Long covid – langt igjen for mange

KRONIKK: I Norge har til nå nesten 900.000 personer i Norge vært smittet av korona­viruset, og tallet vokser nå svært raskt.

«Dersom myndighetene i større grad hadde informert om senvirkningene etter covid-19, ville kanskje også flere vaksinemotstandere forstått at helsefaren ved ikke å ta vaksinen er atskillig høyere enn bivirkningene ved å ta den», skriver Marit Stafseth.

Debattinnlegg

  • Marit Stafseth
    Marit Stafseth
    Stavanger
Publisert: Publisert:

Internasjonale studier antyder at om lag 1 av 5 som har hatt covid-19, utvikler såkalt long covid. Mange som utvikler denne tilstanden, er blitt langtidssykemeldt. Likevel hører vi lite om dette i mediene, og det er grunn til å tro at det er en betydelig underkommunikasjon og underrapportering om dette i helsevesenet.

Dette er bekymringsfullt fra både pasient- og folkehelseperspektiv, for hvordan skal denne pasientgruppen få riktig diagnose, oppfølging og behandling når verken pasienter, leger eller andre behandlere har god nok kunnskap om sykdomstilstanden?

Diagnostiseringen

Det er grunn til å tro at long covid i stor grad blir underdiagnostisert og underrapportert. I diagnosesystemet ICD-10, som brukes av sykehusene, kalles lidelsen postinfeksiøs tilstand etter covid-19 (U09). Tilsvarende kode i allmennlegenes diagnosesystem, ICPC-2, finnes ikke. De har bare mistenkt (R991) og bekreftet (R992) covid-19-sykdom.

I og med at mange av de som utvikler long covid ikke har vært innlagt på sykehus, finnes det derfor ingen sikker måte å få oversikt over denne pasientgruppen. Det er skuffende at norske myndigheter viser så liten interesse for å kartlegge omfanget av long covid i Norge.

Andre sykdommer og viruset

Det er allerede kjent at flere kroniske sykdommer, som blant annet kronisk utmattelsessyndrom (ME, CFS) og ortostatisk intoleranse syndrom (pots, ortostatisk hypotensjon og vasovagal synkope), kan utløses av virusinfeksjoner. Nå rapporterer fagmiljøer fra hele verden om symptomer på disse sykdommene hos pasienter som har vært smittet med covid-19.

Professor Resia Pretorius, prisbelønnet forsker og leder for instituttet for fysiologisk forskning ved universitetet i Stellenbosch i Sør-Afrika, fem mil fra Cape Town.

Mange som har disse syndromene, har opplevd å bli feildiagnostisert, feilbehandlet, nedprioritert eller i verste fall avvist av helsevesenet, men nå har vi et håp om at covid-19 vil sette disse invalidiserende tilstandene på dagsordenen. Det kanskje viktigste gjennombruddet, gjort av professor Resia Pretorius og hennes team ved Stellenbosch University i Sør-Afrika, er funnet av såkalte microclots (mikrokoagler, små avleiringer av koagulert blod) i lungene hos long covid-pasienter.

I Facebookgruppa Pots/dysautonomi har jeg lest utallige eksempler på at det har gått flere år før pasienter med pots har fått riktig diagnose til tross for at tilstanden kan identifiseres med en enkel test. Det tyder på at det er en stor mangel på kunnskap om dette syndromet, som nå altså har dukket opp som en av senvirkningene av covid-19. Informasjon ut til fastlegene er derfor avgjørende for at long covid-pasienter skal få riktig diagnose og behandling.

I Norge er det strenge krav til at kunnskap skal være evidensbasert (sikker, åpenbar, bekreftet), og norske helsemyndigheter synes å ha hatt en litt tilbakelent vent og se holdning til long covid. Allerede i april i år publiserte forskere ved Karolinska Institutet i Sverige en rapport som knytter covid-19 til pots, og det finnes tilsvarende rapporter fra anerkjente forskningsmiljø i andre land som knytter covid-19 til pots og andre autonome dysfunksjoner. Hvorfor hører vi så lite om dette i Norge? I Sverige vet «alle» hva pots er. I Norge er det fremdeles leger som ikke har hørt om pots, og som klapper pasientene på skulderen og sender dem hjem med beskjed om at de har angst.

«Pasienttørke»

Pasienter etterspør rehabilitering, men per mai 2021 hadde de regionale koordinerende enhetene for rehabilitering (RKE) bare mottatt 81 henvisninger til rehabilitering. Når studier viser at en stor andel av de som har vært syke trenger rehabilitering, gir dette et grelt bilde av hjelpen de faktisk får. Mange av de som likevel har blitt tilbudt rehabilitering, har også opplevd at behandlerne ikke har god nok kunnskap om symptomene ved long covid, og det har vært eksempler på at folk med ortostatisk intoleranse har blitt presset inn i et rehabiliteringsopplegg som har gjort dem sykere.

I en artikkel i Dagens Medisin, under tittelen «Rehabilitering etter covid-19: Forundret over ’pasienttørke’», uttaler Jon Ivar Sørland, leder for Regionalt koordinerende enhet i Helse Sør-Øst, at det kan være vanskelig å balansere tilbud om helsetjenester med å ikke skape helseangst, og han sier at det i dag nok er for stor forsiktighet i fagmiljøene når det gjelder covid-19, i alle fall når det gjelder dem som blir henvist gjennom fastlegene.

Dersom dette er riktig, mener jeg at myndighetene har gjort en tabbe. Det er ikke mye som skaper så mye helseangst som å gå med alvorlige, funksjonshemmende symptomer som man ikke vet årsaken til. Mangel på informasjon om egnet rehabilitering kan også ha ført til at mange har blitt liggende passive på sofaen, med de følgene det har i form av fysisk svekkelse og psykiske plager.

Vri på satsingen

Dersom myndighetene i større grad hadde informert om senvirkningene etter covid-19, ville kanskje også flere vaksinemotstandere forstått at helsefaren ved ikke å ta vaksinen er atskillig høyere enn bivirkningene ved å ta den.

Vi må ha forståelse for at covid-19-pandemien har medført en enorm arbeidsbelastning på Helsedirektoratet, FHI og helsevesenet for øvrig. Hovedsaken har til nå vært å begrense smittespredning og gi nødvendig intensiv­hjelp til de mest alvorlig syke.

Nå er det imidlertid på tide at helsemyndighetene også setter senvirkningene av covid-19 på dagsordenen og foretar gode kartlegginger av pasientgruppen, gir ut informasjon om diagnose og behandlingsopplegg til fastleger og annet helsepersonell, samt engasjerer seg i forskning som kan gi håp for de pasientene som har fått langvarige kroniske lidelser av covid-19.

Les også

  1. WHO bekymret for sen­skader etter korona­sykdom

  2. Vaksineekspert svarer på 8 argumenter mot å ta vaksinen

  3. Hun lå 64 døgn i respirator. Ett år etter sykdommen kan hun bare drømme om å bade i fjorden

Publisert:

Siste om koronaviruset

  1. Studie: Koronavaksinen reddet 20 millioner liv

  2. Koronapillen kommer snart til Norge

  3. Vi må aldri igjen stenge ned reiselivet

  4. Kraftig nedgang i nye sykmeldte med koronarelaterte diagnoser

  5. Jonas og Erna har systematisk sviktet barn og unge i pandemien – både demokratisk og psykologisk

  6. Skulle du en gang i frem­tiden trenge bevis på at du har vært korona­syk? Da kan du få prob­lemer

  1. Siste om koronaviruset
  2. Rehabilitering
  3. Covid-19
  4. Koronaviruset
  5. koronavaksine