Spesialpedagoger: Stavanger kommune tar fra de svakeste barnehagebarna

Vi sterkt kritisk til kuttet i det spesialpedagogiske tilbudet i barnehagene i Stavanger kommunes budsjett for 2017 til fordel for det allmennpedagogiske, og vi stiller spørsmål ved om det er lovlig.

Problemet er at Stavanger-politikerne velger å ta midler fra det spesialpedagogiske tilbudet for å styrke det allmennpedagogiske, til tross for at barna med vedtak om spesialpedagogisk tilbud ikke vil dra samme nytte av allmennpedagogikken. Foto: Shutterstock/Scanpix (illustrasjonsbilde)

Debattinnlegg

  • Hanne Svendsen
    Spesialpedagog, Ressurssenteret, Stavanger kommune
  • Marit Kristin Vigre
    Spesialpedagog og tillitsvalgt, Ressurssenteret, Stavanger kommune
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Høyre-politiker Sissel Knutsen Hegdal mener at barnehagebarn og elever skal få spesialpedagogisk hjelp til tross for kutt i budsjettet hos kompetansesentrene. Vi stiller oss undrende til hennes argumentasjon.

Reduksjonen i antall barnehagebarn i Stavanger kommune har ikke nødvendigvis en påvirkning på hvor mange barn som får spesialpedagogisk hjelp. 400 barn er fordelt over perioder på flere år. Dette er snakk om budsjettet for 2017. Dermed faller dette argumentet på sin egen urimelighet.

Det reelle kuttet er mer enn 5,2 millioner kr. Ressurssenteret for styrket barnehagetilbud må levere spesialpedagogisk hjelp uavhengig av økonomi. Ved mangel på ressurser må vi ansette flere folk. I 2016 lønner vi ansatte for 2 millioner mer enn det vi har budsjett til, altså er vi 2 millioner i minus. Merforbruket må vi hente inn fra 2017-budsjettet. Vi må fremdeles lønne ansatte for 2 millioner mer enn det vi har råd til per 1.1.2017. Da har vi 4 millioner i minus. Lagt sammen med de 5,2 millionene som flertallspolitikerne foreslår å kutte, utgjør dette 9,2 millioner kr. Dette er 12,43 prosent av vårt budsjett – ikke 3,8 prosent som Knutsen Hegdal påstår.

Les også

Barna skal få det de har krav på, forsikrer Høyre

Bevisst, kostbar satsing

Ressurssenter for styrket barnehagetilbud koster mye penger. Hele 7,2 prosent av barnehagebarna i Stavanger kommune hadde vedtak om spesialpedagogisk hjelp i 2015/2016, et tall som er langt over landsgjennomsnittet på 2,8 prosent i samme tidsrom. Ressurssenteret er dyrt fordi det er så høy andel av barn med vedtak. Den spesialpedagogiske prosessen starter allerede når barnehagen melder om en bekymring til Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), som gjør en vurdering om barnet har behov om hjelp eller ikke. Når PPT vurderer at barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp, skrives det en sakkyndig vurdering. PPT tilråder hvor mange timer denne hjelpen bør omfatte, og hvilken kompetanse barnet trenger. Denne tilrådingen må vedtaket følge, med mindre det foreligger faglige grunner til å avvike.

Man bør stille kritiske spørsmål til hvorfor spesialpedagogisk hjelp i Stavanger kommune er så dyr, men man må se på helheten. Barnehager henviser flere barn til PPT enn landet for øvrig. Stavanger kommune satser på rett hjelp tidlig, blant annet gjennom Kvello-prosjektet, og sannsynligvis har flere barn enn før fått hjelp gjennom denne satsingen. PPT skriver derfor relativt flere sakkyndige vurderinger enn landet for øvrig. Derfor må Ressurssenteret levere tjenester til relativt flere enn i landet for øvrig.

Tidlig identifisering av behov for spesialpedagogisk hjelp fordrer altså ressurser for å sette inn de riktige tiltak for å hjelpe barnet tidlig. Å kutte i den spesialpedagogiske hjelpen står i sterk kontrast til dette målet.

Les også

Fag er bra, men er skolefag alt?

Dette kan være med å bidra til at barnet vil ha mindre behov for spesialundervisning senere i utdanningsforløpet.

Nødvendig spisskompetanse

Noen barn har diagnoser eller vansker som gjør at de trenger noe utover det allmennpedagogiske, nemlig spisskompetanse. Ressurssenteret har spisskompetanse på mange områder. Ressurssenteret er opptatt av at det enkelte barnet skal få rett kompetanse. Barn med ulike diagnoser/vansker har behov for ulike metoder. Ansatte ved Ressurssentret bruker metoder som har dokumentert effekt. Et redusert budsjett kan påvirke kvaliteten på hjelpen, og dermed effekten av hjelpen.

Sett i et samfunnsøkonomisk perspektiv vil dette ha negative konsekvenser på lang sikt. Hjelpen bidrar til å motvirke vansker og utfordringer tidlig. Dette kan være med å bidra til at barnet vil ha mindre behov for spesialundervisning senere i utdanningsforløpet (Øyvind Stette 2016).

Disse barna trenger spisskompetanse for å kunne dra nytte av det allmennpedagogiske tilbudet.

Faktisk talt en menneskerett

På side 33 i stortingsmeldingen «På lik linje» (NOU 2016:17, punkt 5.4) står det at Menneskerettighetskonvensjonen skal sikre lik tilgang til menneskerettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne. Konvensjonen uttaler at det er nødvendig å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan nyte sine rettigheter fullt ut, uten forskjellsbehandling. På grunn av budsjettkutt og ansettelsesstopp vil flere av disse barna stå på venteliste grunnet manglende levering. Dette medfører en forskjellsbehandling. Disse barna vil ikke dra nytte av det allmennpedagogiske tilbudet i samme grad som sine jevnaldrende, og heller ikke av en kompetanseheving hos personalet.

Ifølge «Førskolebarn med særskilte behov» (Prop. 103 L (2016–2016), om endring i barnehageloven, punkt 6.2.1) har kommunen «et juridisk og økonomisk ansvar for å bidra til at også barn med nedsatt funksjonsevne kan nyttiggjøre seg av barnehagetilbudet». Disse barna trenger spisskompetanse for å kunne dra nytte av det allmennpedagogiske tilbudet. Hvis det blir overført midler fra det spesialpedagogiske til det allmennpedagogiske, vil disse barna ikke kunne ha like muligheter til en positiv utvikling som andre barn i barnehagen.

Vi stiller spørsmål ved hvorvidt dette er lovlig.

Dette er diskriminering

Vi opplever dette som diskriminering av en allerede sårbar gruppe. Kompetanseheving i barnehagene er flott. På sikt kan det tenkes at dette har en positiv effekt. Problemet er at politikerne velger å ta midler fra det spesialpedagogiske tilbudet for å styrke det allmennpedagogiske, til tross for at barna med vedtak ikke vil dra samme nytte av allmennpedagogikken. Dette er vi sterkt kritisk til, og vi stiller spørsmål ved hvorvidt dette er lovlig.

Les også

  1. Færre barn vil få spesialpedagogisk hjelp

  2. – Still krav til skolebarn, sier spesialpedagog

  3. – Tenker dere bare på økonomi, ikke på barnas beste?

Publisert:
  1. Stavanger kommune
  2. Sissel Knutsen Hegdal
  3. Barnehage
  4. Spesialpedagogikk

Mest lest akkurat nå

  1. Over natten ble denne grusbanen til en perfekt isflate. Hvem som har laget den er et mysterium

  2. Saktegående trafikk og lange køer ved Sinnes

  3. E134: Bil i vannet ved Ølensvåg

  4. Folkehelse­instituttet bommet kraftig på smitte­tall i julen

  5. Da Line Flesjaa ble syk, flyttet familien til hytta. Det ble et lykkelig valg

  6. Sola vurderer å trekke seg fra lokalt sam­arbeid hvis skjenke­stoppen videre­føres lokalt