Begrunnelsen for monsterkablene til Europa er en ren bløff

DEBATT: En utredning av hva det vil si å bygge strømkabler til Storbritannia og Tyskland vil høyst trolig vise at ingen av de planlagte kablene burde bli bygd ut.

Publisert: Publisert:

På Tonstad foregår et storstilt anleggsarbeid i forbindelse med Nordlink, en likestrømsforbindelse mellom Sirdal i Vest-Agder og Wilster i Tyskland. Her i Ertsmyra skal det bygges transformatorstasjon og strømretteranlegg. Statnett er utbygger i samarbeid med tyske partnere. Bildet ble tatt 27. oktober i år. Foto: Pål Christensen

Debattinnlegg

  • Hogne Hongset
    Forfatter
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Artisten Herborg Kråkevik skrev i en kronikk nylig at det klassiske naturvernet er i krise, bl.a. med monstermastene i Hardanger som eksempel. Samtidig har strømprisene steget dramatisk. Sakene har tilsynelatende ingen sammenheng, men linken mellom dem er åpenbar: Kraftbransjen.

Monstermastene i Hardanger ble presset fram fordi kraftbransjen ropte ulv om forsyningskrise i Bergen. Uten mastene ville Bergen kunne gå i svart, ble det hevdet. I realiteten var kraftbransjens motiver knyttet til andre forhold, som ble underkommunisert, og risikoen for et mørklagt Bergen ville ingen politikere ta.

Nå vil kraftbransjen ha monsterkabler til Storbritannia, på 1400 MW hver. Også nå skremmes det med forsyningssikkerhet, og Lyse AS er en av pådriverne. Men begrunnelsen om forsyningssikkerhet er ren bløff. Vi satte eksportrekord i år 2000, med 20 Twh. Da var kapasiteten mot utlandet 4500 MW. Nå er den 6000 MW. Med kabelen som er under bygging til Tyskland, vil kapasiteten bli 7400 MW. Blir den kabelen Statnett har konsesjon på til Storbritannia bygd, blir kapasiteten 8800 MW (se nettutviklingsplanen).

Selv med 8800 MW kapasitet ut av landet, er dette bare i overkant av 3 prosent av installert vind- og solkraftkapasitet i EU.

Klimakortet

Så kjører kraftbransjen klimakortet: Norge skal fungere som «Europas batteri». Vind- og solkraft kan ikke reguleres eller lagres. Derfor må det være tilgjengelig «reguleringskraft». Ideen er at vi importerer strøm når sol og vind er klar og sterk i utlandet, og sparer på vannet i magasinene. Så kjører vi kraftverkene når vinden stilner og sola går ned, og sender vannkraft tilbake. Dermed bidrar vi til at CO₂-utslippene går ned i andre land.

Dette er isolert sett riktig, men det betyr svært lite i europeisk sammenheng. Selv med 8800 MW kapasitet ut av landet, er dette bare i overkant av 3 prosent av installert vind- og solkraftkapasitet i EU. Og utbyggingen fortsetter i høyt tempo. Per Sanderud, direktør i NVE, sa følgende i 2015: «Vi er ikke det grønne batteriet som kan løse Europas problemer, sånn som man kanskje forestilte seg for en stund siden».

Det kraftbransjen ikke snakker om, er at fri flyt av kraft ut av landet driver strømprisen her i landet opp til nivået i utlandet.

Utvekslingen av strøm med Europa vil resultere i økte strømpriser og enorm fortjeneste for kraftselskapene. Foto: Pål Christensen

Prisene går kraftig opp

Men flere kabler har andre effekter. Kraftselskapene kan tjene store penger på såkalte «flaskehalsinntekter». Vi kan importere billig vindkraft når prisen er lav om natten. Så sender vi vannkraft ut på dagtid, når prisen er høy i utlandet. Dette er også riktig, isolert sett, og disse inntektene finansierer kablene. Men de betaler ikke for linjene som må oppgraderes i Norge, den kostnaden legges på nettleien vår.

Det kraftbransjen ikke snakker om, er at fri flyt av kraft ut av landet driver strømprisen her i landet opp til nivået i utlandet. Spesielt i Storbritannia er prisene til vanlig det doble av det de er i Norge. Dette betyr at kabler dit vil få strømprisene i Norge til å stige brutalt. Og det er her de virkelig store pengene ligger for kraftselskapene, for det er her i landet 95 prosent av strømmen selges. Hvert øre strømprisen stiger, gir kraftselskapene 1,35 milliarder kroner i merinntekter. Fra deg og meg og alle andre, hvert år, og uten at utgiftene deres stiger.

Med de kablene som nå bygges/planlegges inne, sier Statnetts siste prognose at strømprisene vil øke kraftig innen 2030. Det vil ramme alle forbrukere og konkurransekraften i alt næringsliv. Ikke minst i «industribeltet» Rogaland-Møre, som for tiden sliter med å erstatte arbeidsplasser som forsvinner pga. oljeprisfallet.

Les også

Statnett tjener 9 milliarder på nye kabler

Der utløser uhemmet effektkjøring en kontinuerlig varierende «trykkspyling», styrt av strømprisene i utlandet.

Vil skade norsk natur

Det kraftselskapene heller ikke snakker om, er hva denne måten i drive kraftverkene på, fører til i norsk natur. Da nærmer vi oss det Herborg Kråkevik skrev om, å verne om kvalitetene i naturen selv. For å hente ut «flaskehalsinntektene», må kraftverkene styres etter de kontinuerlige variasjonene i kraftprisene i utlandet. Dette kalles «effektkjøring». Det betyr kontinuerlig av og på, natt mot dag, time for time. Konsekvensen er at vannmagasinene kontinuerlig tappes og fylles, og spesielt dramatisk er det at vannmengdene som slippes ut nedenfor kraftverkene får et helt nytt mønster. Der utløser uhemmet effektkjøring en kontinuerlig varierende «trykkspyling», styrt av strømprisene i utlandet. Dette kan ta knekken på det meste av liv i vassdragene.

Flere kabler ut av landet åpner også for massiv økt utbygging av mer vindkraft her i landet. Det vil bety en videre brutal nedbygging av naturkvaliteter. Vi har allerede overskudd av fornybar kraft. Og hvis det trengs mer vindkraft i utlandet, hvorfor skal de vindmøllene bygges her i landet? Med et tap av 10–15 prosent av energien på veien.

Les også

Hva får man for 25 milliarder nå til dags?

Tiden nå er inne til at forbrukere, næringsliv, naturvenner og naturvernorganisasjoner går sammen og forlanger en skikkelig konsekvensutredning.

Bør utredes

Det er kanskje på tide at energipolitikken blir sett i en større sammenheng, og ikke blir tillatt drevet fram av en kommersiell kraftbransje som kynisk bruker et voldsomt overdrevet «klimakort», for å få gjennom sitt ønske om høyere kraftpriser her i landet.

Kanskje tiden nå er inne til at forbrukere, næringsliv, naturvenner og naturvernorganisasjoner går sammen og forlanger en skikkelig konsekvensutredning av hva effektene av monsterkabler til spesielt Storbritannia vil bli.

En slik utredning vil høyst trolig vise at ingen av de planlagte kablene dit burde bli bygd ut.

Publisert:

Les også

  1. Et fruktbart energisamarbeid mellom EU og Norge

  2. Statnett vil samarbeide om fiberkabel

  1. Naturvern
  2. Energipolitikk
  3. Lyse
  4. Strømpriser
  5. Energi