Et søksmål for klimarettferdighet

DEBATT: Den norske stat bryter vår egen grunnlov. §112 sier nemlig «enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares.»

«Den norske regjeringen ser ikke ut til å ta innover seg hvor nært vi er å sprenge karbonbudsjettet», skriver Amalie Erfjord og Elise Åsnes fra Spire. Foto: Vidar Ruud

Debattinnlegg

  • Amalie Erfjord
    Klima- og naturutvalget i Spire
  • Elise Åsnes
    Klima- og naturutvalget i Spire
Publisert: Publisert:

Når staten fortsetter å lete etter olje og gass i sårbare områder i Barentshavet, mener vi denne bestemmelsen brytes.

Flere miljøorganisasjoner, med Natur og ungdom og Greenpeace i spissen, har derfor tatt staten til retten. Dagens oljepolitikk tar oss langt over 1,5 graders global oppvarming. Verden har et svært begrenset karbonbudsjett igjen for å kunne holde oss under 1,5 grader - ikke mer enn 360 gigatonn CO₂ totalt. Dagens allerede utviklede olje-, kull- og gassreserver vil gi oss utslipp på omtrent 900 gigatonn CO2, altså godt over det dobbelte.

Ikke ødelegg for fremtidige generasjoner!

Den norske regjeringen ser ikke ut til å ta innover seg hvor nært vi er å sprenge karbonbudsjettet når det blir gitt både tillatelse og finansiell støtte til å lete etter olje og gass i nye områder. Norsk oljepolitikk samsvarer ikke med klimarettferdighet.

Klimarettferdighet innebærer både at vi ikke ødelegger for fremtidige generasjoner og at vi fordeler byrden av omstilling og kostnader knyttet til skade og tilpasning på en rettferdig måte. Dette betyr at de som bidrar mest til klimakrisa og har størst kapasitet, må legge inn størst innsats.

Å fortsette å lete etter mer olje og åpne nye felt, som i Barentshavet, strider med klimarettferdighet på begge måter: Vi truer retten til et levelig miljø for fremtidige generasjoner ved å bidra til enda mer klimagassutslipp, og vi fraskriver oss ansvaret i omstillingen når vi tviholder på vår oljeindustri, samtidig som vi vet at verdens utslipp må ned.

Selvskryt hjelper ikke

Det hjelper lite å skryte av nasjonal bruk av fornybare energikilder, når vi samtidig eksporterer fossile utslipp ti ganger så store som våre nasjonale utslipp. Ifølge en studie publisert i tidsskriftet «Climate policy» tidligere i år, er Norge det landet som er best rusta til en rettferdig omstilling fra fossil industri. Dette er fordi vi har en bred, mangfoldig økonomi, et sterkt oljefond og mange gode sosiale institusjoner som sikrer en ansvarlig overgang. Videre har Norge mye kompetanse som gjør at vi kan omskolere oljearbeiderne våre og sikre inntekter fra nye bærekraftige næringer.

Med så god kapasitet til omstilling, i tillegg til ekstremt høye utslipp, er det usolidarisk å ikke ta et større ansvar. Vi kan ikke fortsette å gå rundt grøten i klima- og oljepolitikken ved å sette igang elektrifisering av plattformer og tiltak for å gjøre produksjonen mer «miljøvennlig». Når olja brennes er den like svart, uavhengig av hvor den produseres.

Kan ikke forsvares

At Norge åpner stadig nye oljefelt kan altså ikke forsvares, og særlig ikke i et klimarettferdighetsperspektiv. Et flittig anvendt argument for å fortsette å åpne stadig nye olje- og gassfelt er at det er viktig for norsk økonomi - at det norske velferdssamfunnet rett og slett er for avhengig av disse inntektene. Men hvor lønnsomt er feltene i Barentshavet som klimasøksmålet omhandler?

Skjulte interne dokumenter avslører at det oljeletingen i Barentshavet sørøst ikke nødvendigvis blir lønnsom. Miljøorganisasjonene som saksøker staten har hele tiden ment at vedtaket fra Stortinget var ugyldig, fordi det ikke var basert på en vurdering av nåverdi - altså verdien av oljen i fremtiden. Intern e-postkommunikasjon i oljedirektoratet avslører at slike beregninger var gjort - men de nådde aldri stortinget eller offentligheten. Olje- og energidepartementet mottok en verdivurdering i 2013 som viste at dersom oljeprisen synker med 30 prosent, og kostnadene for utvinning holdes uendret, vil nettoverdiene i Barentshavet sørøst sannsynligvis være negative. E-postutveksling viser at ansatte i departementet ikke ønsket at dette notatet skulle bli kjent, der ansatte i Oljedirektoratet blant annet har fått beskjed om at en verdivurdering «klart skal indikere at vi bør åpne», og at det var viktig å ikke «snakke ned» Barentshavet sørøst.

Olje- og energidepartementet har altså holdt tilbake informasjon i over sju år om at fellesskapet kan tape store summer på oljeboring i Barentshavet, og servert stortinget argumenter om potensielle overskudd på mellom 50 og 280 milliarder.

Olje- og energidepartementet har altså holdt tilbake informasjon i over sju år om at fellesskapet kan tape store summer på oljeboring i Barentshavet

Retten til et levelig miljø

Dette er nok et eksempel på at vi har en politikk som setter oljelobbyens interesser over klimarettferdighet og fellesskapet. Vi krever vår rett til et levelig miljø. 4. november starter det historiske klimasøksmålet. Sammen med andre klimasøksmål verden over kan dette være et viktig steg på veien mot klimarettferdighet. Rike land som Norge burde ikke kunne fortsette å fraskrive seg ansvaret for en utvinning som bidrar til globale klimaendringer og miljøproblemer.

Vi må slutte å være så sneversynte at vi setter potensiell kortsiktig økonomisk gevinst - og oljelobbyens interesser - høyere enn retten til livsgrunnlaget til nålevende og kommende generasjoner.

Les også

  1. Venstre varsler kontrollsak i Stortinget om Barentshavet sørøst

  2. Det var ikke dette politikerne som meislet ut oljepolitikken på 1970-tallet, så som sin visjon for framtiden

  3. Klimasøksmålet ankes videre til Høyesterett

  4. Regjeringen sier nei til å føre olje i land i Finnmark

Publisert:
  1. Klimapolitikk
  2. Parisavtalen
  3. Oljepolitikk
  4. Olje- og energidepartementet
  5. Barentshavet

Mest lest akkurat nå

  1. Mann omkom i trafikkulykke på fylkesvei 44

  2. I Ryfyl­ketun­nelen får somme bilfø­rarar plutseleg ein time ekstra i nokre minutt, før klokka hoppar fram att

  3. Simen (26) var ute på en stille kveldstur, da 25 seler kom og omringet båten

  4. Elev testet positivt: 125 elever på Sandnes-skole må koronatestes 17. mai

  5. Derfor føles Jåttåvågen så grå og ukoselig

  6. Dette må du vite om feiringen