Hva Sølyst-prosjektet bør ha lært kommunen og utbyggere

BYUTVIKLING: Jeg håper erfaringene etter Sølyst-utbyggingen vil komme naboer til fremtidige byutviklingsprosjekter til gode, for i Sølyst-utbyggingen har det skjedd mye kritikkverdig som kommunen og utbygger bør ta lærdom av.

Det er svært betenkelig at enkelte utbyggere har en tendens til å «selge seg inn» på et høyt kvalitetsnivå for så – og etter kommunal godkjennelse – å legge seg på et betydelig lavere nivå, skriver innsenderen om Sølyst-utbyggingen.

Debattinnlegg

  • Nils-Oscar Ihlen
    Nils-Oscar Ihlen
    Sølyst, Stavanger
Publisert: Publisert:

Alle med interesse for byens utvikling kan gjøre seg opp en mening om hvor vellykket utbyggingen på Sølyst er, med tanke på omgivelsene, og om den er ruvende eller beskjeden og underordnet de gamle, fredete bygninger.
Skjønnheten ligger i betrakterens øyne.

Politikerne kan også spørre seg om utbyggingen møter deres intensjoner om å bevare- og å etablere flere grønne lunger i sentrale byområder. Jeg har tidligere skrevet om utbyggers brudd på flere planbestemmelser og kommunens manglende evne til ryddig saksbehandling under plan- og bygningsloven. Dessverre er utbygger på kant med gjeldende planbestemmelser, lover og – normer også i denne avsluttende fase av prosjektet på Sølyst.

Fasaden er ansiktet

Bestemmelsene sier at fasadene skal ha etasje-variasjon og bestå av tre som hovedmateriale med innslag av tegl, metall eller lignende, men er tatt ut av planen. Fasadene fremstår nå ensartet og med 5-tommers liggende og stående kledning og klednings-plater. Kledningsbordene har en langsgående fres som skal gi inntrykk av eksklusiv, smal fasadekledning.

Det er svært betenkelig at enkelte utbyggere har en tendens til å «selge seg inn» på et høyt kvalitetsnivå for så – og etter kommunal godkjennelse – å legge seg på et betydelig lavere nivå. Det er forbausende at Stavanger kommune til stadighet lar seg rive med av denne strategi og innvilger utbygger den ene dispensasjon etter den andre.

Det er kanskje på tide å revurdere utbyggeres tilnærmet frie rolle under Plan -og bygningsloven (PBL). Samtidig, bør kommunens bygningskontroll få en sterkere rolle og ytterligere ansvar for kvalitet, sikkerhet, teknisk oppfølging og levetid-krav.

Bryter veikrav

Ydalir Hotel på Ullandhaug er – for meg – et godt eksempel på hvor utbygger og arkitekt har evnet å ivareta arkitektur, kvalitet, tekniske- og planmessige løsninger og – ikke minst – krav til levetid, på en utmerket måte. Bygget er absolutt verdt et besøk.

Veiloven sier at det for kommunale veier skal være minimum 15 meter fra beboelseshus og til veiens midtlinje. Kravet er primært sikkerhetsrelatert. Utbygger har valgt en tett utnyttelse som gir minimum 5–6 meter til veiens midtlinje, og hvor stuevinduene på bakkenivå er kun 2–3 meter fra veiens kant.
Det er å anta at utbygger har søkt dispensasjon også fra dette krav og at begrunnelse for avviket og forebyggende/kompenserende tiltak er belyst før behandling og godkjennelse hos Vegvesenet og i kommunen. Dersom dette ikke er gjort, har utbygger satt byens ordfører og kommunestyret i en alvorlig og mulig ansvarlig posisjon.

Fremtidige klimatiske forhold og avrenning av overvann/flomvann inn på naboeiendommene har vært en vesentlig del av saksbehandlingen før kommunal godkjennelse og gjennom hele prosjektfasen. Dette særlig med tanke på den fredete bebyggelse. Den mest kritiske vei-sluk for den fredete bebyggelse er utenfor normens krav med 38 prosent.

Hva kommunen lover

En berørt nabo er gitt fullt medhold i en kjennelse i Stavanger tingrett.
Naboen til anlegget i nordøst er «stengt inne» av blokk og rekkehus. Dette bevisst- og nærmest som en selvfølge- og uten forståelse fra utbyggers side.
Utbygger er også pålagt å yte erstatning. Det er skammelig av utbygger men også av et samlet bystyre som sin tid – og uten debatt – vedtok en regulering fremmet av en utbygger som til de grader overkjørte berørte naboer at han ble dømt i første rettsinstans.

Utbygger har valgt å anke dommen til Lagmannsretten. En nabofamilie lider. Det er som kjent moralsk og etisk og nå også – i denne sak – juridisk ikke riktig å påføre andre ulemper for egen vinnings skyld. Stavanger kommune burde påse at slikt ikke skjer i den grad samfunnsmessige forhold tillater det.

Utbyggere bør også være seg det bevisst i sitt forhold til berørte naboer. De bør – i det minste – følge sitt verdigrunnlag som uttrykkes på egne nettsider. Der står det blant annet at kommunen bygger for gode nabolag som gir bedre samfunn. Kommunen lover også å aldri ta snarveier eller unndra seg de rammer som lover, regler og etiske retningslinjer angir.

Publisert:
  1. Byutvikling
  2. Utbygging
  3. Stavanger kommune

Mest lest akkurat nå

  1. – Etter å ha kranglet, fikk jeg med meg én test

  2. Drone stengte Stavanger lufthavn to ganger

  3. Lyse blir nedringt, men strøm-analytiker fraråder fastpris

  4. Byggingen på Misjons­marka får fortsette

  5. Aldri har Norge hatt en spiller med annen hudfarge enn hvit. Nå skjer det noe.

  6. Plutselig forsvant han fra toppfotballen – nå gjør han overraskende comeback