Styrk tilbudet innen høyere landbruksutdanning i Rogaland

DEBATT: Et landbruk i sterk utvikling har stadig behov for ny kunnskap og nye impulser.

Denne artikkelen er over fem år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

I disse tider skal ungdommer over hele Norge søke studier for høsten. Mulighetene er mange, og konsekvensene av valget kan bli store. Jeg vil gjerne peke på landbruksfag som et godt valg. Dessverre kan jeg ikke peke på så mange tilbud i Rogaland som jeg skulle ønsket.

Økt i popularitet

De grønne næringene har i senere tid økt i popularitet. Søkertallene fra 2016 viser at antall søkere til høyrere utdanning innen landbruksfag økte med 18,5 prosent. AgriAnalyse har også anslått at det trengs opptil 4600 uteksaminerte med høyere utdanning innen 2023. Behovet er med andre ord stort. I tillegg er landbruket en stabil næring som vi alltid vil være avhengig av – alle må ha mat, og de fleste ønsker at råvarene skal være norske.

I Rogaland er tilbudet for høyere utdanning innen landbruk begrenset. Den eneste institusjonen som tilbyr studieprogram er Høgskolen for landbruk og bygdeutvikling på Klepp. Her tilbys det studieprogrammer rettet mot nyskapning, samfunn og utvikling, men det finnes dessverre ingen studieprogrammer som omhandler f.eks. plantevitenskap eller husdyrfag.

Les også

20 prosent flere ungdom søker seg til landbruksfag

Jeg ser ingen grunn til at det burde være slik. Rogaland – «landbrukets hovedstad» – er med sine gode aktive fagmiljø og gode klimatiske forhold det fremste landbruksfylket i Norge. Her finner vi blant annet flest melkekyr, avlspurker og sauer i riket, samt landets største tomatproduksjonen. Skal denne posisjonen beholdes, tror jeg at det vil være behov for flere med høyere utdanning. Et landbruk i sterk utvikling har stadig behov for ny kunnskap og nye impulser. Dette gjelder ikke bare for bøndene på gårdsbrukene. Skal landbruket utvikles, må bøndene også et ha velfungerende støtteapparat rundt som skal kunne være til hjelp og veilede, slik som f.eks. produksjonsrådgivere.

Måtte flytte

Selv har jeg valgt å flytte til Steinkjer for å studere husdyrfag, velferd og produksjon. Hadde samme tilbud vært tilgjengelig i Rogaland, som er mitt hjemfylke, ville jeg selvsagt vurdert å studere der. Det er nok ikke alle som føler at de kan ta samme valg som meg. Noen har kanskje et gårdsbruk de er knyttet til som gjør det vanskelig å reise. Andre kan være bundet gjennom familie eller andre forpliktelser. Jeg tror at dette gjør at flere av de som gjerne kunne tenkt seg å studere landbruksfag, velger dette bort når tilbudet ikke er til stede i fylket.

Jeg vil derfor oppfordre fylkets utdanningsinstitusjoner til å vurdere mulighetene for å styrke landbruksutdanningen i Rogaland. Det er vel ikke noe fylke i Norge som kan være bedre egnet til dette enn vårt.