Historikermiljøet er sterkt involvert i vikingtiden

DEBATT: Arkeologene har ikke monopol på å formidle vikingtidens historie.

Publisert: Publisert:

«De fleste som har gått i bresjen for å få etablert et nytt vikingtidssenter i Stavanger-regionen, ønsker at dette skal fokusere på en tverrfaglig fremstilling av regionens særegne posisjon i vikingtiden», skriver Sigvald Grøsfjeld. Her fra viking-utstillingen «Utferd – mot vest i vikingtid» ved Arkeologisk museum. Foto: Hanne Marie Lenth Solbø

Debattinnlegg

  • Sigvald Grøsfjeld
    Hafrsfjord, cand.philol.
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

I en kronikk i Aftenbladet 1.12. støtter avdelingsleder ved Arkeologisk museum i Stavanger (AM), Håkan Petersson, de lokale bestrebelsene for å få etablert et vikingtidssenter i Stavanger-regionen.

Han har imidlertid sine egne faglig, fargede synspunkter på hva slags historie som bør formidles i et slikt senter, og tar dessuten til orde for at det er hans fagfelt, arkeologien, som skal ligge til grunn for formidlingen, som ifølge ham må «utgå fra de faktiske gjenstandene og resultatene fra arkeologiske undersøkelser fremfor anekdoter og myteomspunne sagaer».

Tverrfaglig innsats

Det synes å ha gått den godeste Petersson hus forbi at den pågående innsatsen for å få etablert et lokalt vikingtidssenter i vår region, er av høyst tverrfaglig karakter, der ikke minst deler av det lokale historikermiljøet har vært og er sterkt involvert. Årsaken er at vikingtiden, som i skandinavisk
sammenheng utgjør overgangen mellom forhistorisk og historisk tid, av opplagte grunner også hører historiefaget til. For selv om man skulle se bort fra sagaene, finnes det fortsatt adskillig annet skriftlig kildemateriale som vedrører den aktuelle periodens historie.

Les også

Vikingtiden og slaget i Hafrsfjord – uten betydning for Norge?

Les også

Vikingtiden er oppskrytt, formidlingen av høvdinger, slag og havreiser må vike for kunnskap

Først og fremst mer eller mindre samtidige skaldekvad som er bevart som sitater i sagamaterialet, men også samtidige skriftlige kilder fra deler av Europa som var i nær kontakt med vikingene, eksempelvis frankiske, irske og engelske annaler og f.eks. Ottar av Hålogalands beretning som ble nedtegnet ved Alfred den stores hoff i siste tredjedel av 800-tallet.

Ikke bare arkeologiske funn

Arkeologien har likeledes heller ikke monopol på periodisering av historiske epoker. Selv om det vi kaller vikingtiden er en kort periode i et arkeologisk perspektiv, er det en periode av betydelig varighet sett fra et historiefaglig synspunkt. Den opplagte konklusjonen er derfor at både forskningen og formidlingen på dette feltet må være av tverrfaglig karakter og tuftet på et bredt spekter av kilder og innfallsvinkler, ikke bare arkeologiske funn.

Skulle et nytt vikingtidssenter, slik det nå ser ut, bli lokalisert i Møllebukta eller et annet sted ved Hafrsfjord, er det dessuten liten grunn til å legge hovedvekt på vanlige folks dagligliv i Rogaland i vikingtiden. Slikt kan AM bedre formidle i sitt eget nybygg og ved Jernaldergården på Ullandhaug.
Turister som kommer til et kjent slagsted, er normalt primært interessert i å lære mer om slaget og omstendighetene rundt det. Da jeg selv for en del år siden under et besøk i Belgia, besøkte slagstedet ved Waterloo var det således for å lære mer om slaget, ikke for å studere vanlige folks hverdagsliv i den aktuelle regionen på Napoleons tid.

Rikholdig vikingtidshistorie

Det er også på sin plass å minne om at de fleste som har gått i bresjen for å få etablert et nytt vikingtidssenter i Stavanger-regionen, ønsker at dette skal fokusere på en tverrfaglig fremstilling av regionens særegne posisjon i vikingtiden. I så måte er det nok å ta fatt i, både ad arkeologisk vei og
gjennom bruk av andre kilder. Vi har funnene i Gauseldronningens grav som gir en pekepinn om nære forbindelser mellom det lokale aristokratiet og de norske vikingkongene i Dublin fra 850-tallet av, i siste tredjedel av 800-tallet har vi Hafrsfjord-slaget og riksgrunnleggelsen, i siste del av 900-årene har vi Torvald Osvaldsson og sønnen Eirik Raude som måtte forlate sine hjemtrakter på Jæren og dro til Island. Eirik innledet senere den norrøne bosettingen av Grønland, og var far til Leiv Eiriksson som
innledet den norrøne oppdagelsen av Nord-Amerika. Og mot slutten av vikingtiden har vi den mektige rygekongen Erling Skjalgsson på Sola. Alt dette utgjør et solid grunnlag som historisk bakteppe for et lokalt vikingtidssenter med bred folkelig appell, men det forutsetter tverrfaglig samarbeid.

Les også

Stavanger kan få et vikingsenter allerede neste år

Les også

Vil ha vikingsenter i Møllebukta

Les også

Krever vikingskatten fra Gausel hjem fra Bergen


Publisert:

Les også

  1. Museumsledere: «Samarbeid og felles formidling av vikingtiden»

  2. – Hva med Eirik Raude og Leiv Eiriksson?

  3. Arkeologer fant ukjent kongsgård. Nå må historien kanskje skrives om

  4. Her fant de verdens eldste tegning. Den er 73.000 år gammel

Mest lest akkurat nå

  1. Avslo det beste tilbudet hun hadde sett på grunn av treneren

  2. Sameie i Sandnes tilkjent nær 6 millioner etter mangler ved boligprosjekt

  3. Stjernespillerne tok ansvar da Oilers endelig vant igjen

  4. 150.000 i gebyr for ulovlige boliger

  5. Vedtok forlik om turstien i Gauselvågen

  6. Gratis skolefrokost fører til at færre kjøper halvt horn med piffi

  1. Debatt
  2. Arkeologi
  3. Arkeologisk museum