Arveavgift bekjemper ulikhet

DEBATT: I dag øker ulikheten i Norge. De 10 prosent rikeste husholdningene eier halvparten av all nettoformue, og to tredjedeler av Norges aller rikeste er arvinger.

«SV ønsker et samfunn med små forskjeller og gode felles velferdsordninger, derfor må vi senke skatten på arbeid, og øke skatten på formue og arv», skriver Eva-Tone Breivik.

Debattinnlegg

  • Eva-Tone Breivik
    Eva-Tone Breivik
    Leder i Sandnes SV
Publisert: Publisert:

Et av de viktigste tiltakene for å bevare små forskjeller, er å senke skatten på arbeid, og øke skatten på formue, arv og eiendom. SV mener det skal lønne seg å arbeide, ikke å arve store formuer.

En skatt på arv er en av de mest omfordelende skatteformene vi kan ha. Den er avgjørende for å reversere den store ulikhetsveksten i Norge og en stadig større formue på færre hender og familier.

Mer arv betyr mindre arbeid. Den såkalte «Carnegie»-effekten fører til at arv har en negativ effekt på arbeidsinnsatsen til folk, slår SSB fast. Dersom målet er å sikre at arbeid skal lønne seg, er denne effekten et sterkt argument for høy skatt på arv.

Ulikhetene økt

Det skal lønne seg å jobbe. I dag lønner det seg aller mest å arve store formuer. Bussjåføren, sykepleieren og trygdemottakeren må betale skatt på inntekten sin, men om du arver noen hundretalls millioner får du dem skattefritt. Under Høyre-regjeringen har ulikhetene økt, og Høyre-politikken forsterket ulikheten: ved store skattelettelser for de med mest, kutt i ytelser til de med minst.

I Norge skattes rikdom lavere enn mange land vi kan sammenligne oss med. Det vanlige er at land har skatt på arv. Grunnen er at avgiften er godt egnet til å sørge for at vi har et samfunn der vi ikke belønner at du er født inn i en rik familie, men gir alle muligheten til å lykkes. I Danmark har de en arveavgift på dødsbo på 15 prosent over et bunnfradrag og i Storbritannia og USA ligger avgiften på 40 prosent over bunnfradraget.

SV ønsker en arveskatt med et høyt bunnfradrag, og trinnvis opptrapping av satsen for de ekstra store formuene. Det betyr at vanlige folk i stor grad blir skjermet, mens det blir høyere arveskatt på større formuer.

SV har foreslått en modell med 5 mill. kroner i bunnfradrag per arving, med laveste sats på 30 prosent, og med 70 prosent skatt på arv over 100 mill. kroner. Erfaringer fra andre land viser at det mulig fordele langt mer og langt bedre enn det vi gjør i dag, uten at det hindrer at småbedrifter og familiebedrifter kan drives godt og lønnsomt. I utarbeidelsen av en ny arveskatt et finnes en rekke hensyn som må tas.

Den franske økonomen Thomas Piketty mener at arv er den viktigste faktoren for at penger og makt samles på stadig færre hender. Her får han støtte fra OECD som er krystallklare på at man må skattlegge arv for å få ned den eksplosive ulikhetsveksten. Derfor er en innretning på arv som virker omfordelende, noe av det viktigste vi kan gjøre for å sikre god omfordeling.

Ta velferdsstaten tilbake

SV ønsker et samfunn med små forskjeller og gode felles velferdsordninger, derfor må vi senke skatten på arbeid, og øke skatten på formue og arv. Og nettopp derfor er arveavgiften nødvendig. Nå er det på tide å bekjempe de økende ulikhetene i makt og rikdom, og ta velferdsstaten tilbake til fellesskapet.

Les også

  1. Slik kan valget påvirke lommeboken din

Publisert:

Valg 2021 - diverse

  1. Hvem er fri i sine truser?

  2. – Mer skatter og avgifter med Solberg-regjeringen

  3. – Vil vi ha Forskjells-Norge?

  4. – Feil om unges representasjon og stemmegivning

  5. – Ønsker du endring, må du stemme på noe nytt

  6. – Satser på å utvikle gode lokalsamfunn over hele landet

  1. Valg 2021 - diverse
  2. Debatt
  3. Skattepolitikk
  4. Arveloven