Stavanger kommune nedprioriterer voksne med psykisk utviklingshemming

KRONIKK: Etter flere års arbeid i Stavanger kommune har vi fått en tanke­vekker. Vi har jobbet tett på mennesker med funksjons­nedsettelser i både barne­hage, skole og bo­felles­skap for psykisk utviklings­hemmede.

Mennesker med psykisk utviklings­hemming trenger et menings­fullt tilbud også etter videre­gående skole, slik de har hatt helt fra barnehage­alder, skriver innsenderne.

Debattinnlegg

  • Hilde Fjeldstad
    Spesialpedagog og miljøterapeut
  • Jodit Bein
    Vernepleier og student i videreutdanning ved VID
Publisert: Publisert:

Stavanger kommune og styrende politikere har som mål å gi alle innbyggere et godt velferdstilbud. Tjenesteområdene oppvekst og utdanning og helse og velferd er de desidert største utgiftsområdene for kommunen. Nye barnehager og skoler bygges. Skoler rehabiliteres. Nye svømmehaller og idrettsanlegg har stått ferdige de senere år. Arbeiderpartiet ser behovet for to nye sykehjem innen 2030. Det planlegges ny skatehall og bydelshus i Hillevåg til 445 millioner kroner. Det bevilges store summer for at befolkningen skal ha et godt velferdstilbud. Stavanger kommune jobber for å skape gode oppvekst og levekår for alle innbyggere.

Vi tør påstå at én gruppe blir nedprioritert. Denne gruppen er de mest sårbare. Det er gruppen av voksne med psykisk utviklingshemming.

Brå slutt

Målet til Stavanger kommune er å tilby alle barn og unge et godt barnehage og skoletilbud, uansett funksjonsnivå. Det finnes mange tilrettelagte avdelinger for barn og unge med funksjonsnedsettelser. På flere videregående skoler finnes det avdelinger for tilrettelagt opplæring. Randaberg og Jåttå videregående skoler er blant disse.

For mange unge med psykisk utviklingshemning starter utfordringene den dagen de går ut av videregående skole. Etter videregående opplæring har ikke krav på et tilbud fra det offentlige i form av tilrettelagt arbeid, skole eller dagsentertilbud. Etter siste skoledagen går mange dessverre ut i intet.

Det er et faktum at Stavanger kommune i dag har for få dagsenterplasser. Mange unge med nedsatt funksjonsevner sitter hjemme uten verken dagsenterplass eller arbeid å gå til. Dette er spesielt trist for de unge. Vi er sikre på at mange savner det velfungerende tilbudet fra skolehverdagen. Vi antar at de aller fleste savner å oppleve mestring og å lære noe nytt ut fra deres forutsetninger. De savner nok fellesskapet og å bety noe for andre utenfor hjemmet. Det å ha noe å stå opp til og å komme seg ut av huset øker livskvaliteten.

Etter siste skoledag på videregående kom sommerferien. Ved skolestart i august kom ikke taxien og kjørte dem tilbake til skolen. For mange kan det være vanskelig å forstå at de «bare skal være hjemme». De har hatt et tilbud siden de gikk i barnehagen. Hvorfor skal det være slik at etter at denne gruppen fyller 18 år, mister de tilbudene som har vært viktige for dem?

For få plasser

Mange står på venteliste for å få dagsenterplass. De som bor i bofellesskap, blir ikke prioritert i denne køen. De som bor i foreldrehjemmet, blir prioritert når det ikke finnes nok plasser.

De fleste menneskene med psykisk utviklingshemning som har dagsentertilbud i Stavanger, går enten på Hillevåg arbeidsgård, bygget i 1906, eller i midlertidige lokaler på nedlagte Mosheim sykehjem. Byggene er lite egnet til formålet og tilfredsstiller ikke dagens byggeteknisk standard.

Det er gledelig at Stavanger kommune skal bygge nytt dagsenter ved Mosvatnet, som etter planen skal stå ferdig i 2024. Vi mener det er på høy tid og håper alle som har behov for det, vil få tilbud om en dagsenterplass.

Beboere i bofellesskap som ikke har et dagsentertilbud, får et aktivitetstilbud der de bor. Personalet skal legge til rette for at hver beboer får en meningsfull og aktiv hverdag. Brukermedvirkning skal være sentralt. Dette kan by på utfordringer når det gjelder både bemanning, ressurser og kompetanse i personalet.

I Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder for 2022–2025 står det: «Brukerne skal få støtte til å ha aktive og meningsfulle liv, slik at tjenestene bidrar til gode hverdagsliv. Tilstrekkelige og tilrettelagte arbeids- og aktivitetstilbud har avgjørende betydning for livskvaliteten.»

Dårlige bygninger

Dersom beboere skal ha et tilfredsstillende tilbud på boligen, bør byggene være bedre tilrettelagt. Vi tør påstå at en del eldre bofellesskap er i dårlig forfatning og ikke oppfyller dagens krav til standard og utforming. Flere mangler fellesareal der beboere kan treffes for sosialt samvær, aktiviteter og måltider.

Noen beboere har støttekontakter som tar dem med ut på tur og aktiviteter. Det er en god avveksling i hverdagen. Det er dessverre stor mangel på støttekontakter. Hva med å gjøre jobben mer attraktiv? Å øke timelønnen og bli mer fleksibel på antall timer hadde nok løst noe av mangelen.

Vi oppfordrer styrende politikere og staben i helse og velferd til å besøke noen av kommunens bofellesskap, treffe beboere og finne ut hvordan hverdagen er og hvilke behov de har. Vi oppfordrer dem også til komme på befaring og undersøke byggenes tilstand.

Barn og unges psykiske helse gis mye oppmerksomhet. Pandemien har gjort de sårbare enda mer utsatt. Mennesker med funksjonsnedsettelser har ofte utfordringer med å sette ord på følelser og behov. Hvem spør dem hvordan de har det? Har denne gruppens psykiske helse blitt kartlagt?

Etter vår mening har politikere og Stavanger kommune et ansvar for å ivareta denne gruppen på en bedre måte.

Publisert: