Fylkesmannen er ofte et utmattende mellomledd som kveler initiativ

FORVALTNING: Næringsforeningen har kartlagt at departementet har behandlet 13 saker de siste tre årene der Fylkesmannen i Rogaland har fremmet innsigelser. I kun én av disse har Fylkesmannen fått fullt medhold.

Publisert: Publisert:

Et fellestrekk for innsigelsene fra Fylkesmannen er at de ofte strider mot folks oppfatning av logikk og sunn fornuft. Spesielt ille er det når enkeltpersoner som har handlet i god tro blir ofrene, skriver Harald Minge i Næringsforeningen. Foto: Pål Christensen

Debattinnlegg

  • Harald Minge
    Adm. direktør, Næringsforeningen i Stavanger-regionen

Disse prosessene er enormt ressurs- og tidkrevende og skaper frustrasjon hos både kommuner, næringsdrivende og private. Utvilsomt gjøres det i en del sammenhenger lokale vedtak som ikke er optimale fordi ulempen med å ta opp kampen med Fylkesmannen vurderes som enda større – med de forsinkelsene og det ekstraarbeidet dette medfører.

Biltemas største konkurrent

En oppgitt Biltema-sjef Pål Bergby sa det slik: «Det er ikke Jula eller Clas Ohlson som er våre største konkurrenter, det er netthandel og Fylkesmannen». Det er sterke ord.

Nesten daglig har det dukket opp saker i lokale medier om fylkesmannsrollen. Et fellestrekk for innsigelsene er at de ofte strider mot folks oppfatning av logikk og sunn fornuft. Spesielt ille er det når enkeltpersoner som har handlet i god tro blir ofrene. Det er også svært bekymringsfullt for næringslivet når prosjekter stopper opp og blir utsatt i det uendelige. Aktører i havbruksnæringen som forbereder milliardinvesteringer kan for eksempel oppleve en saksbehandlingstid på et par år. Da er faren stor for at investeringene uteblir. Hvordan skaper vi da de nye arbeidsplassene i en region som trenger et bredere næringsgrunnlag?

De fleste er enige om at det er folkevalgte politikere som skal bestemme i et demokrati. Stortinget er på toppen i makthierarkiet og gjør vedtak, bestemmer mål og retningslinjer som fylkeskommunene og kommunene i neste omgang må rette seg etter. Fylkesmannen skal passe på at det Stortinget, regjeringen og departementene bestemmer blir fulgt opp lokalt. Dette er i utgangspunktet en fornuftig ordning fordi alternativet, med et statlig nivå uten regionale representanter, slett ikke er å foretrekke. Så langt, så bra.

Alle saker er ikke opplagte

Utfordringene dukker imidlertid opp når fylkesmannen skal vurdere vedtak på områder der det må utøves betydelig politisk skjønn. Stortinget har nemlig ikke lagt ned forbud mot å gi dispensasjoner i de fleste plansaker. Det gjøres hele tiden av politikere på kommunalt nivå, dersom de mener det er gode nok grunner til det. Fylkesmannens saksbehandler vurderer derimot ofte lokale folkevalgtes vedtak som feilaktige, og overprøver dem under henvisning til nasjonale vedtak, mål og retningslinjer. Problemet er sakene ofte er langt fra opplagte og at innsigelsene i mange tilfeller er direkte feil. Noe vår kartlegging viser.

I løpet av de tre siste årene har Fylkesmannen i Rogaland fremmet hele 400 klager og innsigelsessaker. Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mælands oppfordring til fylkesmennene i fjor om å ta sterkere hensyn til lokaldemokratiet i plansaker, synes å ha gjort lite inntrykk. Hva kan så gjøres? Å redusere fylkesmannens makt og mulighet til å komme med innsigelser, ikke minst i plansaker, er et alternativ. Et annet hadde vært å snu opp ned på hele maktforholdet, og la det være opp til Fylkesmannen å klage inn lokale og regionale vedtak til departementene, dersom ikke drøftinger med lokale myndigheter fører fram. På den måten kunne kanskje terskelen for hva som klages inn blitt hevet.

Tappende ørkenvandring

Som samfunn er vi ikke tjent med å bruke årevis med byråkrati for å avgjøre om Biltema på Forus skal få selge bildeler og ikke bare trelast. Vi kan ikke ha saksbehandlere hos Fylkesmannen som plutselig blander inn personlige synspunkter, for eksempel i forbindelse med datasenter i Time, hvor det i høringssvaret skrives frie tanker om tallet på arbeidsplasser, den totale kraftproduksjonen og forsyningssituasjonen i Rogaland. Eller da det fra Fylkesmannen ble stilt spørsmål ved behovet for fire felt på E39 til Kristiansand, selv om storting og regjering allerede har bestemt at det skal være fire felt. Og for noen år siden hadde Fylkesmannen i Rogaland plutselig en mening om hvor regionens nye sykehus skulle lokaliseres.

Fylkesmannen går altså ikke av veien for å bevege seg utenfor mandatet og rollen. Dagens system gir dessverre rom for det. I et demokrati har vi imidlertid folkevalgte som må stå til rette i den offentlige debatten og som vi kan bytte ut hvert fjerde år om vi ikke er fornøyde med dem. Byråkratene hos Fylkesmannen er ikke folkevalgte. Fylkesmannen synes stadig oftere å glemme den viktigste loven i all offentlig forvaltning, nemlig §0: Det er lov å bruke vett!

Vi kan ikke ha saksbehandlere hos Fylkesmannen som plutselig blander inn personlige synspunkter, for eksempel i forbindelse med datasenter i Time.
Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. - Litt blonder er tydeligvis alt som skal til

  2. Kommuneoverlege tror det vil strammes inn på særlig ett område

  3. Hadia Tajik øydelegg for seg sjølv med dette bokomslaget

  4. Vikings første kamp på tre uker: – Det kan slå begge veier

  5. TV-signalene skal tilbake straks – ellers må Vardafjellet Vindkraft stoppe turbiner

  6. Se de spektakulære planene for nytt folkebad i Sandnes

  1. Biltema
  2. Fylkesmannen i Rogaland