Hvem hjelper hjelperen?

KORONAKRISEN: Kjære hjelpere, vi føyer oss inn i rekken av dem som klapper, synger og heier på dere i denne utfordrende og uvirkelige tiden. Dere overstrømmes av lovord og sympatierklæringer fra hele Norge, noe som er vel fortjent.

I alle ledd i helse og sosialsektoren strekkes strikken temmelig langt nå. Her intensivsykepleier Helen Veesalu og sykepleier Karen Vinje (bak) ved Sandnes legevakt i arbeid med virustesting.

Debattinnlegg

  • Ine Haver
    Klinisk sosionom med videreutdanning i vold og traumatisk stress
  • Hilde Auglend
    Klinisk barnevernspedagog med viderutdanning i vold og traumatisk stress
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Ansatte i helse og omsorg, nødetater, barnevern, krisesentre, barnehus, Nav og andre hjelperyrker utsettes for økt emosjonell belastning under pandemien.

Mer og dobbelt press

Det fins flere grunner til at hjelpere opplever en psykisk mer krevende arbeidshverdag. I eldreomsorgen er man redd for å spre smitte til pasientene. Barnevernsansatte bekymrer seg i enda større grad enn tidligere for å ikke strekke til. Sykepleiere i front må presse seg til det ytterste både mentalt og fysisk, når de helst vil bryte sammen og gråte.

På toppen av det hele kommer frykten for å selv bli smittet og potensielt alvorlig syk.

Mange hjelpere mister i tillegg kontakt med kolleger på grunn av hjemmekontor, og den daglige kollegastøtten og uformelle debrifingen faller dermed bort. Den sosiale isolasjonen kan igjen forsterke de emosjonelle belastningene og forverre den mentale helsen.

Arbeidsmiljøloven er tydelig på at ansatte skal ha full trygghet mot både fysiske og psykiske skadevirkninger.

I arbeidsmiljølovens parageraf 1-1, bokstav a, står det: «Lovens formål er å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfull arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utviklingen i samfunnet.»

Les også

Arnhild G. Ottesen (LPP): Psykisk helse når tilbudene stenger ned på grunn av korona-krisen

Vektlegging av ulik trygghet

Hjelperrollen er – av erfaring – psykisk belastende og samtidig givende. Mennesker er empatiske vesener, og i møte med ulike skjebner påvirkes vi av lidelseshistorier, sykdom og kriser.

Vi har tidligere etterlyst nasjonale retningslinjer for ivaretakelse av hjelperen, og det er på høy tid at dette kommer på plass (fagbladet Fontene, 2017). Aldri før har det vært viktigere med debrifing, veiledning og annen psykisk støtte til hjelperen.

Under korona-situasjonen har regjeringen hatt hovedfokus på ivaretakelse av arbeidstakeres fysiske trygghet, noe som åpenbart har vært nødvendig. Likevel savner vi mer vektlegging av den psykiske tryggheten.

Det er normalt å fortrenge vonde tanker og følelser etter belastende og traumatiske hendelser. Dersom man stadig, i situasjonens hete, må bite tennene sammen og «tåle», ender man opp med å betale i form av psykiske ettervirkninger. Tiltak er derfor nødvendig for å unngå utbrenthet og sykefravær. Ingen andre sektorer har høyere sykefravær enn helse og sosialtjenester (se tabell 1).

Les også

Tommy Sjåfjell/Arild Knutsen: «Mennesker med rusproblemer trenger også krisepakker!»

Les også

Mental Helse Ungdom: «Å sende alvorlig psykisk syke hjem er ikke en kriseløsning – det er et systemisk overgrep»

Bruk «pausen»!

Myndighetene har per nå tilsynelatende god kontroll over smittesituasjonen, men vi vet ikke hvordan pandemien vil utvikle seg på sikt. «Pausen» skaper imidlertid en mulighet til å utarbeide nasjonale retningslinjer for ivaretakelse av medarbeideres psykiske helse innen hver av de ulike hjelpeyrkene.

Norge trenger hjelpere som er friske og psykisk klar for å gå på jobb, både i koronatiden og ellers.

Publisert:
  1. Barnevernet
  2. Arbeidsmiljø
  3. Rusomsorg

Mest lest akkurat nå

  1. – Strømprisene kan knekke folks økonomi. Regjeringen kan ikke passivt håpe på at det går over.

  2. Ingen har så langt dødd av omikron. Forskere lanserer ny teori om hvorfor den sprer seg så raskt

  3. – Man er ganske alene hvis noe går galt

  4. Faren presset haglgeværet mot sønnens panne: - Du skal få første skudd. Moren din det neste

  5. – Dette er en suksess

  6. Vårt energisystem er satt på spill