Kan vi skape et nytt «Lykkeland»?

DEBATT: Vi kommer ikke til å oppleve et nytt oljeeventyr, men hvis vi er fremtidsrettet kan vi skape et nytt og fossilfritt lykkeland.

Publisert: Publisert:

«Oljå er den store elefanten i rommet når Norges ansvar for klimaendringene diskuteres. Innerst inne er vi kanskje enige om at vi ikke kan fortsette som før? Slik seilskutetiden kom og gikk, må vi kanskje innse at også oljetiden er over?» spør Ingvild Sørensen. Her Per Kjerstad og Pia Tjelta under innspillingen. Foto: NTB Scanpix

Debattinnlegg

  • Ingvild Sørensen
    Listekandidat, MDG Stavanger
  1. Leserne mener
Denne artikkelen er over ett år gammel

I disse dager ruller den storslåtte NRK-dramaserien «Lykkeland» over norske skjermer. Serien tar for seg oljeeventyrets første dager. Norge gikk på få år fra å være et ubetydelig land i Europas utkant til å bli et av verdens rikeste land. Stavanger gikk fra å være en fattig, liten bedehusby i utkanten til å bli byen som selvsikkert klappet seg på skulderen som ansvarlig for norsk velstand. Selv om Norge allerede hadde et utbygd velferdssystem da oljeeventyret startet, bidro oljeressursene til mer å rutte med. Det skal vi være takknemlige for.

Les også

«Lykkeland» må være tidenes aller beste norske tv-serie

Festen er over

Man kan kanskje kalle slutten av 60- og begynnelsen av 70-tallet for et «lykkeland». Oljeeventyret sto i full blomst. Landet boblet over av fremtidstro og begeistring for det som skulle komme. I dag er det imidlertid andre tider. FNs Klimapanel har gitt oss 12 år til å kutte bruken av olje dramatisk over hele verden. Klimaendringene ødelegger hele livsgrunnlaget vårt. Oljå er den store elefanten i rommet når Norges ansvar for klimaendringene diskuteres. Innerst inne er vi kanskje enige om at vi ikke kan fortsette som før? Slik seilskutetiden kom og gikk, må vi kanskje innse at også oljetiden er over?

Festen er over, men det er kanskje litt kake igjen, likevel? Kan vi starte på et fornybareventyr som skaper det samme engasjementet som oljå sto for på 70-tallet? Kan Norge og Stavanger vise vei?

Gode muligheter for omstilling

Norge ligger langt bak i det grønne skiftet. Vi kan bli mye bedre! Vi har infrastruktur, teknologisk ekspertise og naturforekomster, samt en høyt utdannet befolkning med gode muligheter til omstilling, og vi har pengene. Kompetansen offshorebransjen besitter kan omformes til å bli kunnskap man kan bruke i fornybarbransjen eller i andre bransjer. Norge har et hav av muligheter, og livet etter oljå kan bli en fest hvis vi griper mulighetene som ligger her nå. Vi kan bli en pilotnasjon i havbruk, av dyrking av alger til fôr og energi. Norge kan gå foran og bli ledende i produksjon og montering av havvindmøller. Statlig eide Equinor satser stort på havvind – i Skottland, med skotske arbeidere. Det på tide at den grønne verdiskapingen skjer her i Stavanger.

Equinor og andre giganter satser på fossilfrie energiformer. Andre land vedtar at de skal slutte å investere i olje. Teknologiutviklingen skjer lynraskt. Press fra miljøbevegelsen eller ei – oljeindustrien kommer til å forsvinne før eller siden. La oss ta grep før markedet tvinger oss til å endre kurs – med massearbeidsledighet som resultat. La oss sikre velferdssamfunnet ved å snu i tide.

Fornybararbeidsplasser i Norge

Politiske virkemidler for å oppnå flere grønne arbeidsplasser kan blant annet være å gi statlige subsidier og skattefradrag, slik oljeindustrien i alle år har fått, til næringer som investerer i grønn teknologi. Vi må gjennomføre en storstilt satsning på å utvikle ny, fornybar energiproduksjon som havvind, biogass, solenergi, bølgekraft og geotermisk energi. Vi har statseide energibedrifter som må gå foran. Og vi må sørge for at fornybararbeidsplassene forblir i Norge.

Slutten på oljeeventyret er ikke slutten på velferd og gode liv. En satsing på ny teknologi er tvert imot å sikre velferdsstaten.

Publisert: