Vil Senterpartiet ta konvensjonen for funksjonshemmede inn i menneskerettsloven?

DEBATT: Skal diskrimineringen mot funksjonshemmede få fortsette, Emilie Enger Mehl? Nærmere én million funksjonshemmede holder pusten i påvente av at Senterpartiet skal vise kortene. Skal konvensjonen inn i norsk menneskerettslov eller ikke?

Spørsmålet vårt er først og fremst rettet til dere i Senterpartiet, for av regjeringspartiene er det bare dere som ikke har et avklart syn på saken. Bildet viser justisminister Emilie Enger Mehl (Sp).
  • Bjørn Erik Thon
    Likestillings- og diskrimineringsombud
  • Ingrid Thunem
    Styreleder Unge Funksjonshemmede
  • Lilly Ann Elvestad
    Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)
  • Kjersti Løken Stavrum
    Leder av Ytringsfrihetskommisjonen
  • Tom Tvedt
    SAFO (Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner)
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Akkurat nå står kampen om FNs siste diskrimineringskonvensjon (CRPD) i regjering. Hva er CRPD? Du kjenner kanskje til Kvinne- og barnekonvensjonen? Det er begge konvensjoner som skal sikre viktige rettigheter for grupper som ble «glemt» da FN laget Verdenserklæringen om menneskerettigheter i 1948. CRPD er den tilsvarende konvensjonen for funksjonshemmede.

Kampen for et likestilt samfunn

Norge forpliktet seg til å følge konvensjonen allerede i 2013, men snart ti år etter, er den fremdeles ikke innarbeidet i lovverket. Det til tross for at nesten alle partier har avklart hvor de mener konvensjonen hører hjemme. Spørsmålet er om den skal inn i menneskerettsloven slik som Kvinne- og barnekonvensjonen, eller om funksjonshemmede skal måtte ta til takke med en annenrangs-konvensjon med lavere rang i lovverket?

Plasseringen av konvensjonen er viktig av flere grunner. Norge er generelt gode på menneskerettigheter, men har mye å jobbe med når det gjelder funksjonshemmede. Mange opplever diskriminering og trakassering, og blir hindret fra full deltagelse i samfunnet. CRPD i menneskerettsloven vil langt ifra løse alle diskriminerings- og likestillingsutfordringene, men det vil være en god start.

Men plasseringen av loven handler ikke bare om rettigheter, men også om hvilket signal regjeringen sender til landets største minoritet. Femten til tjue prosent av befolkningen har en funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom. Er diskrimineringen og barrierene de blir møtt av i samfunnet viktige nok for regjeringen?

Nå venter vi på Senterpartiet

Spørsmålet vårt er først og fremst rettet til dere i Senterpartiet, for av regjeringspartiene er det bare dere som ikke har et avklart syn på saken. Jonas Gahr Støre avklarte Ap sitt syn allerede i februar 2021, mens regjeringens foretrukne budsjettpartner, SV, har kjempet for saken i flere stortingsperioder. I opposisjonen står både Rødt, MDG og Venstre på samme side.

Hva mener dere om CRPD, justisminister Enger Mehl? Så sent som i mars 2021 leverte og stemte dere for et forslag om å inkorporere FN-konvensjonen i menneskerettsloven. Men da regjeringsplattformen ble offentlig var det den vage formuleringen om «inkorporering i norsk lov» fra partiprogrammet deres som var regjeringens politikk. Hva betyr det? Vil dere sørge for å innfri det øverste ønske til de fleste av organisasjonene på feltet? Vi spør nå fordi deres avgjørelse vil få direkte påvirkning på livene til mer enn hundre tusen barn og unge. De fortjener at regjeringen spiller med åpne kort.

Under Arendalsuka var flere stortingsrepresentanter fra begge regjeringspartiene tydelig på at konvensjonen hørte hjemme i menneskerettsloven. Deres egen Anja Abusland, i tillegg til både Torbjørn Vereide og Kamzy Gunaratnam fra Arbeiderpartiet. I mai i år var det forbrødring på tvers av partilinjene med et felles utspill fra Abusland og Vereide. Men det er stille i offentligheten fra ministrene i Senterpartiet. Er regjeringspartiet Senterpartiet enig med stortingspartiet Senterpartiet?

Ingenting å vente med

Vi venter i spenning, og møter dere gjerne for å hjelpe med avklaringer. Vi kan begynne med et par viktige allerede her: Nei, Norge gir ikke fra seg suverenitet til FN gjennom en inkorporering, vi har allerede ratifisert konvensjonen. Nei, en plassering av konvensjonen i menneskerettsloven vil ikke snu opp ned på norsk rettspraksis, men først og fremst gi mennesker med funksjonsnedsettelser en svært viktig anerkjennelse av deres menneskerettigheter og likestilling.

Motstandernes argumenter har blitt plukket fra hverandre ett etter ett. Det har vist at motargumentene CRPD møter i dag, i stor grad er akkurat de samme som kvinne- og barnekonvensjonen møtte for femten og tjue år siden. Også da ble det advart om «vage bestemmelser» og en frykt for å «forrykke balansen» mellom lovgiver og domstol. Men dere angrer vel ikke på at de konvensjonene ble en del av menneskerettsloven? Feltet av interesseorganisasjoner og menneskerettighetseksperter er samstemte: CRPD hører hjemme i menneskerettsloven.

Så hva sier dere, Senterpartiet?

Plasseringen av konvensjonen er viktig av flere grunner. Norge er generelt gode på menneskerettigheter, men har mye å jobbe med når det gjelder funksjonshemmede. Mange opplever diskriminering og trakassering, og blir hindret fra full deltagelse i samfunnet.
Publisert: