Særinteresser eller samfunnsinteresser?

Brede allianser i næringslivet og i offentlig sektor jobber for å få arbeidsledige i jobb igjen, og for å legge grunnlaget for framtidige grønne arbeidsplasser. Er dette særinteresser med egoistiske hensikter som det må advares mot, eller er det samfunnsinteresser?

«Behovet for et tilbud til de mange ledige og permitterte som er ofre for pandemien var enda større enn ventet,» skriver Harald Minge i Næringsforeningen.

Debattinnlegg

  • Harald Minge
    Harald Minge
    Adm. direktør, Næringsforeningen i Stavanger-regionen
Publisert: Publisert:

Prosjekt Muligheter ble åpnet mandag 11. januar med hele 1400 påmeldte – i hovedsak arbeidssøkere. Responsen var enorm, for behovet for et tilbud til de mange ledige og permitterte som er ofre for pandemien var enda større enn ventet. På den ene siden er vi glade for at prosjektet oppleves som relevant, men samtidig er det all grunn til å være bekymret for ledighetsutviklingen.

Sammen med NAV, LO, Stavanger kommune, fylkeskommunen og en rekke andre «interesser» registrerte vi for et år siden opptakten til den største arbeidsledigheten i etterkrigstiden. Den første oppgaven vår i det nye prosjektet var å etablere en plattform mellom arbeidssøkere og arbeidsgivere. Konkret betyr dette digitale samlinger som fokuserer på en rekke relevante temaer som skal hjelpe arbeidssøkerne. Etter hvert ble også Haugalandet påkoblet og det kjøres egne møter hos våre venner på nordsiden av Boknafjorden.

Tar ansvaret sammen

Dette prosjektet forteller oss at offentlig sektor og næringslivet sammen er villige til å ta et ansvar for å løse en vanskelig oppgave. Da blir ofte resultatet bra! Det aller viktigste grepet som ble tatt for å hindre massearbeidsledighet i Stavanger-regionen ble imidlertid gjort på forsommeren i fjor. Uten endringer i rammebetingelsene ville fallende oljepris kombinert med pandemien ført til full stopp i investeringene i oljeindustrien. Konsekvensen ville sannsynligvis vært dobbelt så mange arbeidsledige. Stortingsvedtaket om skatteutsettelsen som kom i juni, har konkret ført til mellom 30 og 40 nye industriprosjekter som nå vurderes og kan bli besluttet i 2021 og 2022. Totale investeringer kan bli rundt 300 milliarder kroner og titusenvis av arbeidsplasser – nye og gamle. I tillegg får industrien styrke til å fortsette transformasjonen mot det grønne skiftet.

«Den norske modellen» (Keynesianismen) har i etterkrigstiden ført til statlig motkonjunkturpolitikk som har holdt aktiviteten og økonomien oppe i vanskelige tider.

Særinteresser?

Selv om vedtaket om oljeskatten har enorm samfunnsmessig betydning og hadde bred politisk støtte, ble det fra enkelte advart mot fordelene «særinteressene» fikk, selv om oljeselskapene skal betale nærmest like mye skatt som før. For staten kommer altså mer skattepenger inn på grunn av at flere prosjekter ser dagens lys. Men blant motstanderne opplevde vi at egne preferanser innen økonomisk teori eller evig petroleumsfornektelse trumfet tusenvis av ledige arbeidsfolk og et overbelastet NAV.

Landet vårt rigger seg for en ny virkelighet. I tett samarbeid med arbeidslivet jobber storting og regjering med hvordan det skal tilrettelegges for omstilling. Her regionalt fokuseres det på nye næringsplaner i kommuner og fylkeskommune. Hva er våre komparative fortrinn? Hvilken kompetanse trenger vi? Hvordan kan det legges til rette for det mest grunnleggende i livet, nemlig at folk også i framtiden har en jobb å gå til? Nesten hver dag leser vi i Aftenbladet om nye og innovative initiativer fra regionens næringsliv. At disse lykkes, i samhandling med virkemiddelapparat og regionale myndigheters tilretteleggelse er ikke bare i noen få bedriftseieres interesse, men altså en samfunnsinteresse.

Ingen normal

Tilbake til vårt prosjekt Muligheter! I dag ligger ledigheten i fylket på rundt fire prosent. Hele 16.500 står i dag som jobbsøkere. Ledigheten er likevel aller størst blant unge som er i ferd med å entre arbeidslivet. 5,4 prosent i aldersgruppen mellom 20 og 24 år og 4,8 i aldersgruppen mellom 25 og 29 år går ledige. Samtidig blir det paradoksalt nok lyst ut rekordmange jobber! Januar: 5443 utlyste. Februar: 4553 utlyste. Alt tyder på at det vil bli et stort behov for arbeidskraft framover. Faren er imidlertid at vi ender opp med den dødelige kombinasjonen av et høyt antall utlyste jobber, men samtidig høy ledighet – hvilket igjen fører til svært høy arbeidsinnvandring.

Det finnes neppe noen «normal» å vende tilbake til når den siste vaksinen er satt. Faren er stor for et vi får et høyt antall langtidsledige som ikke har den kompetansen et blodtrimmet og nedskalert næringsliv i omstilling trenger. I løpet av kriseåret har bedriftene tatt store digitale kvantesprang, de har effektivisert og ser på nye forretningsmodeller. Ifølge Næringsforeningens og Universitetets undersøkelse i desember sier 70 prosent av bedriftene at de planlegger å gjøre noe helt nytt i løpet av tre år. 50 prosent av disse sier at dette vil skje innenfor fornybar energi. 25 prosent sier at de vil inn i helt nye markeder.

Det nødvendige kompetanseløftet, tilrettelegging og rammebetingelser som må følge næringslivets omstilling – krever samspill, samhandling og samarbeid. Dette er i hele samfunnets interesse.

Les også

  1. – Alle ungdommer må få våkne opp om morgenen å vite at noen venter dem og vil savne dem dersom de ikke dukker opp

  2. Sliter du med å komme deg videre? Her er ti tips som får fart på jobbsøkingen.

  3. Færre arbeidsledige kvinner enn menn under koronapandemien

  4. Navs møte med pandemien: – Det har vært ganske spennende

Publisert:
  1. Næringsliv
  2. Omstilling
  3. Harald Minge
  4. Arbeidsliv
  5. Nav

Mest lest akkurat nå

  1. Dette er de nye omikron-tiltakene

  2. Vikings keeper dagen der­på: – Det så ikke bra ut. Jeg burde holdt meg på beina

  3. Er det penger å spare på å senke tempe­raturen om natten? Ikke gjør denne varme­pumpe-tabben

  4. Aslak tjener 450 millioner på salg av mølle

  5. Vaksineringen tilbake til Forum Expo

  6. 10 grunner til at strømprisen vil være skyhøy i mange år