Nå må vi få et arkitekturopprør i Stavanger!

DEBATT: Ombyggingen av Stavanger svømmehall var en mulighet som endte som en arkitektonisk depresjon. Vi trenger en debatt om arkitektur i denne byen.

Mens svømmehallen var stengt for renovering og ombygging, drømte jeg om hvordan resultatet ville bli. Jeg så for meg at politikerne ville benytte anledningen til å gi byen er arkitektonisk gave.

Debattinnlegg

  • Federico Juarez Perales
    Stavanger-borger og Høyre politiker
Publisert: Publisert:

Arkitektur bør tas opp som en del av byutviklingen, på både godt og vondt. Spesielt når partiprogramsesongen er i gang i forbindelse med lokalvalget neste år.

I Norge har vi en tradisjon for arkitektonisk edruelighet, noe Stortinget er et tydelig eksempel på, men jeg mener at statlige og offentlige bygg også har flere andre funksjoner som går utover deres praktiske formål. Noen av disse funksjoner er av arkitektonisk art og handler om å inspirere innbyggerne ved å fungere som en påminnelse om verdiene, tradisjonene og ånden i det samfunnet de representerer.

Vi må lære av våre tidligere erfaringer som sa Stavanger svømmehall ble bygget om. Mens svømmehallen var stengt for renovering og ombygging, lot jeg fantasien fly om hvordan resultatet av den ombyggingen ville bli. Jeg så for meg at politikerne ville benytte anledningen til å be om å få bygge en arkitektonisk gave til Stavangers innbyggere.

Jeg hadde storslåtte drømmer

Jeg så for meg en inngang beskyttet av en statue av en stående Neptun med sin trefork midt i en fontene. Jeg så for meg at garderobene skulle ha gulv av marmor, og at veggene skulle vært malt med allegoriske veggmalerier som skildrer Leiv Eiriksson sine reiser og et veggmaleri i taket som skulle illustrere Åsgard. Ved kvinnegarderobe skulle det være et par statuer, den ene av Minerva og den andre av Frøya som en påminnelse om kvinnens intelligens og mot, mens i garderobe hos menn, ville det være en statue av Mars og en annen av Thor, som en påminnelse om virilitet og mannlig tapperhet. I tillegg ville disse statuene fungere som en påminnelse om forbindelsen mellom norrøne og vestlige mytologier. Noe å bli inspirert av før den rutinemessige svømmetreningen.

Jeg trodde også at vannet i bassengene ville bli hellet fra muggene til noen statuer av nymfer og havfruer, mens Odin, legemliggjort i et veggmaleri som skildrer hans trone i Valhall, så seirende på fra taket av svømmehallet som en trofast vokter av det norske folket. Som sagt, så lot jeg min fantasi fly, og jeg hadde håp.

Men nei. I stedet for en hyllest til vår sivilisasjon, mottok vi et grått, trist bygg som minner mer om en hyllest til den sovjetiske depresjonen enn vår sivilisasjon.

Nå kommer en ny sjanse

Nå kommer en søknad om dispensasjon til å bygge en ny etasje på Stavanger rådhus. Maktsenteret i Stavanger, hjemmet til Stavanger-borgeren, hjemmet til heltene fra Hafrsfjord. La oss fantasere litt. Hvorfor ikke benytte denne muligheten og søke om dispensasjon for hele bygget? En slik dispensasjon kunne inkludere planer om å bygge et bygg i nyklassisistisk stil med korintiske søyler. I resepsjonen, et veggmaleri som viser slaget i Hafrsfjord og Guds hånd som leverer de tre beryktede sverd som har preget Stavanger og Norges historie. Ved inngangen til bygningen, en hage med favorittblomstene til Hera, de samme blomstene som fylte Elysion. En slik hage dekorert med en statue av Heimdall, som en påminnelse om at politikeren og offentlig tjenestemannen er utsendinger av folket som kommuniserer Åsgard med Midgard.

Men nei. I stedet vil vi mest sannsynligvis sitte igjen med noe som ligner en grå glasseske, som i tillegg til å være både smart og miljøvennlig, daglig vil minne oss om det monotone og kjedelige i vårt samfunn: eksistensens rutine.

Og spørsmålet blir da igjen, hvorfor? Hvorfor gjør vi dette mot oss selv? Tror vi ikke at vi er verdige og fortjener noe vakkert av og til? Er vi skamfulle over vår egen historie og kultur. Er det derfor vi går glipp av enhver mulighet som kommer til oss for å hedre den og vise den til verden?

Offentlige bygg er mer enn funksjonelle bygg. De er sosiale symboler om makt, fellesskap, kultur og sivilisasjon. Det er på tide å bruke dem som sådan. Det er på tide å vurdere å stille krav om det.

I Norge har vi en tradisjon for arkitektonisk edruelighet, noe Stortinget er et tydelig eksempel på, men jeg mener at statlige og offentlige bygg også har flere andre funksjoner som går utover deres praktiske formål.
Publisert:
  1. Arkitektur
  2. Debatt
  3. Stavanger
  4. Stavanger svømmehall
  5. Havfrua

Mest lest akkurat nå

  1. Disse 19 Sola-flyene er innstilt onsdag

  2. Sandnes-gjeng gikk på isbreen tre dager før dødsulykken: – Blir jo helt satt ut

  3. Tok avskjed med Tor Martin (19) fra Hommersåk: – En gledesspreder

  4. Bil brant på Randaberg

  5. – Vi har alltid stilt opp for selskapet når det trenger det

  6. – For mange Michelin-stjerner? Slettes ikke!