Min Inge fikk ikke oppleve rettferdighet for pelsdyrbøndene

DEBATT: I januar stoppet plutselig hjertet til mannen min, minkbonden Inge Hetland. Han kjempet innbitt for rettferdighet til pelsdyrbøndene, men fikk aldri oppleve den selv. Politikerne kan fortsatt hindre at andre familier knekkes av urimelighet og usikkerhet.

Publisert: Publisert:

Pelsdyrbønder og -familier fra Rogaland sammen med stortingsrepresentant for Sp Geir Pollestad (midt i bildet) før stortingsdebatten om kompensasjon til pelsdyrbøndene. Lindis T.M. Hetland helt til høyre i bildet. Foto: Privat

Debattinnlegg

  • Lindis T.M. Hetland
    Psykologspesialist, Ogna
  1. Leserne mener

Dette er for deg Inge, minkebonden min som jeg er så utrolig stolt av. Da hjertet ditt uten forvarsel stoppet 9. januar i år, ble alt snudd på hodet. Jeg mistet en del av meg. Jeg jobber med sjokket og vantroen over at du ikke kommer hjem igjen, at du ikke kommer tilbake til våre to døtre på sju og et halvt år og meg.

Jeg jobber hver dag med ikke å være bitter, selv om jeg har mistet deg og fortsatt risikerer å miste alt du bygde opp med så stor lidenskap. Den nåværende kompensasjonsordning vil føre til at vi taper 7 millioner kroner. For deg Inge, skal jeg kjempe så godt jeg kan. Jeg skal kjempe videre for vår fremtid, selv om den er uten deg. Du hadde fortjent å få en verdig avrunding på pelsdyrsaken og kjenne på følelsen av å bli behandlet med respekt. Jeg vet hvem du var og hva du sto for, og jeg elsker deg av hele mitt hjerte for akkurat den du var.

Ble sviktet

Måten du, vi og 200 familier i Norge ble behandlet på var vanskelig for deg å bære. Å være tredje generasjon pelsdyroppdretter var en del av identiteten din, ikke bare en jobb. Du stelte så godt med dyrene, fulgte opp alle nye ordninger og regler og forbedringer, og investerte i dyrevelferd. Likevel måtte du oppleve å bli stemplet som både det ene og det andre i det politiske spillet de siste årene. Likevel måtte du oppleve at politikerne sviktet alle løfter, utredninger og vedtak for kortsiktig politisk gevinst. Likevel måtte du oppleve at regjeringen ville ta fra oss alt – uten å ville betale mer enn en brøkdel i erstatning.

Det var vanskelig å akseptere et forbud når du ikke hadde gjort noe som faktisk var feil, galt, eller ulovlig. Du bar på skam, det ble skamfullt å være deg, og det var vondt å se. Skam er gift, en svulst som ødelegger innenfra. Det er løgner om at man ikke er god nok, ikke flink nok, ikke er verdt noe. Skam er utholdende, støyende og forsøker å slå beina under en, så man mister fotfeste og kan havne i depresjonens dyp. Selv om livet så mørkt ut hadde vi nye fremtidsplaner, og lyspunktet var at vi sto sammen i dette. Nå er jeg igjen, uten deg. Men som jeg har lovet deg, så skal jeg ta vare på jentene våre, jeg skal sikre deres og vår fremtid, selv om det er tungt å stå opp hver dag, tungt å motivere seg for hvert sekund som kommer. Selv om fremtiden er usikker.

Det er mye psykologi i hestehandelen som førte til forbudet mot pelsdyrnæringen, og det er mye psykologi i hvordan politikerne så langt ikke har klart å ta ansvar for tapene bøndene lider. Heldigvis fins det mennesker som tør å ha egne meninger, som går imot flertallet. Inge, du var i kontakt med flere av disse fantastiske menneskene. De menneskene som viste deg respekt, selv om dere kanskje ikke hadde samme oppfatning alltid, de som ga deg svar på dine spørsmål og lyttet til dine innspill. Vi er evig takknemlige for de menneskene, de betyr så utrolig mye.

Blitt tråkket på

Slaget er for vår del tapt, vi har innsett det, Inge. Det som omhandlet et forbud mot pelsdyroppdrett, handler ikke lengre om det. Nå er det de familiene som sitter igjen med verdiløs gård og grunn, som er viktig. Å argumentere med at nåværende kompensasjonsordning er god, vitner i beste fall om uvitenhet. Det er mobbing, det er å tråkke på folk som allerede er skadde og ligger nede. Jeg trodde vi gikk inn i året 2020 med fokus på mer medmenneskelighet og omsorg for hverandre. Nå gjenstår det å se om samfunnet vårt klarer å føre en politikk der mennesket står i fokus fremfor penger og makt.

Jeg forventer at hver enkelt av dem som nå skal avgjøre pelsdyrsaken kan se meg i øynene når dette er over. Jeg holder hver og en ansvarlig, også de som gjemmer seg bak velformulerte taler og de som gjemmer seg bak gardinene. Hver og en har ansvaret for hva han eller hun velger å gjøre i denne saken. For det er nå det gjelder. Vi har ingenting å skamme oss over, Inge, jeg lurer på om de som avgjør pelsdyrsaken kan si det samme når dette er over.

Red.mrk.: Lindis T.M. Hetland har sine ord i behold når hun skriver at Inge Hetland «kjempet innbitt for rettferdighet til pelsdyrbøndene»:

Lindis T.M. Hetland opplyser til Aftenbladet at hennes manns tidlige død hadde en naturlig årsak og definitivt ikke kan knyttes til de omstendighetene rundt pelsdyrforbudet eller spørsmålet om kompensasjon til pelsdyrbøndene. Red.mrk.

Publisert: