Det må vurderes nye incentiver for å få dagens unge til å velge en akademisk utdannelse

DEBATT: Min hypotese er at konkurransekraften til norske produkter og tjenester stiger proporsjonalt med kunnskaps- og teknologi-innholdet. Derfor bør vi satse på skole og videreutdanning i dette landet.

«Den som velger et studium på 4-5 år (eller lenger) kommer oftest ut med en betydelig gjeld, ingen egenkapital og skal etablere seg i et tøft boligmarked», skriver Ole Gabriel Kverneland.

Debattinnlegg

  • Ole Gabriel Kverneland
    Ole Gabriel Kverneland
    Siv. øk. NHH (med nedbetalt studielån)
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Nest etter kjøp av bolig, er kostnadene til høyere utdanning for de fleste den største investeringen i livet. I 1955 vedtok Stortinget å innføre skattefritak for nedbetaling (avdrag) av studielån. Begrunnelsen var det bærende prinsippet i Skatteloven om at det gis skattefritak for «utgift til inntektservervelse». Jeg mener det er gode grunner for å gjeninnføre dette prinsippet i dag. Jeg har studert de fleste partiers programmer, og alle skal i større eller mindre grad satse på skole og utdanning.

Stort konkurransefortrinn

Ingen har imidlertid klare begrunnelser for hvorfor dette er så viktig. Norge har sannsynligvis det mest egalitære lønnssystemet i verden. Selv om vi har et svært høyt lønnsnivå for lavkompetanseyrker, så har norske akademikere et til dels betydelig lavere lønnsnivå enn vestlige land vi kan sammenligne oss med. Norske bedrifter som er kunnskaps- og teknologiintensive har dermed et stort konkurransefortrinn med rimelig arbeidskraft. En rekke store og små bedrifter innenfor telekom, IT og data, bioteknologi, farmasi, oljeservice osv. har høyt kvalifisert arbeidskraft til en lav kostnad. Min hypotese er at konkurransekraften til norske produkter og tjenester stiger proporsjonalt med kunnskaps- og teknologi-innholdet. Derfor bør vi satse på skole og videreutdanning i dette landet.

Det er en viktig og vanskelig beslutning for ungdom som velger å starte på et studium. Alternativet kan være å gå ut i yrkeslivet og ha en bra inntekt direkte etter vgs., og etter 4-5 år være godt etablert med egen bolig og god økonomi.

Betydelig gjeld

Den som velger et studium på 4-5 år (eller lenger) kommer oftest ut med en betydelig gjeld, ingen egenkapital og skal etablere seg i et tøft boligmarked. Det vil ta mange år å ta igjen kameratene som gikk rett ut i arbeidslivet, og «livslønn» kan nok for mange akademikere bli lavere. Endringstakten i samfunnet og næringslivet akselererer kontinuerlig, og det er langt fra sikkert at jobbmarkedet er like gunstig som da studieretningen ble valgt.

Spør for eksempel dem som startet på studier innen petroleumsfag og geologi for fem år siden! Mange kan i framtiden derfor bli nødt til å omskolere seg i voksen alder for å henge med i arbeidslivet. Jeg mener derfor det må vurderes nye incentiver for å få dagens unge til å velge en akademisk utdannelse.

Fra boken «Til tjeneste for utdanningsnorge: Statens lånekasse for utdanning 1947-1997» av Jarle Rotevatn: «I mars 1952 søkte Studentsamskipnaden i Oslo Finansdepartementet om å åpne adgang til å foreta skattefrie avskrivninger av alle typer studielån etter avsluttet utdanning» […] «I møte 06.03.52 vedtok styret å gi forslaget fra Samskipnaden sin anbefaling. Forslaget ble også sterkt støttet av Norsk Studentsamband og Norges Akademikersamband. Begrunnelsen for å endre skatteloven var bl.a. følgende: ’Når utøveren av et yrke som krever langvarig spesialutdannelse, betaler avdrag på studiegjeld, er det nær tilknytning mellom inntektservervet og avdragsbetalingen. Har skatteyteren ikke hatt noen annen mulighet for å finansiere spesialutdannelsen på enn ved lånopptak, er avdragsbetalingen en byrde som han har måttet påta seg for å oppnå de inntekter yrket gir. Etter innledningsordene i landsskattelovens §44, byskattelovens §38, skal alle utgifter som ’skjønnes å være pådratt til inntektens ervervelse, sikrelse og vedlikehold’ komme til fradrag ved likningen». […] «Etter Stortingets behandling ble adgangen til skattefri amortisering innført fra og med 1955.»

Samme grunnprinsipp

Ordningen opphørte imidlertid i 1960 og for eldre lån i 1968, men så vidt jeg husker tok Helge Seip i sin tid til orde for en gjeninnføring. Paragraf 6-1 i dagens skattelov viser at det gjelder samme grunnprinsipp for fradrag som i 1955: «Det gis fradrag for kostnad som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt.» Logikken i at kostnaden ved utdannelse kan avskrives etter dagens skattelov, er den samme. Derfor kan tiden nå være inne for å gjeninnføre denne ordningen, og jeg utfordrer politikere og studenter til å sette dette på dagsordenen!

Les også

  1. Forsker vil kutte studiegjelda

Publisert:
  1. Stortingsvalg 2017
  2. Debatt
  3. Arbeidsliv

Mest lest akkurat nå

  1. Viking dropper sesong­kort – innfører helt ny ordning

  2. Nord-Jæren: 119 nye smitte­tilfeller

  3. Resultatene i stor fedme­studie over­rasker forskerne. Kjell Vidar Moland ble 65 kilo lettere

  4. Nakstad tror ikke på vaksinetvang

  5. Derfor vil de ikke vaksinere seg

  6. Dette bør du vite om «glattå»