En stemme for framtidas matproduksjon

DEBATT: 11. september tar du valget om hvordan maten din skal produseres i framtida.

Denne artikkelen er over fem år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Hva vi greier å høste av jorda, handler om kunnskap, biologiske prosesser, vær og klima. Men det handler også om politiske valg og prioriteringer. Hvilken mat vi produserer og hvor og hvordan vi gjør det, avhenger av dem som legger de politiske føringene. Matproduksjon krever langsiktige og forutsigbare rammevilkår. Det er like viktig for oss som lever av å lage maten, som det er for dem som skal spise den.

Store skillelinjer

Det er ikke likegyldig for maten din hvem som bestemmer her i landet, og det er store skillelinjer mellom partienes landbrukspolitikk. Skal vi ha et landbruk i hele landet, eller skal vi prioritere de gårdene som ligger i sentrale strøk? Skal vi produsere mat på små, mellomstore og store gårdsbruk, eller skal vi ha bare store gårder?

Skal vi produsere trygg mat av høy kvalitet, eller skal vi produsere maten med lavest mulig kostnad? Skal vi ha et rikt utvalg av norske produkter i butikken, eller skal vi kunne kjøpe maten billigst mulig? Skal vi produsere mer av den maten vi har forutsetning for å produsere selv i Norge, eller skal vi åpne opp for økt import fra utlandet?

Dette er bare noen av spørsmålene som skiller de politiske partiene. Det er mange politiske virkemidler som ligger til grunn for det landbruket vi har i Norge i dag. Gjennom fire år med blå-blå regjering har flere av disse blitt utfordra. Eiendomsregelverket som sikrer at landbrukseiendommer blir eid og drevet av bonden, er uthula. Markedsordningene som sikrer bonden forutsigbarhet ved at han eller hun får levert råvaren sin til en tilnærma lik pris i hele landet, er flere ganger forsøkt svekka.

Svekka verdiskapinga

Importvernet skal utjevne kostnadsforskjellene mellom egen matproduksjon og produksjonen i de store eksportlandene. Denne våren ga regjeringa bort norske markedsandeler og svekka verdiskapinga i vår nasjonale matindustri, ved at EU fikk større tilgang til å eksportere varer til Norge. Det har også blitt gjennomført endringer som gjør det lettere å drive store enn små gårder, både gjennom at store gårdsbruk har fått større overføringer på bekostning av de små og at grensene for hvor mye en enkelt gård kan produsere, har blitt økt.

Vi trenger en landbrukspolitikk som tar vare på verdiene vi kan høste fra jorda. En landbrukspolitikk som prioriterer trygg mat av høy kvalitet, som legger til rette for at maten fortsatt kan produseres der jorda ligger, på gårdsbruk av ulik størrelse i hele landet. Hva du putter i stemmeurna 11. september har mye å si for hva du vil finne på matfatet ditt i framtida.