Matematikken gjør skolen til et mareritt for mange elever

DEBATT: Mange elever opplever sitt første av mange nederlag i møte med matematikk, kan vi starte med å ta grep der?

Det er en sammenheng mellom å ikke få til matematikk og elevers synkende motivasjon i andre fag. Barnet lærer at selve læringen forbindes med nært forestående tap og nederlag.

Debattinnlegg

  • Tore Sværen
    Avdelingsleder,Vibemyr skoleverksted, Kirkens Bymisjon Rogaland
Publisert: Publisert:

«Man trenger ikke kunne mye matematikk. Det eneste vi trenger i hverdagen, er 7.-klassepensum», skrev Gro A. Ludvigsen i Dagsavisen. Det krever mot av en matematikklærer og lærebokforfatter å påstå dette, og det vil jeg takke henne for.

Jeg har i mange år vært skoleleder for elever som har gått ut av grunnskolen «mentalt skamslått» og traumatisert. Skolen har for dem blitt en nederlagsarena som påvirker deres selvfølelse, selvtillit og fremtidstro. Slik skal det ikke være. Jeg vet godt hvordan lærere i grunnskolen etter beste evne forsøker å legge til rette for disse elevene, innenfor skolens rammer. Mitt anliggende er ikke å kritisere hardtarbeidende lærere, men å foreslå grep som kan være til hjelp.

Matten «mobber»

I 2018 og 2019 fikk fire prosent av avgangselevene i 10. klasse mattekarakteren 1, 17 prosent fikk 2. Hva sier dette? Forestill deg taps- og demotivasjonshistorien bak karakteren 1 eller 2 etter 10 år og 1200 timer med matematikk fra du er 6 til 15 år. Med karakteren 2 i 10. klasse er man vel omtrent på 5.–7. klasse nivå; – altså i nærheten av det de fleste trenger av mattekunnskap for å klare seg i livet. Men skolen vurderer deg som en «taper».

15-20% av befolkningen har «matematikk-vansker». Matematikk er et trinnfag, og man må henge med på hvert trinn for å klare det neste. Blir man først hengende etter, skal det mye til å ta dette igjen; – ikke minst med matematikkvansker. Med det vi vet om matematikkvansker er dette urettferdig og strukturell mobbing. Hvordan kan vi tillate en slik sløsing med hvert femte barns motivasjon, talent og fremtidstro?

Det er en sammenheng mellom å ikke få til matematikk og elevers synkende motivasjon i andre fag. Barnet lærer at selve læringen forbindes med nært forestående tap og nederlag. Tenk deg et barn som møter opp til undervisning med kun ett mål: Å ikke bli sett eller spurt. Kjenn på følelsen av å få karakteren 1 eller 2 på en prøve, når du har gjort så godt du kan: «Takk for innleveringen, du er skikkelig dårlig!!! Hilsen skolen». Dette er virkeligheten for hvert femte barn.

La 7. klasse pensum være nok!

Barn med matematikkvansker skal delta i hundrevis av timer hvor de ikke skjønner noen ting. Er barnet «heldig» reagerer det med apati og dagdrøm, og forstyrrer ikke de andre. Er barnet mer uheldig blir det «urolig», avleder, distraherer og forstyrrer de andre; – og blir stemplet som et barn med «tilpasningsvansker». Min erfaring er at elever som «taper» i skolen utvikler en kompenserende atferd. I klasserommet kan denne atferden bli utfordrende. Men det er en ren overlevelsesstrategi. Egentlig føler de seg underlegne og utenfor.

Så hvordan kunne vi i stedet gripe dette fatt? Hva er uprøvd? I matematikk vil det for 20 prosent av elevene være utfordrende nok å nå kompetansemålene for 7. klasse i løpet av 12 år. Tenk hva det vil kunne gjøre med elevens motivasjon å slippe et løp som er umulig og utmattende. La foreldre og elever velge og eventuelt velge bort så tidlig at nederlaget ikke forplanter seg til andre fag.

Hva kan universitets- og høyskolesystemet gjøre for å hindre at unge mennesker med matematikkvansker blir «straffet»? I dag hindres man opptak på studier med lite matematikkinnhold pga. lave matte-karakterer. Det finnes utallige utdanninger og yrker hvor man klarer seg med 7. klassematematikk. En jente jeg kjenner brukte tre år etter videregående skole på å klore seg til en karakter 2 i P-matte for å komme inn på høyere utdanning. Snittet hennes i de andre fagene var på 4,5. En slik behandling av unge mennesker bør vi slutte med.

Virkelighetsfjerne skoleledere

Min erfaring er at skolen ledes og drives av mennesker som ikke har gjort så mye annet enn å gå på, eller å jobbe i, skolen. Skoleflinke mennesker som verdsetter og viderefører det de selv hadde glede av. Skolen har en lang og ugrei historie med å separere og skille mellom de flinke og de mindre flinke. Det finnes ingen «vinner» dersom det ikke samtidig finnes en «taper», karakteren 6 har liten verdi uten karakteren 1.

Når eksperter skal mene noe om fremtidens tilrettelagte undervisning finnes det, meg bekjent, ingen med en «taper»-historie i panelet. I skolen har man ikke erfaringskonsulenter. Kanskje burde de ha det? De som taper i skolen verken har, eller får, en stemme. De forsvinner, dropper ut, skammer seg og møter voksenlivet med lav selvfølelse og selvtillit. Vi ser på dem som problematiske mens vi snakker om dem, til dem, men for lite med dem. Jeg mener at det å lytte til disse stemmene vil gi oss en bedre skole for flere.

Publisert:
  1. Debatt
  2. Matematikk
  3. skole
  4. Undervisning
  5. Grunnskolen

Mest lest akkurat nå

  1. For folk vil koke over fra livet og ned, og fryse seg i hjel fra livet og opp! Genialt konsept!

  2. 15.500 tilskuere fikk fest­kvelden de drømte om: – Noe fra gode, gamle dager

  3. Kreftsyk måtte vente på hjelp i to timer da alarm­systemet ikke fungerte

  4. Viking-børsen: «For en arbeids­moral. Scoret målet som åpnet kampen»

  5. Se Vikings mål under festkvelden

  6. Sandnes-kapteinen: – Vi ga Brann gratis energi