Koronakommisjonen svikter oss ved å lukke seg

KRONIKK: Når demokratiske verdier og rettsstatsprinsipper utfordres, er åpenhet og god kommunikasjon svaret. Her svikter koronakommisjonen.

Debattinnlegg

Det har gått en debatt om hemmelighold av koronakommisjonens arbeid. Siste runde var da NRK ble nektet adgang til intervjureferatene fram samtalene med blant andre Bent Høie og Camilla Stoltenberg – de mest sentrale aktørene i håndteringen av pandemien.

På Dagsnytt 18, torsdag 17. februar, argumenterte professor i jus Jan Fridthjof Bernt at dette reduserer kommisjonens troverdighet.

Hva kunnskapen sier

Vi er helt enige med Bernt, og vi vil legge til at slik hemmelighold også kommer svært dårlig ut sett i lys av forskning og erfaring innenfor samfunnssikkerhetsfeltet.

Studier av håndtering av kriser, krisekommunikasjon og formidling av risiko viser at åpenhet, faktabasert kunnskap og formidling av usikkerhet er suksessfaktorer. God risikokommunikasjon – det vil si utveksling av fakta og kunnskap – er en nødvendig betingelse for å få fram gode analyser og forståelse for beslutninger. Da gir myndighetene legitimitet til tiltakene og etablerer læringsprosesser som skaper tillit hos befolkningen.

Åpenhet rundt koronagranskingen gir mulighet til å vise publikum alle sider ved krisehåndteringen, ikke minst kunnskapsgrunnlaget for de beslutningene som ble fattet. Om enkelte forhold i ettertid blir vurdert som kritikkverdige, vil en åpen gransking gi politikere, Folkehelseinstituttet (FHI) og Helsedirektoratet mulighet til å forklare seg, og publikum vil få anledning til å danne sine egne oppfatninger. En åpnere kommunikasjon rundt granskingen vil naturligvis vise hvilke ulike verdier som stod på spill, og hvordan de ulike aktørene forstod situasjonene.

Og ulike oppfatninger er nødvendigvis ikke et onde – fra kriseforskningen vet vi at der alle går i takt og tenker likt, så fører det til gruppetenkning og mindre gode løsninger.

Hvorfor?

Hvilke interesser har koronakommisjonen for at informasjonen skal holdes hemmelig? Hva kan motivene være?

Den offisielle begrunnelsen er at kommisjonen trenger arbeidsro. Et annet motiv kan være at aktørene er mer åpne og ærlige når de får snakke i et lukket forum. På Dagsnytt 18 understreket koronakommisjonens leder, Stener Kvinnsland, at granskingen er et krevende arbeid. Det forstår vi, men det kan bli enda mer krevende dersom hemmelighold fører til mistenkeliggjøring rundt selve granskingsprosessen og et inntrykk av at aktørene har noe å skjule for offentligheten. Slik skapes fortellinger om at beslutningstakerne skal beskyttes, og at politikerne har noe å skjule. Da er veien til konspirasjonsteoriene kort. Det kan ikke være i koronakommisjonens interesse å bidra til at folk legger ut på en slik ferd?

22. juli-fellen

Hemmelighold av prosessen kan også føre til at viktige politiske initiativ utsettes eller aldri blir realisert. 24. mai 2020 skrev vi en kronikk i Stavanger Aftenblad hvor vi advarte kommisjonen om at «nå må vi ikke gå i 22. juli-fellen»: Under arbeidet med 22. juli-rapporten etablerte det seg en praksis der både byråkrater og politikere unnlot å svare på kritiske spørsmål fra mediene ved å henvise til rapporten som skulle komme. Kritikken som oppstod i kjølvannet av krisen, ble av den grunn ikke fulgt opp av 22. juli-kommisjonen.

Regjeringens strategi om ikke å snakke om det ideologiske grunnlaget for massemordene den 22. juli, bidro samtidig til at det ikke ble tatt et skikkelig oppgjør med de mørke kreftene som utløste terrorhandlingen. Resultatet ble at politikerne bandt seg til konklusjonene i rapporten.

Etter offentliggjøringen ble det vanskelig å motsi argumenter om hvem som tilsynelatende hadde sviktet, og hva som hadde gått galt i håndteringen av terrorhandlingen. Rapporten førte til endringer i beredskapen i Norge, men beredskapen kunne kanskje blitt enda bedre dersom prosessen i forkant hadde vært mer åpen.

Sentrale samfunnsverdier

Håndteringen av pandemien vil bli stående som svennestykket i norsk krisehåndtering i overskuelig fremtid. En god offentlig gransking vil kunne gi viktige bidrag til fremtidig krisehåndtering spesielt og organisering av samfunnssikkerheten generelt. Det vil bli produsert og offentliggjort mange analyser i årene som kommer. Etter hvert vil historikerne også felle sine dommer.

Koronakommisjonen vil få sentral innflytelse på hvordan vi som samfunn kommer til å se på denne krisen i ettertid. Mange av tiltakene er svært inngripende og utfordrer demokratiske verdier og rettsstatsprinsipper. Fullmaktslover har blitt iverksatt, og et forslag om portforbud har vært på høring. Det er slike prosesser vi som samfunn bør ha fullt innsyn i, og det er denne form for informasjon kommisjonen bør være forpliktet til å dele før rapporten er offentliggjort.

Det har fra flere hold vært påpekt hvordan kriseperioder kan endre demokratiet. Koronakommisjonen har et ansvar for å vurdere hvordan sentrale samfunnsverdier har blitt utfordret under koronakrisen. Det er derfor ikke særlig musikalsk å holde tilbake informasjon og gjennomføre en prosess der viktige demokratiske prinsipper er satt på vent.