De fleste politifolk vil vi aldri kjenne oss trygge på

DEBATT: Skal Norge få et politi som oppleves trygt for barn, tror vi tida nå er kommet for at dere er ydmyke.

Publisert: Publisert:

I dette innlegget skriver ungdom med erfaring fra kontakt med både barnevernet og politiet om hvordan de opplever politiet og maktbruk mot dem. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Debatt
  • Innlegget er skrevet av Mikal, Mathilde, Ida, Dania, Benjamin, Glorija og flere proffer i kunnskapssenteret Forandringsfabrikken som har erfaring fra kontakt med politiet

Det kan ikke fortsette sånn i Norge! Altfor mange politifolk snakker strengt til oss, kjennes mistenksomme, holder oss hardt fast, legger oss i bakken, setter håndjern på oss. Politiet skal være noen vi er trygge på, som skal beskytte oss. Noen av dere har vært ganske rolige og har møtt oss som mennesker. Men altfor mange av dere sier og gjør handlinger som lager sår og traumer inni oss. De fleste av dere er noen vi aldri vil kjenne oss trygge på. Det er farlig, for oss – og for samfunnet.

Vi kan møte politi når det er husbråk hjemme. Dere kommer på skolen for å hente oss til aksjonsdager når dere mistenker at vi er utsatt for vold og overgrep. Dere kommer for å hjelpe de som jobber på skolen, når vi oppleves skumle for dere. Dere kommer når barnevernet ringer dere, da skal dere roe oss eller foreldrene våre ned. Dere kommer for å hente oss når vi har rømt, eller for å flytte oss mellom institusjoner. Dere skal ta oss, for handlinger vi har gjort eller fordi dere mistenker oss eller har oss i kikkerten. Dere avhører oss i barnehus eller på politistasjonen, enten fordi vi har opplevd noe veldig vondt eller har gjort dumme handlinger.

Les også

Arne Blindheim: «Traumatiske hendelser er enormt skadelige for barn»

Veldig få av dere spør

Når dere kommer, vet dere sjelden hvordan vi har det nå, verken der vi bor, på skolen, på institusjonen eller i livet ellers. Enda mindre vet dere om hva vi har opplevd. Veldig få av dere spør.

Om dere hadde spurt, ville få av oss ha fortalt, sånn som dere arbeider nå. De aller fleste av oss som kommer i kontakt med politiet, har opplevd vanskelige eller vonde ting, noen av oss grusomme ting. Vi har opplevd mye utrygghet, psykisk eller fysisk vold, overgrep eller annen maktbruk. Det kan ha skjedd hjemme, på skolen, i barnevernet, blant venner, i kontakt med politi eller andre voksenpersoner.

Disse opplevelsene og minnene har vi med oss. Dere henter oss brått, tar oss med inn i skumle avhørsrom, flytter oss med makt, ransaker oss, holder oss fast, tar på oss håndjern, legger oss i bakken, lar oss sitte inne i låste biler. Dette gjør dere uten å vite hva vi har opplevd og uten å vite hvor store skader dere gjør på oss.

Måten det blir gjort på

Skoler og barnevernet har også et stort ansvar og de må slutte å ringe til dere sånn som de gjør i dag. I stedet må de selv møte barn og ungdom på måter som gjør livet tryggere. Men dere i politiet har ansvar for det politiet gjør. Og vet dere egentlig hvordan måten dere jobber på i dag, påvirker barn og ungdommer? Vi vet, for vi må kjenne på det i kroppen, hver eneste dag.

Kjære politifolk, dere har gjort altfor mange av oss redde, enten vi har opplevd vonde ting eller gjort dumme handlinger. Dere kommer ofte i uniform, også hjem til oss eller på barnevernsinstitusjoner. Dere kjennes ofte skumle og skråsikre. Dere snakker ofte autoritært – til foreldrene våre, til søsken, til venner eller til oss. Da kan dere kjennes ironiske eller frekke.

Altfor mange av oss møter politifolk som misbruker makt. Vi forstår at dere har regler som sier hva dere skal gjøre. Vi forstår at det av og til er helt nødvendig å stoppe oss, at dere noen ganger vil beskytte oss mot andre ungdommer, og at dere noen ganger må etterforske og gjøre avhør. Men det er måten dette ofte blir gjort på, som slett ikke kjennes trygg.

Hva Barnekonvensjonen pålegger

FNs barnekonvensjonen gjelder for alle barn i Norge og for de fleste barn i verden. Den er mer enn 30 år og del av norsk lov. Faktisk står den høyere enn de andre lovene. I 2003 skulle den bli del av de andre lovene i Norge. Men det ble ikke gjort i politiet sine lover.

Vi tror ikke politifolk vet hvordan de skal bruke Barnekonvensjonen. I artikkel 10 står det: «Ingen har lov til på noen måte å gjøre vondt mot barn. Dette gjelder både foreldre, andre voksne og andre barn.» Vi håper dere forstår at politiet er noen av de andre voksne som denne artikkelen i Barnekonvensjonen gjelder for.

I FNs barnekomités generelle kommentarer til Barnekonvensjonen står det: «Behandlingen skal styrke barnets respekt for andres menneskerettigheter og grunnleggende friheter […] Dersom […] polititjenestemenn, offentlige anklagere, dommere og tilsynsførere, ikke fullt ut respekterer og beskytter disse garantiene, hvordan kan de da forvente, når de selv er slike dårlige eksempler, at barnet skal respektere andres menneskerettigheter og grunnleggende friheter? […] Respekten for barnets verdighet krever at all bruk av vold i behandlingen av barn som er i konflikt med loven, må forbys og forhindres (Generell kommentar, nummer 10, punkt 13).

Ta i bruk Barnekonvensjonen!

Kjære justisminister, Justisdepartement og stortingspolitikere, vi ber dere få Barnekonvensjonen inn i politiets lover, sånn at den på alvor kan tas i bruk. Vi ber dere også lytte mye bedre til oppsummerte råd fra barn og unge, for å rigge systemene på måter som oppleves trygge for oss.

Kjære politifolk, fram til da ber vi dere huske at Barnekonvensjonen allerede er høyeste lovverk. Dere skal beskytte oss, lytte til oss og ta oss på dypt alvor.

Vi vet det finnes politi som barn er trygge på og stoler på, og vi må ha mange flere slike. Vi håper dere virkelig ønsker å legge om for å få dette til. Dere kan alle være med på å gjøre livet vårt tryggere. Dit er det en lang, lang vei å gå. Skal Norge få et politi som oppleves trygt for barn, tror vi tida nå er kommet for at dere er ydmyke. Vi vil gjerne snakke videre med dere om dette. Vi vil gjerne få til dette, sammen.

Publisert:
  1. Barnevernet og maktbruk
  2. Politiet
  3. Barnevern
  4. Barn og unge