Lærere kan oppdage seksuelt misbruk gjennom sosiale medier

KRONIKK: Alle – og spesielt lærere som er i kontakt med barna hver dag – må være bevisst på at barn kan bli seksuelt misbrukt i hjemmet, og at pedofile kan utnytte krisesituasjonen.

Publisert: Publisert:

For mange barn har det ikke godt hjemme, for mange er utsatt for vold og overgrep. Når lærere nå først og fremst har digital kontakt med elevene, er det ekstra krevende å avdekke det som skjer – men det finnes metoder. Foto: NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Klara Øverland
    Førsteamanuensis og psykologspesialist, Læringsmiljøsenteret ved UiS; seniorrådgiver RKBU Vest, NORCE
  • Liv Jorunn Byrkjedal
    Universitetslektor, Læringsmiljøsenteret ved UiS
iconDenne artikkelen er 126 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

Kripos gikk for noen dager siden ut med en advarsel om noen personer kan benytte krisetiden til å komme i kontakt med barn gjennom digitale medier for å innynde seg og etablere kontakt for å misbruke barn.

For noen dager siden ble en nettside hacket i skoletiden av en mann som var naken og viste en erigert penis, mens barna gjorde skolearbeid.

I pandemitider er barna ubeskyttet i hjemmet og kan lett bli offer for seksuelt misbruk. Som lærer kan du oppdage dette gjennom daglig kontakt med elevene og hyppige elevsamtaler ukentlig via telefon, Skype, eller andre nettsteder.

Politiet har i sin rapport om seksuelt misbruk av småbarn vist at de minste heller ikke er beskyttet. Dersom du er bekymret for en elev skal du sende bekymringsmelding til barnevernet og melde til politiet. Du har meldeplikt ved mistanke eller hvis du oppdager noe. Barnevernet har undersøkelsesplikt. Dette vil si at de skal undersøke saken nøye og sette inn tiltak.

Alle i samfunnet, og spesielt lærere som er i kontakt med barna hver dag, må være bevisst på at barn kan bli seksuelt misbrukt i hjemmet, og at pedofile kan utnytte krisesituasjonen.

Les også

UiS-eksperter: «Hvem er de sårbare barna?»

Vold og overgrep hjemme

At seksuelt misbruk skjer i hjemmet, av familiepersoner og kjente, er godt dokumentert fra tidligere forskning. Vold mot barn skjer som regel i hjemmet uten vitner til stede, ifølge Kripos.

De yngste barna har begrensede språkferdigheter og liten eller ingen mulighet til å fortelle noen om hva som har skjedd. Dette gjør at denne volden er spesielt vanskelig å forebygge, avdekke og etterforske, skriver politiet (Kripos, 2019). Av de eldre barna er spesielt jenter utsatte, men gutter opplever også å bli offer for misbruk.

Nesten halvparten av dem som utsettes for alvorlige seksuelle overgrep opplever dette før de er 18 år, dvs. i barne- og ungdomstiden sin. Folkehelseinstituttets tall viser at «en vesentlig andel» skjer i småskolealder og i barnehagealder. I den krisesituasjonen som vi er inne i nå, hvor barna må være hjemme hele dagen, er det fare for at barn blir offer for seksuelt misbruk i hjemmet av personer de har en nær relasjon til.

Les også

Gunnarsdóttir/Ellingsen: «Når barns fristed stenges»

Hvordan avdekke akkurat nå?

I arbeid med barn som har blitt utsatt for seksuelt misbruk, er vår erfaring at dette kan oppdages ved å gi dem mulighet til å fortelle selv. Utenom foreldrene er læreren som regel den barna stoler mest på.

Start med å spørre alle barna et åpent spørsmål om hvordan de har det, og lytt til svarene. Sier noen av barna noe som er annerledes og bekymringsfullt? Hvis du er online med mange elever, ring opp barnet etterpå og be det fortelle mer, og spør hva som skjer hjemme. Men husk at overgriper kan være i rommet og kontrollere hva som blir sagt.

Konkrete tips til lærere

  1. Be barnet om å skrive en oppgave om hvordan de har det?
    Hva beskriver barnet.
    – Skriver barnet om seksuelt misbruk eller andre krenkelser? I så fall, ta
    kontakt med barnevern/politi.
    – Husk at overgriper også kan kontrollere hva barn skriver, så ta kontakt umiddelbart med barnevern eller politi dersom du hører eller leser at barn blir utsatt for misbruk.
  2. Dersom du er online med elevene på face eller på telefon, legg merke til barnets humør.
    Virker barnet opplagt, eller virker det som om barnet gradvis får svekket helse når dere møtes online? Ser det ut som barnet er lei seg, har tapt interesse, eller på andre måter har en endret atferd? Noe av dette kan være naturlige konsekvenser av å være for mye inne under pandemiutbruddet.
    Noen barn kan også lide under andre former for omsorgssvikt, som fører til tap av søvn og mat. Dette er det også viktig å fange opp.
  3. Vær ekstra observant på sårbare elever som du er kjent med at har det vanskelig.
    De kan være spesielt ubeskyttet nå. Dette gjelder blant annet barn som har få voksne å stole på og ellers har et lite nettverk.
  4. Vær i forkant og informer eleven om hvor viktig det er å ha det trygt og godt i denne tiden.
    Be gjerne elevene om å se filmer som er laget for å forebygge seksuelt misbruk, f. eks. ligger det noen på JegVet.no. Da er det viktig at du som lærer følger dette tett opp med elevene. Gi disse beskjed om at de kan si ifra til deg, eller kontakte deg per mail eller telefon dersom de strever med noe. De kan også ringe Mental Helses hjelpetelefon (tlf. 116 123).

Alvorlige konsekvenser

Alle har plikt til å melde ifra dersom de er bekymret for at noen barn blir utsatt for omsorgssvikt eller vold. Vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt i barndommen øker risikoen for alvorlige fysiske og psykiske helseplager. Derfor er det viktig at voksne avdekker og dermed er med på å stoppe denne typen krenkelser av barn.

De som utsettes for seksuelle overgrep før fylte 13 år, har økt risiko for å rapportere om både milde og grove seksuelle overgrep etter 13 år (Mossige og Stefansen, 2016).

Seksuelle overgrep i barndommen er også beregnet som risikofaktor for depressiv lidelse og alkoholbrukslidelse.

Dersom du er usikker på hva du skal gjøre hvis barn og unge blir utsatt for omsorgssvikt, vold og/eller seksuelt misbruk, finnes det statlige veiledere som kan være til hjelp, som «Fra bekymring til handling» og «Tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge» fra Helsedirektoratet, 2019.

Publisert:

Korona-viruset

  1. Stine Grøndal Sesseng gledet seg til å jobbe på kontoret. Så kom kontrabeskjeden.

  2. Nattklubbene i Stavanger og Sandnes får åpne klokken 20

  3. Sjekk alle tiltakene: Innfører forbud mot skjenking av alkohol etter midnatt

  4. Skjult koronasmitte bekymrer FHI

  5. Anja tar toget fra Sandnes til Stavanger hver dag. Nå er det én ting som gjør henne bekymret

  6. Hurtigruten-topp fratrer mens selskapet granskes

  1. Korona-viruset
  2. Seksuelt misbruk
  3. Overgrep
  4. Barn
  5. Lærere