Ønsker vi virkelig et gigantisk, inngripende strøm­nett med dårlig utnyttelse?

KRONIKK: Det norske vind­kraft­eventyret forut­setter et fler­doblet strøm­nett som koster for både lomme­boka og miljøet. Har vi tatt debatten om hvor vi er på vei?

Er vi klar for et strømnett som kan sammenlignes med et ekstra sett motorveier som kun brukes til påsketrafikken, og aldri ellers i året? undres forskerne Jonas Kristian Nøland og Jan Emblemsvåg.
  • Jonas Kristiansen Nøland
    Førsteamanuensis, Institutt for elkraftteknikk, NTNU
  • Jan Emblemsvåg
    Professor dr.scient., Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk, NTNU Ålesund
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Det ble nylig annonsert at storstilte havvind-utbygginger skal doble den norske strømproduksjonen de neste 20 årene. I etterkant har debatten rast om hvordan dette kan være fysisk mulig.

Utfordringen er at vi allerede i dag har et skrantende strømnett og økende kapasitetsmangel fra vannkraften. Med kortreist norsk kjernekraft kunne disse utfordringene blitt løst med et pennestrøk.

Dersom vi absolutt må gå omveier for å løse problemet uten kjernekraft, må det gjøres tydelig hva vi må ofre for å komme i mål med det grønne skiftet.

Dyre, uutnyttede «motorveier»

Slik forholdene er i dag vil mer vindkraft medføre et helt nytt værbasert kraftnett. Når det er lite vind ute på havet, trengs det reserver. Vi må kunne drifte vannkraftverkene våre hardere enn normalt og importere ekstra strøm i de vindløse periodene.

Vindkraft produseres ofte langt fra kundene, noe som gjør det utfordrende å levere den. Strømnettet må derfor oppgraderes i takt med utbyggingen.

For å ivareta forsyningssikkerheten må man ta hensyn til ekstreme scenarioer der vind ikke bidrar. Man må derfor bygge ut ekstra kraftlinjer som reservekapasitet. Til sammenligning blir det som å bygge ekstra motorveier som kun brukes til påsketrafikken, og aldri ellers i året.

Studier av værbaserte strømnett sier at nettet må fem­dobles for å sikre forsyningssikkerheten. Utbygging av kraftlinjer skaper store utfordringer med hensyn til folk og natur allerede i dag. Er det realistisk å tro at det blir enklere i fremtiden?

Statkraft forventer faktisk
høy strømpris i fremtiden,
mens andre påstår at dagens
priser er ekstraordinære.

Rovdrift på vannkraften

Statkraft har nylig kunngjort en renessanse for fleksibel vannkraft. Dette kan lett misforstås. Det kan omtales som fleksibel drift, men er i realiteten rovdrift på vannkraften.

Parallelt med utbyggingene av havvind må vannkraften sikre tilsvarende mengde strøm i de vindløse periodene. Det skisseres at flere eller større turbiner jobber samtidig, noe som vil føre til hardere drift av eksisterende vannmagasiner og elver.

Med planene som nå ligger på bordet, må kapasiteten i deler av vannkraften og strømnettet flerdobles for å kunne realisere vindkraft-eventyret. Vannkraft-oppgraderingene alene vil koste flere hundre milliarder kroner – med marginal mengde ny energi inn i strømnettet.

Statkraft ønsker å starte med å øke kapasiteten til Mauranger vannkraftverk med 252 prosent. Mengden strøm øker dessverre bare med beskjedne 7 prosent. Oppgraderingen vil forkorte kraftverkets brukstid fra 4584 til 1393 timer per år. Dermed reduseres utnyttelsen til kraftverket fra 52 til 16 prosent av året.

Les også

Hilde Øvrebekk: «Nord-Norge kan ikke melde seg ut»

Avhengig av varierende strømpriser

Den åpenbart lave utnyttelsen av kraftverket, med påfølgende økte kostnader, forsvares med at man forventer høye og varierende strømpriser i fremtiden. De gambler på at vannkraften kan få svært godt betalt for å produsere mye når det er lite vind og strømmangel.

Dette betyr at Statkraft faktisk forventer høye strømpriser i fremtiden, mens andre påstår at 2021/2022 er ekstraordinært dyre år.

Havvind vil begynne å dominere det norske kraftsystemet med de utbyggingene som er skissert. Vindens variasjoner vil derfor oftere føre til vekselvis grisebillig og svindyr strøm.

De samme høye prisene som Statkraft forventer skal tilbakebetale deres oppgraderinger, virker dessverre destabiliserende på norsk industri – fordi noen faktisk må ta regningen til slutt.

Lange kontrakter på strøm for norsk industri gjelder bare for en gitt periode. Dessuten presser utbyggingene marginene for forsyningssikkerhet og nettstabilitet, noe som heller ikke er lukrativt.

Les også

Hilde Øvrebekk: «Gratis varmepumpe til alle!»

Koster mer enn det smaker

Det er åpenbare interessekonflikter mellom kunder og produsenter i den norske energipolitikken i dag.

Ja, det er teknisk mulig å oppgradere vannkraften og bygge et nytt, gigantisk, værbasert kraftsystem. Forutsatt en fremtid uten kjernekraft, vil vi bli avhengige av massive utbygginger av strømnettet med økte nettleier og strømpriser som resultat. Spørsmålet er hva du som sluttkunde er villig til å ofre av natur, forsyningssikkerhet og økte kostnader?

Vi vet allerede nå at utnyttelsen av et såkalt værbasert strømnett er svært varierende. Dagens skisserte vei imot et helelektrisk samfunn risikerer derfor å koste mer enn det smaker.

Publisert: