Å sette krokfot på Røkke hjelper ikke de som sliter i samfunnet

DEBATT: Det er bare trist å se hvordan bedriftseiere, idrettsprofiler og uføre omtales av misunnelige mennesker på ytre venstreside. Jeg skulle ønske de byttet ut misunnelse med mer forståelse. Vi må hylle de som lykkes og skaper jobbene.

Det har i årevis vært et jag fra ytre venstreside, og spesielt fra Audun Lysbakken og Bjørnar Moxnes om å ta de suksessrike i Norge. Det er bare trist når misunnelsen driver politikere på denne måten.
  • Pål Morten Borgli
    Pål Morten Borgli
    Varaordfører i Sandnes (Frp)
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Det har i årevis vært et jag fra ytre venstreside, og spesielt fra Audun Lysbakken og Bjørnar Moxnes om å ta de suksessrike i Norge. Det er bare trist når misunnelsen driver politikere på denne måten, og jeg håper at vi i Norge heller kunne heie frem de som lykkes og blir vinnere, enten det gjelder næringsliv, kultur og idrett.

Vi kan gjerne diskutere skatteinnretning og omfordeling, men vi må for all del ikke endre på rammebetingelser ofte og ut fra Moxnes og Lysbakkens drøm om å få hånd om alt som skapes av flinke mennesker. Vi må hver eneste dag jobbe for å trekke med oss de som av ulike grunner henger etter i samfunnet, men det blir ikke bedre for en vanskeligstilt person eller bedrift om man setter krokfot på Røkke eller Thon.

Det høres kanskje omsorgsfullt ut om man ikke ga medalje til Karsten Warholm når han løp inn til gull, men i stedet ga pengepremien til han som hektet og falt i fjerde hekk. Når mediene har hatt sak om at Kjell Inge Røkke nå flytter til utlandet hagler det med uverdige kommentarer, også fra sentrale politikere dessverre. De samme folkene kritiserer idrettsutøvere for å flytte på seg, og på toppen av det hele harseleres det med revmatikere og andre som velger å bosette seg i varmere strøk av helsemessige årsaker.

Kan ikke vi i det frie Norge respektere andre folks valg av bosted? Både London, Albir og Lugano er flotte steder, og at noen velger å flytte bør vi respektere. Det er ikke sikker at formuende mennesker flytter av skattemessige årsaker, selv om noen forståelig nok gjør det. Noen flytter sikkert også fordi stedene er spennende og gir bedre livskvalitet. Vi kan ikke ha stengte grenser for mennesker som ønsker å flytte på seg. Jeg syns vi må heie på alle som lykkes og hele tiden strebe etter å gjøre Norge til et godt og enkelt land å leve i. Vi bør forenkle hele det byråkratiske systemet og avskaffe formuesskatten slik den i dag er innrettet. Vi trenger vinnere om vi skal løfte folk flest som henger noe etter.

Vi kan gjerne diskutere skatteinnretning og omfordeling, men vi må for all del ikke endre på rammebetingelser ofte og ut fra Moxnes og Lysbakkens drøm om å få hånd om alt som skapes av flinke mennesker.
Publisert: