Naturrasering med skatterabatt

VINDKRAFT: All videre bygging av vindkraftverk på land i Norge må stoppes. Det betyr at det ikke gis nye konsesjoner, og at alle konsesjoner der bygging ikke er påbegynt, trekkes tilbake.

Publisert:

Egersund Vindpark består av 33 vindmøller i Åseheia og Kolldalsheia øst for Egersund. Foto: Jon Ingemundsen

Debattinnlegg

Hogne Hongset
Forfatter

På veien til full stopp bør alle vindkraftkonsesjoner som ikke er realisert bli pålagt å bekoste nye konsekvensutredninger. Utredningene må gjennomføres av frittstående ekspertise, og bli styrt av Miljødirektoratet.

Så må konsesjonene vurderes på nytt, ut fra ny kunnskap om skadevirkningene. Dette kravet er allerede reist av miljøorganisasjonene.

Motstand

Den folkelige motstanden mot vindkraft på land har vokst voldsomt. Årsaken er selvsagt at stadig flere nå ser hvor store ødeleggelsene blir i naturen.

Vindkraftbransjen, og selverklærte «klimastiftelser», hevder at vindkraft på land i Norge er et positivt klimatiltak. Ingen har imidlertid lagt fram noen dokumentasjon på positive klimaeffekter som er i nærheten av å veie opp for de dramatiske naturødeleggelsene som vindkraftverk medfører i naturen.

Vindkraft på land i vannkraftlandet Norge skulle aldri vært satset på i det hele tatt. Mens andre land lenge har satset stort på å utvikle offshore vindkraft, har Norge i en årrekke subsidiert naturødeleggende vindkraft på land.

Det uføret landet er kommet i, er et resultat av at vindkraftbransjen har klart å skaffe seg noen eventyrlige økonomiske fordeler framfor vannkraftbransjen. Disse fordelene består dels av de direkte subsidiene, men også av store skattefordeler.

«Grønne sertifikater»

De direkte subsidiene kommer fra de såkalte «grønne sertifikatene». Disse ble innført i 2012, og pålegger alle husholdningene en ekstra avgift på strømforbruket. Ordningen skal fungere fram til 2035, og husholdningene vil betale inn flere titalls milliarder kroner som direkte støtte til alle vindkraftverk som kommer i produksjon innen utgangen av 2021.

De indirekte subsidiene kommer gjennom skattesystemet. Både vannkraftverk og vindkraftverk betaler vanlig selskapsskatt på 22 prosent. Vannkraftverkene betaler i tillegg grunnrenteskatt og naturressursskatt, noe vindkraftverkene slipper. Disse skattene utgjør i dag opp mot ca 37 prosent.

I tillegg kan vindkraftverk avskrives på 5 år, mens vannkraftverk avskrives på 40 eller 67 år. På toppen av dette må vannkraftverk levere inntil 10 prosent av kraften sin billig til vertskommunen, såkalt konsesjonskraft. Forskjellen i de økonomiske rammebetingelsene for vannkraft og vindkraft er enorm!

Vannkraft

NTNU har dokumentert at oppgradering av eksisterende vannkraftverk kan gi oss like mye ny kraft som all planlagt vindkraft, uten naturinngrep av betydning.

Det som trengs for at det skal skje, er at de økonomiske rammebetingelsene for vannkraften endres slik at det stimuleres til økt produksjon. Så bør selvsagt vindkraft skattlegges mye hardere, sett ut fra den enorme ødeleggelsen av natur som vindkraft på land innebærer.

En skattlegging av vindkraft på nivå med vannkraft ville legge alle planer om ny vindkraft døde.

Publisert: