SIF-gutten Per fra Våland er blitt ridder av St. Olavs Orden

HEDERSBEVISNING: «Den viktigste personen norsk fotball har fostret», sa statsråden om Per Ravn Omdal. Etter to perioder som fotballpresident og mange år med verv i både Uefa og Fifa, er han nå opptatt av at både jenter og gutter i krigsherjede Syria skal få fotballbaner og baller.

Fotballpresident Per Ravn Omdal, til høyre, sammen med kong Olav på kongetribunen under cupfinalen i fotball i 1989, der Viking slo Molde 2–1. mellom Viking og Molde i 1989. Kampen var en omkamp etter 2–2, etter ekstraomganger, en uke tidligere.
  • Rolf Schreiner
    Rolf Schreiner
    Stavanger
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Høsten 1989 spilte Viking seg frem til cupfinalen i fotball. Dermed hadde NRK Radio et intervju med presidenten i Norges Fotballforbund, Per Ravn Omdal. Reporteren sa: «Ja, Omdal – du er jo fra Stavanger, og da er du vel fornøyd med at Viking skal spille cupfinale på Ullevaal?» Svaret var kort og presist. «Jeg holder med SIF.»

35 år tidligere begynte Per og jeg i samme klasse på Våland skole. Om vinteren gikk vi på ski i Vålandskogen, vi rant på kjelke fra Vålandstårnet og vi gikk på skøyter på Mosvatnet. Hvert år. Vi hadde nemlig snø og is i Stavanger hver eneste vinter den gangen. (Sikkert bare tøv.) I sommerhalvåret var vi mye på Gamlingen – der var det både fotball- og håndballbaner.

Klassekamerat Per skulle markere seg sterkt i et par av disse aktivitetene. Han var best i klassen på skøyter, og han var heilt sjef når det gjaldt fotball.

Far til Per het Einar Omdal. Han var formann i SIF Fotball i fire år på 1950-tallet, og han fikk mye av æren for A-lagets fremgang på den tiden, noe som endte med opprykk til Hovedserien i 1960. En gang spurte jeg Per om faren var aktiv fotballspiller, og da fikk jeg høre at han for tiden var center på C-laget. Einar ble etter hvert visepresident i Norges Fotballforbund.

Hjemme i hagen til Per i Håkon Jarls gate hang der alltid minst ett sett SIF-drakter på tørkesnoren. Mor til Per, som het Liv, skal garantert ha æren for den viktige delen av dugnadsarbeidet som het vasking og stryking av drakter. Storesøster til Per, Grete, hjalp til hun også.

På Gamlingen viste Per at han var den naturlige kaptein på klasselaget i fotball. Han sørget for at vi spilte klassekamper mot parallellklassene våre – på Våland og andre skoler – og så vidt jeg husker tapte vi ikke én kamp. (Sikkert tøv det også.) Men vi tapte alltid da vi spilte mot de som gikk én klasse over oss – mot Tollef og de, eller mot Geddi og de. Jeg husker at jeg lurte på hvorfor vi som var 13 år, skulle spille mot de som var 14. Jeg regner med at Per fikk beskjed av sin far at vi kan lære mye når vi møter lag som er bedre enn oss.

Både Tollef, Geddi og Per markerte seg tidlig i SIF. Våland-gutter gjorde gjerne det – mens Annasen, Kvien og andre gode på Ullandhaug skole begynte i Viking.

Per ble kretsmester for SIF i småguttklassen i 1961 – før han og familien flyttet til Oslo, og Per spilte da på guttelaget til Skeid. Da han skulle i militæret, ble det ett år i Vatneleiren og come-back i SIF – denne gang på A-laget. SIF vant 4.-divisjon det året, men tapte for Odda i kvalik til 3.-divisjon.

Tilbake på Østlandet meldte Per seg inn i Lillestrøm. Da fotballsesongen 1967 startet opp med kamp mellom Lillestrøm og Moelven i 3.-divisjon, hadde Lillestrøm to debutanter på laget: Per Ravn Omdal og Tom Lund. Say no more! To historiske navn innen norsk fotball.

Da Per etter mange år hadde prøvd seg både som spiller og trener uten den heilt store suksessen, meldte han seg i 1974 til tjeneste for Norges Fotballforbund. Etter fem år med komitéarbeid ble han valgt inn i forbundsstyret i 1979. Da var han 31 år.

Pers første periode som president i fotballforbundet var fra 1988 til 1992. Da ansatte han Drillo som trener for A-landslaget. Bra!

Fotballpresident Per Ravn Omdal og landslagstrener Egil «Drillo» Olsen før avreisen til fotball-VM i Frankrike i 1998. Der slo vi Brasil. Faktisk er Norge det eneste landet i verden som Brasil har spilt VM-kamper mot og ennå ikke vunnet.
Og sannelig var ikke fotballpresident Per Ravn Omdal på kongetribunen (helt til høyre) da Viking vant cupgullet i 2001 også – da ved siden av kong Harald. De jublende Viking-spillerne, fra venstre: Ben Wright, Bo Andersen, Erik Fuglestad og kaptein – og nå hovedtrener – Bjarte Lunde Aarsheim med kongepokalen.

Den andre perioden var fra 1996 til 2004. Som president var Per med til Finland i år 2000 da fotballandslaget gjorde en forferdelig dårlig kamp og tapte 3–1 for hjemmelaget. Under middagen etter kampen tok president Per Ravn Omdal ordet og sa: «Noen av dere burde slutte å spille fotball og istedenfor begynne å spille tuba.» Kaptein Henning Berg protesterte, mediene var i fyr og flamme – og Per måtte komme med en unnskyldning: «Beklager – det var ikke meningen å snakke nedsettende om de som spiller tuba.» På neste landskamp på Ullevaal ble alle som spilte tuba, invitert gratis inn. Bra det også!

Per har vært styremedlem og med i utallige komitéer i både Uefa og Fifa de siste 35 årene, og han har et mangfoldig fotballhjerte. Han kan se VM-fotball sammen med Pelé, samtidig som han er opptatt av breddefotballen her hjemme. Per er også tildelt hovedæren for suksessen til norsk kvinnefotball for noen år tilbake. (Utnevnelsen til Ridder av 1. klasse i Den Kongelige Norske St. Olavs Orden er for hans innsats for kvinnefotballen; red.mrk.)

Da Per fylte 60 år i 2007, ønsket han seg penger til et prosjekt styrt av Uefa som skulle bringe fotballglede ut til afrikanske barn. Per ville bidra med fotballer som det kostet rundt 80 kroner å lage. Han fikk inn rundt 250.000 kroner, 50.000 av disse kom fra kulturminister Trond Giske. Og Giske fulgte opp gaven med en hyllest til Per: «Mange tror at spillere som Ole Gunnar Solskjær og John Arne Riise er de viktigste norske personene i internasjonal fotball. Det er feil. Du, Per Ravn Omdal, er den viktigste personen norsk fotball har fostret.»

Høsten 2007 sendte Per 3200 fotballer til Afrika.

Mange jenter er daglig i aksjon på nye kunstgrasbaner i Syria, et arbeid Per Ravn Omdal er sterkt engasjert i.

Samme år dro Per til Irak og satte i gang fotballskoler for barn i alderen 10–12 år. I dag er 11.000 barn i full aktivitet på fotballskolene, og over halvparten er jenter. Prosjektet ble også videreført til andre land som Iran, Libanon, Palestina og Syria. Kravet er hele tiden likestilling og likeverd. Nå er også Egypt, Tunis og Marokko kommet med – pluss seks land på Balkan.

I dag er Per «grasrot-ambassadør» for Uefa og driver med diverse veldedighetsarbeid innenfor fotball, i særlig grad i Øst-Europa og Midt-Østen.

De siste årene har Pers hjertebarn vært et prosjekt som handler om å bygge fotballbaner i Syria gjennom innsamling av midler. Målet er å gi krigsherjede barn noen lyspunkter og litt håp i hverdagen gjennom fotballaktiviteter med lek og glede. To kunstgressbaner sto ferdig i byen Kobane i 2019, og nå planlegges to nye baner i Raqqa – en helt ødelagt by som var «hovedstaden» til organisasjonen Den islamske staten (IS).

De som vil støtte dette prosjektet, kan gå inn på hjemmesiden fotballbane.org og lese mer. (Rolf Schreiner er rådsmedlem i denne organisasjonen; red.mrk.)

  • Video der Per Ravn Omdal oppfordrer til å bli med på dugnaden med bygging av fotballbaner i Raqqa:
Les også

Norsk kunstgras skal få krigssår til å gro

I dag er Per – når han ikke er ute i verden på Uefa-oppdrag – en etterspurt foredragsholder over hele landet, til stor glede for fotballentusiaster i alle aldre. Og han åpner stadig nye ballbinger for de yngste. Per har hele tiden følt at han som evig fotball-ambassadør har et samfunnsoppdrag.

Og samfunnet – ved Kong Harald – har nå takket Per med å utnevne ham til Ridder av 1. klasse i Den Kongelige Norske St. Olavs Orden «som belønning for utmerkede fortjenester for Norge og menneskeheten».

Høyst fortjent!


Publisert: