Brann-Norge i endring til det bedre

DEBATT: Erfaringene med samarbeid over kommunegrenser om brann og redning for å skape større, mer slagkraftige og kompetente brann- og redningsvesen har vært gode i Norge.

Publisert: Publisert:

«Kravene til innsatstid er foreslått videreført i alle de utredningene som er gjort», skriver sju brannsjefer fra hele Norge. Foto: Scanpix

Debattinnlegg

  • Debatt
iconDenne artikkelen er over to år gammel
  • Innlegget representerer KS Bedrift beredskap, brann og redning, underskrevet av sju brannsjefer fra hele landet: Per Olav Pettersen, Vestfold interkommunale brannvesen, Henry Ove Berg, Rogaland brann og redning, Edvar Dahl, Ofoten interkommunale brann og redningstjeneste, Anne Hjort, Asker og Bærum brannvesen, Torbjørn Mæhlumsveen, Trøndelag brann og redningstjeneste, Øistein Gjølberg Karlsen, KS Bedrift beredskap, brann og redning og Nils Erik Haagenrud, Midt-Hedmark brann og redningsvesen og leder av Norsk brannbefals landsforbund.

I valgkampen argumenteres det for at foreslåtte strukturendringer vil medføre dårligere brannberedskap i Distrikts-Norge. Erfaringene med samarbeid over kommunegrenser om brann og redning for å skape større, mer slagkraftige og kompetente brann- og redningsvesen viser noe annet.

Les også

– Liv kan gå tapt med dagens brannberedskap

Les også

Nødsentralen i Sandnes må flytte. Departement frykter svekket brannberedskap

Ingen signaler om svekkelse

I valgkampen har flere gitt uttrykk for at de frykter at regjeringen nå er i ferd med å legge ned brann- og redningsvesenet ute i distriktene og svekke den lokale tilstedeværelsen. Det er ingen signaler om at den lokale tilstedeværelsen skal svekkes, tvert i mot. Kravene til innsatstid er foreslått videreført i alle de utredningene som er gjort. I praksis betyr dette at brannstasjonene skal og må være der de er i dag.

Større enheter har også gjort det lettere å rekruttere og beholde mannskaper.

Bedre slagkraft

Det som derimot har vært signalisert fra Justisdepartementet (JD) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), som brannfaglig myndighet, har vært et ønske om færre og større brann- og redningsvesen med bedre slagkraft, ledelse på heltid og økt kompetanse.

Det var ved utgangen av 2016 268 brann- og redningsvesen i Norge. Til sammenligning har Finland 22, Danmark har 24 og Sverige har 162. Selv om antallet og organisering i de nordiske landene er ulike, er kravet om lokal tilstedeværelse gjennomgående.

Brannstudien som DSB gjennomførte i 2013 avdekket at det er vanskelig for de minste brann- og redningsvesenene, de det er flest av, å ivareta sine oppgaver på en like god måte som de større med mer robuste fag- og kompetansemiljøer. Denne utfordringen vil øke i årene som kommer når landets brann og redningsvesen får flere og mer utfordrende oppgaver.

Kvalitetsheving

Erfaringene med samarbeid over kommunegrenser om brann og redning for å skape større, mer slagkraftige og kompetente brann – og redningsvesen har vært gode i Norge. Det som trekkes fram er kvalitetsheving både på beredskapssiden og innen forebyggende virksomhet gjennom økt kompetanse hos både heltids- og deltidsansatte. Større enheter har også gjort det lettere å rekruttere og beholde mannskaper. I tillegg blir det enklere å modernisere og standardisere kjøretøy og utstyr, og sørge for komplementaritet på utstyrssiden regionalt. Sist men ikke minst gir økt kompetanse også muligheter til å bistå eierkommunene med beredskapsplaner og ROS-analyser.

Flere av KS Bedrift sine medlemmer innen brann og redning har vært tydelige på at flere av de større hendelsene, sist storbrannen i trehusbebyggelsen i Sogndal, hadde vært vanskeligere å håndtere, hvis man ikke hadde hatt et større brann- og redningsvesen med kompetente medarbeidere og riktig utstyr å spille på. De er også tydelige på at lokal tilstedeværelse og god lokalkunnskap ikke endres ved interkommunalt brannsamarbeid.

Faktabasert debatt

Derfor er brannsjefene som er representert i bransjestyret for beredskap, brann og redning i KS Bedrift opptatt av at debatten rundt dette fagområdet er faktabasert, og at det ikke fremmes påstander i valgkampen som ikke medfører riktighet og som kan bidra til å skremme innbyggerne.

Publisert:

Les også

  1. Thriller til siste slutt da Lervig ble valgt

  2. Lavmål fra Høyre om brannstasjon i Lervig

  3. Ap setter brannsikkerheten på spill

  4. Branndrama i kommunale korridorer

  1. Debatt
  2. Beredskap
  3. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
  4. Brann