Sokkelen den beste «treningsarena» for framtidens teknologisamfunn

KRONIKK: Norsk olje- og gassindustri kan bli Norges «innovasjonsmotor» gjennom utvikling av kompetanse og teknologi. Fikser vi olje og gass, fikser vi andre sektorer også.

Publisert: Publisert:

Utdanninger innen petroleumsfagene − som for få søker seg til − utdanner de neste generasjoner av ingeniører som skal utvikle nødvendig teknologi og kompetanse innen automasjon, autonomi og kunstig intelligens − som også vil være avgjørende for også andre sektorer. Foto: Rune Vandvik

Debattinnlegg

Arild N. Nystad
Dr.techn., rådgiver i olje- og gasstrategi ved NTNU, tidligere ressursdirektør i Oljedirektoratet

Olje- og gassressurser som kan utvinnes på norsk kontinentalsokkel, er totalt estimert til ca 100 milliarder fat oljeekvivalenter, etter Oljedirektoratets (OD) beregninger. Etter 50 års virksomhet sier OD at vi har produsert ca 45 prosent av petroleumsressursene. Det gjenstår da ca 55 milliarder fat oljeekvivalenter.

Men OD sier også at det er 10 prosent sannsynlighet for at det er minst ca. 70 milliarder fat oljeekvivalenter som gjenstår. Dette er en opsjon vi bør ta med i planleggingen, på samme måte som myndighetene i sin tid sikret opsjonen for Troll-olje.

Les også

Oljedirektoratet mener leting er lønnsomt: «40 Johan Castberg-felt igjen å finne».

Ny teknologi må til

Hvordan sikrer vi forvaltning av de resterende petroleumsressursene? Selv ved en overgang til nullutslipp-samfunnet uten forbruk av hydrokarboner, forventes olje og gass i svært mange år framover å være en hovedkilde til energi for å ivareta energietterspørsel i voksende økonomier i India, Kina og Afrika og i OECD-landene. Etterspørselen etter hydrokarboner i verden reduseres ikke ved at Norge stopper produksjonen på norsk kontinentalsokkel. Vårt bidrag bør være å levere ressurser med relativt sett minst CO²-avtrykk.

De resterende olje- og gassressursene på norsk sokkel er av en helt annen vanskelighetsgrad enn tidligere. Ressursene i hvert funn er vesentlig mindre (ned til én hundredel), mer komplekse og vanskeligere å finne. Dette betyr at kompetanse og teknologi kommer til å spille en mye større rolle framover dersom vi skal klare å utvinne disse ressursene sikkert, økonomisk og med minst mulig CO²-fotavtrykk.

Stor overføringsverdi

Norsk olje- og gassindustri framover kan bli Norges «innovasjonsmotor» gjennom utvikling av kompetanse og teknologi som kan brukes innen mange andre sektorer i samfunnet, samtidig med sikring av olje- og gassvirksomheten. Olje- og gass-industrien har prosjektene hvor ny teknologi og kompetanse trengs, og den disponerer ressursene for å utvikle dem.

Fikser vi olje og gass, fikser vi andre sektorer også. Dersom vi skal bli verdensledende innen bruk av digitale løsninger med automasjon, autonomi, kunstig intelligens og maskinlæring, må vi ha gode, utfordrende og komplekse oppgaver å jobbe med. Olje- og gassindustrien har dette i alle sine prosjekter. Digitalisering er også nøkkelen til økonomisk lønnsomhet på norsk sokkel.

Vi snakker om digitalisering og automasjon for komplekse systemer på dypt vann (kanskje 1000 m eller mer) hvor olje- og gassreservoarene befinner seg videre ca. 3 km nede i undergrunnen og dekker meget store arealer. Ressursene skal knyttes til anleggene på havets bunn eller til plattformer ved mange brønner for produksjon eller injeksjon. Dette totale systemet kan vi automatisere og støtte med avanserte algoritmer og digitale løsninger for å sikre god drift, høy sikkerhet og lavt CO²-avtrykk.

Digitale løsninger vil kreve helt unik kompetanse, teknologi-utvikling og innovasjon som er i klasse med utfordringene innen romfart, medisin, flyindustri og autonome biler. En må kople mange forskjellige fagområder sammen med petroleumsfagene for å løse dette. Dersom en jobber med slik teknologiutvikling innen olje og gass, vil en posisjonere seg for å kunne bruke dette i andre industrier. Det finnes ikke en bedre «treningsarena» i Norge for utvikling av digitalisering enn vår egen olje- og gassvirksomhet. Videre åpner det for internasjonalt samarbeid.


Les også

Oljetopp vil ha moderate lønnsoppgjør for å unngå ny utgiftsgalopp

Les også

Bompenger inn i lønnskampen


For få søkere

Norge er i ferd med å få kompetansemangel på nye ingeniører innen de klassiske petroleumsfagene geologi, seismikk, boring og brønn, reservoarteknologi og produksjon. Dette skjer samtidig som den eldre og erfarne generasjonen går over til pensjonstilværelsen. Universitetene har hatt underskudd på søkere de siste fire årene. Allerede nå vil denne nedgangen i antall søkere føre til stor mangel på nyutdannede petroleumsingeniører framover. Dette kan gå på bekostning av verdiene og sikkerheten på sokkelen.

NTNU etablerer i samarbeid med oljeindustrien i disse dager 40 doktorgrad-stillinger (PhD) for innovasjon av digitale løsninger for olje og gass med integrasjon av petroleumsfag, automasjon, autonomi, IT og cyber-security for å løse de nye kompliserte oppgavene. 15–20 professorer og over 200 masterstudenter fra mange forskjellige institutter knyttes til dette innovasjonsmiljøet og de neste tre–fire årene. Målet er innovasjon for nye løsninger og utdanning av neste generasjon digitale petroleumsingeniører.

Dersom vi skal sikre utvinning av olje- og gassressursene på en forsvarlig, sikker og miljømessig akseptabel måte, krever dette prioritering av olje- og gassektoren innen forskning, utdanning og i samfunnet.

Les også

Sevland/Meland, ONS: «Nye aktører på norsk sokkel gir oss nye muligheter»

Les også

Hilde Øvrebekk Lewis: «Hva om alt plutselig endrer seg?»

Les også

Oljedirektøren fikk ONS' ærespris

Les også

Ti eksperter oppfordrer til kutt i norsk oljeeksport


Les også

Bård Vegar Solhjell, WWF: «Oljeparadokset − frå økonomisk velstand til risiko for landet»

Les også

Oljeminister Terje Søviknes: «Norsk olje- og gass er lønnsomt, Solhjell!»


Publisert: