Hva med pasientsikkerheten og helsepersonells varslingsplikt nå?

DEBATT: I tider som dette – når helsetjenesten har knappe ressurser og psykiatrien blør – kan det være lett å tro at plikten til å varsle kan settes til side. Men det kan den ikke!

Publisert: Publisert:

Helsevesenet er i alle ledd i alarmberedskap og innfører en rekke nye rutiner i samband med spredningen av koronaviruset og sykdommen covid-19. Er pasientsikkerheten og varslingsplikten med på lasset? Her fra kirurgisk-ortopedisk sengepost 5E på SUS, som bygges om til pandemipost med 44 sengeplasser på posten. Fra venstre: Gunnar Lasse Huseby, Margaret Gilje Heggland, Marte Lode og Jane Oaland, avdelingssjef for pandemipostene. Foto: Fredrik Refvem

Debattinnlegg

  • Målfrid J. Frahm Jensen
    Varsler og fagbokforfatter
iconDenne artikkelen er 59 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

Varslingsplikten som helsepersonell hadde før covid-19, gjelder meg bekjent fortsatt. Covid-19 er usynlig. Den er skremmende. Farlig. Ledere kan bli skremt. Ansatte kan bli kommandert til å gå i takt. Gjøre det de blir fortalt. Gjøre prioriteringer som kanskje strider mot etiske verdier og faglig forsvarlighet. Kanskje gjøres prioriteringer som kan gå ut over pasientsikkerheten. Varsellampene bør lyse.

Alvorlige følger

Mer enn noen gang trenger vi helsepersonell som våger å si ifra. Som ikke tier. Helselovgivningen – som gjelder for ansatte som utfører helsehjelp (jf. helsepersonelloven paragraf 3) – er ikke satt til side. Kan noe gå ut over pasienters sikkerhet, har helsepersonell plikt til å varsle (paragraf 17).

I dag skrives mange pasienter ut. Også pasienter med behov for innleggelse og heldøgnsomsorg innen rus- og/eller psykisk helsetjeneste. Pasienter i poliklinisk behandling, mister sine tilbud. Noen tilbys samtaler over video- eller telefon, som er bra.

Men jeg er også kjent med utskrivninger begrunnet med covid-19 som har endt med alvorlige selvmordsforsøk.

Jeg, og mange med meg, er svært bekymret for pasientene innen rus- og/eller psykisk helsetjeneste, men jeg arbeider ikke lenger i helsetjenesten og kan således ikke varsle som ansatt. Er det noen ansatte som i dag varsler tilsynsmyndighetene om forhold som kan gå ut over pasientsikkerheten? Eller reduseres pasientsikkerheten i takt med utbredelsen av covid-19?

Les også

Kronikk: «Å sende alvorlig psykisk syke hjem er ikke en kriseløsning – det er et systemisk overgrep»

Lovmessige endringer

Den 28. mars ble en midlertidig forskrift om endringer i helselovgivningen for å avhjelpe konsekvensene under utbruddet av covid-19 gjort kjent. Forskriften er fastsatt med hjemmel i den såkalte koronaloven. Forskriften gir, så langt jeg kan se, begrensninger i pasient- og brukerrettighetsloven, helse- og omsorgstjenesteloven, prioriteringsforskriften og spesialisthelsetjenesteloven.

Helsepersonell bør følge ekstra nøye med og melde fra hvis behandling eller manglende sådan kan går ut over pasientsikkerheten. Det holder ikke si at «sånn er det bare».

Å varsle er en krevende øvelse. Mange som varsler opplever store belastninger ved å si ifra. Likevel skal vi ikke tie. Vår lojalitet må ligge hos pasienten, unge som eldre. Innen somatikk, eldreomsorg og rus og/eller psykisk helse. Helsepersonell har en fordømt plikt til å varsle om forhold som kan gå ut over pasienters sikkerhet (jf. helsepersonelloven paragraf 17).

Frie ytringer

Helsepersonell har også – på like linje med andre borgere – frihet til å ytre i den offentlige debatten, men i disse tider settes også helsepersonells ytringsfrihet på prøve.

En lege fikk munnkurv. Ble fratatt retten til å delta i den offentlige debatten, begrunnet med krise, og at en skal følge rådene fra Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og regjering.

Jeg vil tro at en både kan følge rådene fra myndighetene og ytre seg i debattene.

Enkelte får ikke, eller våger ikke, å fremme sin bekymring enten det gjelder manglende smittevernutstyr, farlige utskrivninger, nedstengning av tilbud og så videre. Lojalitet til arbeidsgiver og myndigheter er mantraet, selv om pasientsikkerheten trumfer lojalitetskravet.

Hva om helsepersonellet har viktige synspunkt å komme med? Helsepersonell som deltar i den offentlige debatten, snakker da ikke på vegne av arbeidsplassen. De taler i kraft av seg selv, sin kunnskap og sin profesjon. Så hvorfor skal de da knebles?

Motstemmer er viktige

I disse dager lanserer jeg boken «Varsling, med utgangspunkt i helsetjenesten». Her bidrar blant andre advokat Jon Wessel-Aas med et kapittel om ytringsfrihet versus lojalitet til arbeidsgiver. Dette kan være nyttig for mange som ønsker å delta i samfunnsdebatten. Boken er skrevet med utgangspunkt i varslingssaken min fra Stavanger universitetssjukehus, psykiatrisk klinikk, en varslingssak som fikk bred omtale i Aftenbladet og i NRK. Bakgrunnen for boken er å øke kunnskapen om varsling og ytring.

Helsepersonell har et personlig ansvar for at arbeidet de utfører er faglig, etisk og juridisk forsvarlig, også under covid-19. De som hever røsten, taler pasientenes sak, bruker ytringsfriheten og våger å fremme kritisk tenkning, skal ha applaus (og varslervern).

Vi trenger stemmer og motstemmer. Der alle tenker likt, kan fort bli et farlig sted.

Sapere aude! – Våg å vite!

Publisert:
  1. Forskere skal undersøke hvordan koronakrisen har påvirket barnehagene og skolene

  2. Tre haller åpner for organisert svømming

  3. FN positiv til flykorridorer for å styrke turisme

  4. Mye glede, men også litt kritikk mot Rajas nye kulturpakke

  5. – Håper dette gir en god avslutning for elevene

  6. – Lojale, men ikke underdanige

  1. Korona-viruset
  2. Varsling
  3. Helse
  4. Koronaviruset
  5. Ytringsfrihet