Vikingtiden og slaget i Hafrsfjord – uten betydning for Norge?

Debatt: I Aftenbladet 1.12. er ikke Håkan Petersson beskjeden i sin påstand om at slaget i Hafrsfjord, er av liten betydning i historien, «formulert rundt nasjonalromantiske idealer».

– Det er underlig at Petersson i 2018 påstår at resultatene av arkeologiske undersøkelser må foretrekkes fremfor «anekdoter og myteomspunne sagaer». Her uttrykker han et forlengst utdatert fagsyn, skriver Torgrim Titlestad. Foto: Pål Christensen

Debattinnlegg

  • Torgrim Titlestad
    Torgrim Titlestad
    Professor dr.philos, leder for Saga Heritage Foundation
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Da jeg begynte mitt arbeid like etter år 2000 med å få undersøkt sjøbunnen i Hafrsfjord for å finne eventuelle materielle spor etter et sjøslag på slutten av 800-tallet, ble jeg møtt med en avvisende
holdning fra ledende arkeologer ved Arkeologisk museum i Stavanger (AM). De begrunnet sitt standpunkt ved å påstå at man ikke kunne iverksette arkeologiske undersøkelser i Hafrsfjord basert på sagamateriale. De mente at det var å anse som en slags romaner. Dernest fikk jeg Norges sjøkartverk til å bruke Hafrsfjord i sin utvikling av ny teknologi i 2005.

Felles, faglig erkjennelse

Omsider snudde den negative holdningen ved museet til at AM gikk i bresjen for å arrangere et stort seminar med internasjonal deltagelse, behørig dokumentert i AMs publikasjoner. En felles, faglig erkjennelse ble at en undersøkelse av Hafrsfjord var viktig for å bidra til avklaring av oppkomsten av Norge som et eget rike i Europa. Det er selvsagt viktig for alle nasjoner å kjenne til omstendighetene om deres fremvekst, så også for nordmenn.

For tiden pågår det en spennende teknologisk leting etter spor etter slaget i Hafrsfjord.

Avslører manglende kjennskap

Så kommer arkeologen Håkan Petersson med sin kronikk. Han avslører sin manglende kjennskap til denne viktige begivenheten i Norges politiske historie. Han er ikke beskjeden i sin påstand om at dette slaget, kalt slaget i Hafrsfjord, er av liten betydning i historien, «formulert rundt nasjonalromantiske idealer». Kanskje Petersson kan redegjøre for hvilke forskningsmessig bakgrunn han har for sin antagelse, siden han lener seg til sin PH.d-tittel? Hva går disse «nasjonalromantiske» formuleringene ut på? Han omtaler dessuten vikingtidens periode på ca. 250 år som en «kort epoke». En merkelig påstand: I Norges historie fra etableringen av det norske enekongedømmet rundt 900-tallet må man ha en egenartet definisjon av periodisering, hvis man skal kalle vikingtiden en kort periode. Likeledes faller det underlig at han i 2018 påstår at resultatene av arkeologiske undersøkelser må foretrekkes fremfor «anekdoter og myteomspunne sagaer». Her uttrykker Pettersson et forlengst utdatert fagsyn: For det første: Skal vi finne ut av den faktiske historien i Norge trenger vi tverrfaglig forskning av både arkeologi, sagaer og annet materiale. For det andre: Er Pettersson f.eks. ikke oppmerksom på at skaldekvadet fra Hafrsfjord sannsynligvis er et immaterielt funn på ca. 1150 år?

Funnet sin tro

Det er tydelig at han har funnet sin tro og hører til dem som mener at slaget i Hafrsfjord kun handler om et lite vestlandsrike. Er han ikke klar over at det finnes andre synspunkt enn hans eget på feltet?

Så kommer han med sin konklusjon: «Vi bør derfor styre unna den tradisjonelle nasjonalromantiske og glorifiserende fortellingen av vikingtiden.»

Taler han da om moderne historieforskning eller nasjonsbyggingen i Norge på 1800-tallet? Jeg kan anbefale ham et par av mine egne forskningsbaserte bøker på dette fagfeltet, Norge i vikingtid (2011 – utvidet utg. på engelsk 2018), og Slaget i Hafrsfjord (2017), bøker han tydeligvis ikke har lest. Da ville han ha visst at man ikke kan avfeie sagaene slik han gjør . Her anbefales Sigvald Grøsfjelds omfattende verk om sagakritikkens historie (Stavanger 2017). Det forundrer meg også at han f.eks. ikke viser kjennskap til arkeologene Arnfrid Opedals og Endre Elvestads rapport om Hafrsfjord-prosjektet i Haug og Heidni, AM 2014.

Spennende leting

For tiden pågår det en spennende teknologisk leting etter spor etter slaget i Hafrsfjord. På nyåret 2019 arrangerer stiftelsen Saga Heritage Foundation et større offentlig seminar om Slaget i Hafrsfjord. Petersson inviteres hermed. Kom gjerne innom og ta en kopp kaffe og prat i våre lokaler i Hillevågsveien 14.

Les også

Håkan Petersson 1.12.: Vikingtiden er oppskrytt, formidlingen av høvdinger, slag og havreiser må vike for kunnskap


Les også

Stavanger kan få et vikingsenter allerede neste år

Les også

Vil ha vikingsenter i Møllebukta

Les også

Krever vikingskatten fra Gausel hjem fra Bergen


Les også

  1. Museumsledere: «Samarbeid og felles formidling av vikingtiden»

  2. – Hva med Eirik Raude og Leiv Eiriksson?

  3. Arkeologer fant ukjent kongsgård. Nå må historien kanskje skrives om

  4. Her fant de verdens eldste tegning. Den er 73.000 år gammel

Publisert:
  1. Debatt
  2. Hafrsfjord
  3. Arkeologisk museum
  4. Saga
  5. Norge

Mest lest akkurat nå

  1. Flere forlater vaksinelokalet når de får vite at de skal få Moderna. Kommunen må også avbestille vaksiner

  2. Skuffet Lotte Miller: – Trist, men jeg får ta revansj en annen gang

  3. Ropstad bekymret over porno-trend

  4. Dette skjer i OL tirsdag 27. juli

  5. Simen endelig i mål etter å ha løpt Norge på langs

  6. Farevarsel om styrtregn i Rogaland