2020 blir gjennombruddsåret for kunstig intelligens – og det krever at vi samarbeider

KRONIKK: Norge har forutsetninger for å skape et sterkt digitalt miljø og lede an i den globale energiomstillingen. Premisset for å lykkes er samarbeid på tvers og en nasjonal dugnadsinnsats.

Publisert: Publisert:

Siden plattformsjef Ann-Cathrine Holmen og mannskap i kontrollrommet på Johan Sverdrup-feltet så at den første oljen ble hentet opp lørdag 5. oktober 2019, har dette feltet generert mer data enn hele Statoil/Equinor tidligere har samlet i hele selskapets historie. Slike datamengder åpner for bruk av kunstig intelligens, og dermed mer effektiv og sikrere drift. Foto: Equinor

Debattinnlegg

  • Torbjørn Folgerø
    Digitaliseringsdirektør, Equinor

Siden dens spede begynnelse på 1970-tallet har den norske olje- og gassnæringen vært gode på teknologisk utvikling og innovasjon. Vi har skapt, testet og tatt i bruk ny teknologi som har drevet oss fremover. Det har gjort oss verdensledende.

I dag må verdens energisystemer omstilles. En bærekraftig fremtid avhenger av at vi i større grad må redusere utslipp fra olje- og gassvirksomheten vår, i kombinasjon med økt energiproduksjon fra fornybare ressurser. Equinor lanserte nylig tydelige ambisjoner om utslippskutt, og jeg tror Norge er unikt posisjonert for å klare overgangen.

Denne uken, tirsdag 14. januar, lanserte regjeringen en nasjonal strategi for kunstig intelligens. Teknologi og digitale løsninger spiller en hovedrolle i energiomstillingen. De gjør at fremtidens energiproduksjon blir tryggere, mer lønnsom og med lavere utslipp.

Samtidig har ingen enkeltaktør kraft nok på egen hånd til å få til endringen som behøves. På samme måte som det unike samarbeidet mellom stat og næring la fundamentet for det norske oljeeventyret, vil denne samhandlingsmodellen være avgjørende for å klare energiomstillingen.

Ikke bare olje fra Johan Sverdrup

Forrige uke var det offisiell åpning av Johan Sverdrup-feltet, Norges største industriprosjekt. Det forventes at feltet skal gi inntekter på over 1400 milliarder kroner, hvorav over 900 milliarder vil gå til den norske stat og til samfunnet.

En rekke nye digitale løsninger er installert på feltet, slik at vi er i best mulig stand til å oppnå høyest mulig produksjon, samt forbedre sikkerheten og driften av feltet. Dette fremmer nye arbeidsmåter som allerede har spart oss for minst én måneds arbeid i utbyggingsfasen, og i driftsfasen forventer vi videre god utnyttelse av våre digitale verktøy.

Tusenvis av sensorer og fiberoptikk gjør at vi kan overvåke, analysere og ta aksjon på bakgrunn av data som strømmer til vår skybaserte dataplattform og våre digitale løsninger. Sensorene på Johan Sverdrup skapte mer data i løpet av feltets første tre måneder i drift enn det hele Equinor har generert gjennom vår historie. Disse enorme datamengdene legger selve grunnlaget for bruk av kunstig intelligens, og nå – i 2020 – skaleres denne databruken opp for fullt.

Behov for en nasjonal dugnad

Full utnyttelse av potensialet som ligger i data, fordrer også samarbeid på tvers av næringen. Digitale løsninger vil hjelpe oss til å ta raskere og bedre beslutninger, løse mer krevende utfordringer og gjøre jobben bedre. Men vi vil fortsatt være avhengig av menneskets kreativitet og ferdigheter.

Samtidig må vi erkjenne at det ikke holder at enkeltselskaper gjør en kompetansereise for å være rustet til å møte nye utfordringer. Dette krever en nasjonal dugnad, hvor hele bransjen tar den samme reisen for å sikre at ansatte stiller sterkt i møtet med en digital fremtid og bidrar til en raskere energiomstilling.

I denne dugnaden er også det norske oppstartsmiljøet viktig. Innovasjonsarbeidet som drives frem av modige og ambisiøse selskaper rundt om i landet vårt, er uvurderlig. De utfordrer oss til å tenke nytt, våge mer og stille spørsmål ved måten vi jobber på. Samtidig er de viktige leverandører av produkter og tjenester vi trenger; innen digital innovasjon er det ofte de små oppstartsselskapene som klarer å levere de spisse løsningene vi trenger for å løse store utfordringer.

Fremover vil det være det brede, digitale miljøet som kommer til å hjelpe oss med å ta nye steg. Det gjør oss til en drivkraft i energiomstillingen, det hjelper oss å øke sikkerheten for kollegaer på norsk sokkel og det gjør at vi fortsatt kan være en næring som bidrar positivt til det norske velferdssamfunnet.

Forutsetninger for å bli globalt ledende

Uansett størrelse på selskap eller næring, må vi finne nye måter å jobbe på for å kunne løse dagens største utfordringer. Og det må skje allerede i dag; vi må sette fart for å sikre fremtidig konkurransekraft. Gjennom å se hva som skjer i vårt eget selskap, men ikke minst gjennom å observere og prate med bransjekolleger, ser jeg lyst på fremtiden.

Kjenningsmelodien for Norges energieventyr har vært samspillet mellom næringen, leverandører og myndigheter. Ved å bygge videre på dette i 2020 har vi alle muligheter til å skape et digitalt miljø som kan være globalt ledende innenfor vår næring. Jeg har tro på et gjennombruddsår for kunstig intelligens og ny bruk av teknologi. La oss sammen jobbe for en storstilt omstilling!

Les også

Smartbysjefen: «Smartbyen handler om mennesker – teknologi er de vi bruker minst tid på»

Les også

Kan roboten og kunstig intelligens være menneskets venn?

Les også

Kronikk: «Har du et ’forhold’ til robot-gressklipperen? Du er ikke alene!»

Les også

Magnus Carlsens bruk av Google-forskning begeistrer: – En helt vanvittig prestasjon

Publisert:

Les også

  1. Underholdende og originalt fra Ian McEwan

  2. Hun nektet å høre på morens råd. Nå tilhører Toril Nag teknologi-eliten

  3. Livet kan aldri designes perfekt. Det veit han som har designa nokre av verdas dyraste bilar.

  1. Digitalisering
  2. Teknologi
  3. Kunstig intelligens
  4. Equinor
  5. Johan Sverdrup-feltet