Mange opplever store smerter og lidelser i terminalfasen

DEBATT: Det er rimelig å anta et tydelig lovverk som vil tillate uhelbredelig lidende syke å dø med verdighet, vil gjøre mer godt enn skade.

– En person kan neddopes helt til vedkommende ikke lenger kan føle. Men hva slags liv er det å konstant være avhengig av å dope ned hjernen for å ikke kjenne virkeligheten? spør Ole Peder Kjeldstadli.

Debattinnlegg

  • Ole Peder Kjeldstadli
    Ole Peder Kjeldstadli
    Styreleder, Foreningen Retten til en verdig død
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Nestleder i KrF og leder for Stortingets helse- og omsorgskomité Olaug Bollestad (Aftenbladet 6. 9.) og jeg er uenige om fasiten når det gjelder optimal pleie og omsorg i en terminalfase når lidelse ikke kan holdes i sjakk og det bare er en utvei: døden.

Misforstår

Bollestad misforstår Foreningen Retten til en verdig døds budskap når hun skriver: «Om samfunnets svar til alvorlig syke blir et tilbud om aktiv dødshjelp som erstatning for god omsorg, behandling og smertelindring når den trengs som mest, har vi sviktet fullstendig. Om et menneske får rett til aktiv dødshjelp, tvinges det frem en plikt hos et annet menneske til å ta liv.» Det siste først: Ingen trenger å få plikt til å delta ved dødshjelp. Jevnfør abortloven.

12 punkter

Hvordan vi tar vare på dem i samfunnet som trenger det mest, sier mye om hvilke verdier samfunnet bærer. Foreningen Retten til en verdig død er en del av det internasjonale nettverket Fellowship of Right to Die Societies. Over hele verden arbeider små og store grupper for å skape verdige forhold for døende med uutholdelige lidelser ved å påskynde utviklingen av lindrende behandling – men også ved å kjempe for den enkelte pasients rett å bli hørt når «nok er nok».
Vi må primært sørge for at pasienter og pårørende får tid og tilstedeværelse av helsepersonell i en sårbar tid – og at smertelindringen er drøftet og iverksatt basert på gode retningslinjer og etter samtale med de involverte. Bollestad synes å overse at døden er løsningen, og at med dagens ordning påføres mange store smerter og lidelser i terminalfasen. Nasjonalt formidlingssenter i geriatri har satt opp 12 punkter som de kaller «Prinsipper for en verdig død». Blant disse finner vi det å ha valgmuligheter og selv kunne bestemme hvor og når døden skal finne sted, samt kunne komme med ønsker som en vet vil bli respektert. Smertelindring er også et viktig punkt.

Internasjonalt finnes det en rekke vurderingsverktøy som skal hjelpe til med å gi god palliativ omsorg både fysisk og psykisk. Men i den praktiske hverdagen har imidlertid pleiepersonalet problemer med å snakke om livets slutt. Dette kommer blant annet frem i en undersøkelse i regi av kommunesektorens organisasjon. I undersøkelsen «En naturlig avslutning på livet» ble pleiere intervjuet om sykehjemsbeboernes siste tre døgn. Undersøkelsen viser at det blir snakket svært lite om døden, og i rundt 20 prosent av tilfellene skjønte ikke personalet at pasienten var døende. I ti prosent av dødsfallene skjønte personalet dette først den samme dagen døden inntrådte.

Ikke et alternativ

Som motstandere av aktiv dødshjelp flest mener Bollestad at smertelindring er et alternativ til aktiv dødshjelp. Det er det ikke. En person kan neddopes helt til vedkommende ikke lenger kan føle. Men hva slags liv er det å konstant være avhengig av å dope ned hjernen for å ikke kjenne virkeligheten? Hva slags liv er det å ikke lenger kunne styre sin egen kropp? Hva slags liv er det å ikke lenger kunne vise følelser til dem du elsker?

Bollestad bruker skråplanargumentet for å skremme med å si at aktiv dødshjelp vil være ensbetydende med sosial katastrofe, fordi det ikke vil være mulig å kontrollere utøvelsen gjennom lovgivning.

Den kanadiske jussprofessoren Hilary Young er innforstått med at motstanderne av dødshjelp hevder at legalisering av dødshjelp vil være det første trinnet ut på et skråplan som vil ende med at leger vil legge press på eldre syke personer slik at de blir gitt dødshjelp for å frigjøre en sykeseng, ja leger kan til og med drepe pasienter uten deres samtykke.

Ikke gått i oppfyllelse

Hennes studier viser imidlertid at skråplanargumentet ikke har gått i oppfyllelse verken i Nederland eller i Oregon etter at lovene der legaliserte assistert suicid henholdsvis i 2001 og 1997 selv om nye pasientgrupper kan få hjelp til å dø.

Det er rimelig å anta et tydelig lovverk som vil tillate uhelbredelig lidende syke å dø med verdighet, vil gjøre mer godt enn skade. Det er helt klart at norsk lovgivning om dødshjelp må inneholde paragrafer som sikrer mot misbruk av ordningen. Dette må lovgiverne ta særlig hensyn til.

Les også

  1. Dødshjelp er ikke svaret

  2. Vi gir livshjelp, ikke dødshjelp!

  3. Retten til en tålbar død

  4. Ja til utredning av legeassistert selvmord

  5. Grønn naivitet om aktiv dødshjelp

  6. Nedlatende om aktiv dødshjelp

  7. KrFU: Menneskeverdet er uendelig, aktiv dødshjelp er aldri løsningen

  8. Aktiv dødshjelp blir i økende grad akseptert

  9. «Vi trenger mer fakta på bordet»

Publisert:
  1. Debatt
  2. Aktiv dødshjelp
  3. Olaug Bollestad

Mest lest akkurat nå

  1. Heteste kandidat til å bli sjefredaktør i Aftenbladet

  2. Birgitte-saken: Politiet ble ikke ferdig med avhøret av draps­siktede

  3. Knuste rute hos gullsmed i Stavanger

  4. Studio A: Avslører Berisha-nyhet på direkten

  5. Trafikkuhell førte til kø i Kvernevik

  6. Tiltalte ville kjøpe konen sin tilbake