Feil å true innvandrere med straff, norskopplæring i praksisbedrifter er bedre

KRONIKK: Innvandrere lærer norsk best hvis de jobber, men har vanskelig å få jobb hvis de ikke kan norsk godt nok. Og hvis de ikke klarer det, vil regjeringen at de skal miste sosialstønad. Dette er ikke en god løsning, det finnes en bedre.

Publisert: Publisert:

Ryfylkemodellen, med helsefag- og norskopplæring i kombinasjon med praksis på arbeidsplasser, er mye bedre enn å fjerne økonomisk støtte til de som ikke lykkes i å integrere seg. Foto: NTB scanpix (illustrasjonsbilde)

Debattinnlegg

  • Svein Ingve Nødland
    Seniorforsker ved NORCE (Norwegian Research Centre)
  • Gunn Vedøy
    Førsteamanuensis ved NLA Høgskolen og seniorforsker ved NORCE

Regjeringen vil fremme et forslag om at innvandrere som ikke lærer seg godt nok norsk til å få jobb, skal miste sosialstønad, annonseres det i inngangen til valgkampen. I argumentene for forslaget blir ansvaret for inkludering i arbeidsliv og lokalsamfunn plassert på innvandrerne selv. Vi vet likevel at norskferdigheter bedrer seg betraktelig for innvandrere når de blir inkludert i lokalsamfunn og arbeidsliv.

Eller sagt på en annen måte: Ved inkludering i lokalsamfunn og arbeidsliv følger økte norskferdigheter.

Løsninger som tar hensyn til dette er imidlertid sammensatte og ikke enkle.

Mange voksne flyktninger og innvandrere risikerer å havne i varig utenforskap. Det er utfordrende å flytte til Norge som voksen uten å ha de kvalifikasjoner som arbeidslivet etterspør. Foruten norskferdigheter, handler dette også om behov i lokale arbeidsmarkeder og formelle kvalifikasjonskrav. Det er ikke slik at arbeidslivet står med åpne armer for å ta imot voksne innvandrere som håper på fast jobb og en trygg fremtid. Selv i helsefag hvor det er dokumentert behov for mer arbeidskraft, er det vanskelig å få jobb uten fagbrev.

Ryfylkemodellen

Denne erkjennelsen gjorde at Ryfylke læringssenter gjennomførte et 4-årig forsøk for å kvalifisere voksne med innvandrerbakgrunn til helsefagarbeidere. Kvalifiseringsløpet, kalt Ryfylkemodellen, var også tilpasset voksne uten fullført grunnskole og med relativt lave norskspråklige ferdigheter ved oppstart. Gjennom å kombinere opplæring i helsefag og norsk på skole parallelt med praksis på arbeidsplasser, tilrettela man løpet etter situasjonen for mange i denne gruppen. De var voksne, mange med ansvar for barn, og behov for individuelle tilpasninger. De hadde i tillegg kunnskaper, erfaringer og ferdigheter som ikke lot seg dokumentere gjennom vitnemål eller realkompetansevurderinger.

Som forskere ved NORCE har vi fulgt Ryfylkemodellen i hele perioden. Vi ser at kvalifiseringsløpet ikke hadde latt seg realisere uten lokalt, sektorovergripende samarbeid. Ryfylke Læringssenter har fulgt kandidatene tett gjennom hele forsøket. Helse- og omsorgssektoren har støttet opp om tiltaket og tilrettelagt for praksisplasser og veiledere. Etter hvert har kandidatene fått tilbud om ekstravakter og ferievikariater. Det lokale NAV-kontoret og flyktningtjenesten har vist fleksibilitet i bruken av økonomiske støtteordninger.

Faglig og økonomisk suksess

Resultatene i prosjektet har vært gode. Av 17 kandidater som startet i 2015, fullførte 12 av dem hele løpet. Ti kandidater har så langt gått opp til fagprøven og bestått, fem med karakteren meget godt bestått. I samme periode har norskferdighetene økt betraktelig, og samtlige kandidater har fått en tilknytning til arbeidslivet i kommunene de er bosatt i, enten som faste, vikarer eller hyppig brukte tilkallingsvakter.

Ryfylkemodellen kan også beskrives som en økonomisk suksess. Brochmann 2-utvalgets utredning om langsiktige konsekvenser av høy innvandring, peker på at flyktningers utdanning fra utlandet gir 20–30 prosent lavere sysselsetting over livsløpet enn utdanning fra Norge. Våre regnestykker basert på kandidatenes kvalifikasjoner ved oppstart av kvalifiseringsløpet og utvalgets nytte-kostnad vurderinger, gir anslagsvis et forhold mellom nytte og kostnad lik 3:1. Med andre ord en stor samfunnsøkonomisk gevinst. Innvandrere med fagbrev kan forventes å stå lenge i arbeid og verdiskapende virksomhet, i stedet for etter hvert å ende opp på trygd. I en omsorgssektor med økende behov for arbeidskraft fremover, kan det slik skapes vinn-vinn-situasjoner for innvandrerne og for samfunnet.

Sjanselikhet krever fleksible løsninger

Til tross for faglig og økonomisk suksess: Det er mulig at Ryfylkemodellen ikke blir mer enn et forsøk. Å lage lokale varianter av ordinære kvalifiseringsløp særskilt tilpasset innvandreres situasjon, er ikke «god latin» hos utdanningsmyndighetene. Kritiske argumenter har vært at dette blir en «lettvint» vei til fagbrev for kandidater uten dokumentasjon og realkompetansevurdering, og at lovverket strekkes for langt for å tilpasses akkurat denne gruppen voksne.

Det man da ser bort fra er at voksne med innvandrerbakgrunn ikke alltid har samme muligheter for tilgang til formell kvalifisering som andre, eller at denne tilgangen vil være uforholdsmessig lang og kronglete. Sjanselikhet er viktig for den politiske filosofen John Rawls i hans samfunnsetikk om rettferdighet som rimelighet. Uavhengig av ressurser og situasjon i utgangspunktet, er det ønskelig at alle medlemmer av et samfunn gis likeverdige muligheter for å oppnå samme resultat i livet når det gjelder mulighetene for primære goder som utdanning, arbeid og inntekt. For at dette skal la seg gjøre, kan det være nødvendig å forskjellsbehandle. Da må man tenke helheter, fellesskap og lokale tilpasninger, som i Ryfylke, og ikke gå inn i lettvint retorikk om at innvandrere må lære seg bedre norsk.

Publisert:

Les også

  1. Har gratis norskkurs for sine ansatte

  2. – Fattigdommens skjulte profitører

  1. Integrering
  2. Innvandring
  3. Norskopplæring
  4. Sysselsetting
  5. Inkludering