karakterer.

Trener ikke dommer

I hele underveisvurderingsperioden er hovedpoenget at vurderingen ikke skal være stigmatiserende. Læreren skal i hovedsak være en trener og en ikke dommer.
Elevene skal fokusere på egen mestring og vurderes på egne prestasjoner og egen
personlige fremgang. Prøving og feiling gjennom året skal ikke påvirke den faglige
sluttvurderingen. Man konkurrerer mot seg selv. Eleven skal oppleve mestring og
fremgang ut fra egne forutsetninger – ikke å bli sammenlignet med medelever eller en resultatnorm. Vurderingsarbeidet vil på denne måten bli flyttet nærmere eleven – ofte fra lærerens skrivebord til elevens pult.

Skoler som har tatt begrepet vurdering for læring på alvor, rapporterer om svært
positive forandringer når det gjelder motivasjon, mening, mestring og ikke minst mindre stress. Her noen uttalelser fra lærere som har valgt å ikke bruke karakterer
eller poeng i vurderingen det første skolehalvåret: «Elevene har et helt annet fokus på tilbakemeldinger/veiledninger jeg gir underveis nå.» «Jeg syns ordningen gir stor vekt på faglig læring, lite vekt på karakterjag, mindre stress hos elevene.» «Ikke karaktermas, har mer fokus på læring, fått fokus på og god trening i
egenvurdering/refleksjon.»

Elevene kan stresse ned

Målet er at elever og lærere sammen utvikler et språk om læring og forståelige
kjennetegn på kompetanse på ulike nivå – uten alltid å henvise til en karakter eller
poeng. Dette er et flott utgangspunkt for at elevene kan stresse ned, reflektere over
eget arbeid og ikke minst kunne få presis veiledning av lærer om hva den enkelte må utvikle og gjøre for å kunne oppnå ønskede fremskritt. Et krav om anonym retting vil i en slik sammenheng heldigvis falle på sin egen urimelighet.

Publisert:

Les også

  1. Hanne Randulff Stein: Innfør anonym retting av prøver

  2. Ragnhild Fiskå Voll: Upresist om anonym retting av Unge Høyre

  3. Cille Ihle og Hilde Hesby: Anonym retting går ikke i elevens favør

  4. Dag Mossige: Vis tillit til læreren – ikke til anonym retting!

  5. Retting er mye mer enn et tall, Høyre

  6. Karakterer, navn og svak forskning

  7. Kristoffer Sivertsen: Sett elevene først, Mossige!

  8. Navnet påvirker karakterene

  1. Debatt
  2. Skole og utdanning
  3. Lærere
  4. Undervisning
  5. Skole