Hvorfor er endring så vanskelig?

KRONIKK: Kan de mange gode initiativ politisk, fra næringslivet, fra organisasjoner og enkeltpersoner i klima- og naturkrisen forsterke hverandre og gi grunnlag for mer politisk handlekraft?

Hvorfor klarer vi ikke å gjøre noe som virker mot klima- og naturkrisen? Skyldes det, blant annet, at den ikke er reell nok i hverdagen vår, slik pandemien var?

Debattinnlegg

  • Hans K. Stenby
    Hans K. Stenby
    Pensjonert samfunnsviter
Publisert: Publisert:

Jeg har lenge vært litt fasinert av to menneskelige egenskaper:

Den ene er vår evne til inkonsistens. Vi kan vite det rette, men gjøre det «gale». Det viser at det ofte ikke er kunnskap som styrer våre handlinger, men f.eks. følelser.

Den andre er vår endringstreghet og motstand mot forandring. Den er i noen grad en positiv egenskap, for den betyr at vi har en viss sperre mot ikke å hoppe på de mange tilsynelatende god ideene vi konfronteres med, og som ofte ikke viser seg å være særlig gode likevel. På den andre siden er denne tregheten svært frustrerende når behovet for endring er åpenbart.

Les også

La oljefeltet Wisting hvile i fred!

Vår største utfordring

Vi står i og overfor en tiltakende klima- og naturkrise i verden. Antagelig den største utfordring i vår tid.

Dette er godt dokumentert gjennom de ulike rapportene fra FNs klimapanel. Det er fortsatt usikkerhet knyttet til mange forhold men hovedfortellingen ligger fast:

Vi kan vente mer ekstreme værforhold, vind, nedbør, varme, matvaremangel og folkevandring fra områder som ikke er beboelig lenger osv. Noen områder på jorden vil bli rammet hardere, men ingen går fri.

Vi har mye kunnskap som kan forklare hvorfor dette skjer, og vi har mye kunnskap om hva vi kan og må gjøre for å unngå de verste konsekvensene.

Vår evne til å stikke hodet
i sanden er velutviklet.
Les også

Gullrush for olje og gass: – En bortkastet sjanse

Det som stopper oss

Vi har altså kunnskapen, og vi har visst det lenge. Det er ingen grunn til å anta at det går over av seg selv. Hvorfor er det da så vanskelig å gjøre det rette?

  • En forklaring kan være at vi ofte styres mer av følelser enn fornuft. Det er lyst til opplevelser og forbruk og frykt for å miste noe vi opplever viktig for oss som ofte styrer valgene.
  • Klima- og naturkrisen fremstår ikke som reell nok ennå – slik pandemien har vært.
  • Det er også mulig å si at hva vi gjør betyr så lite i det store bildet. Så lenge Kina bygger kullkraft osv.
  • Noen vil fortsatt helt benekte kunnskapen om klima- og naturkrisen (og befinner seg i egne ekkokamre). Det har vært varmere før osv.
  • Noen er offer for en slags magisk tenkning om at det nok går bra, og at ny teknologi vil redde oss.
  • Vi er bundet opp i det livet vi lever – noen mer enn andre. Investeringer er gjort, og selvbildet avhenger av opprettholdelse av visse materielle verdier/investeringer. Det kan være vanskelig å ta innover seg kunnskap som oppfattes som en trussel mot egen materiell verden.
  • Unnskyldninger og bortforklaringer er tilgjengelige i stort monn, og vår evne til å stikke hodet i sanden er velutviklet.

Det settes djerve mål om kutt og omlegging, men handlingene står ikke i forhold til målene.

Mange har likevel tatt innover seg situasjonen. De gjør en egeninnsats og går i front for å begrense skadevirkningene for dagens unge.

Alle kan vi gjøre noe, og de med største inntekt og stort klimaavtrykk kan gjøre mest.

Vi kan gå mer, sykle mer, reise mindre fossilt, forbruke mindre og gjenbruke mer, spise mindre kjøtt, bygge mindre hus og hytter, kjøre lette biler osv.

Dette trenger ikke bety lavere livskvalitet. Ofte er det fantasien som setter begrensninger.

Les også

Norge henger etter egne klimamål: – Dritt lei

Hvor er handlekraften?

Men skal det monne, må det selvsagt både nasjonale og internasjonale grep til. Det kan ikke være opp til hver enkelt. Kollektive grep kreves. Det kreves politisk handlekraft. Men hvor er den? Det settes djerve mål om kutt og omlegging, men handlingene står ikke i forhold til målene.

Hvor er styrken i det kollektive beslutningssystemet?

  • Selv tilsynelatende helt enkle begrensninger uten store negativ konsekvenser blir vanskelig.
  • Det drives en form for politisk balansekunst – for ikke å si ordkunst: «utvikle og ikke avvikle», vi må ikke bli «hysteriske» (som om vi var der) osv.
  • Det kan jo fremstå som om politikkens regel nummer én er å bli gjenvalgt. Hva kan gjøres uten at velgerne svikter oss?
  • Det er et paradoks at det er EU, som vi ofte mener ikke har en god nok demokratisk forankring, som fører an. Vi følger etter.
  • Vi priser det kommunale selvstyret og nærdemokratiet. På den annen side er det åpenbart at «nærsynet» ofte ikke er godt for helheten.
  • Det sektoriserte samfunn er også en utfordring. Vi har en klimaminister, men klimakrisen treffer alle sektorer. Kunne vi heller ha en «gjennomføringsminister» for viktige saker?
  • Det er ingen felles kriseforståelse blant politikerne, og vår «tillitskapital» kan ikke nyttes som under pandemien, tvert imot benytter noen politikere seg av helt barnslige motdemonstrasjoner.
Les også

Det grønne skiftet krever at vi hogger tømmer

Det vi trenger

Før eller siden må politikerne «binde seg til masten», slik at klima- og naturhensyn trumfer både nasjonalt og lokalt. Så har vi stelt oss slik at tiltakene må bli sterkere jo lenger vi venter.

Hvis det var et sosialt grunnlag for rasjonell atferd, ville vi foretrekke moderate tiltak tidlig fremfor dramatiske tiltak for sent.

  • Vi trenger den «gode fortellingen» som viser at det med felles innsats fortsatt er mulig å unngå de verste konsekvensene av klima- og naturkrisen. Vi trenger «ledestjerner».
  • Vi trenger å styrke den kollektive handlekraften gjennom tettere samarbeid mellom politikere, organisasjoner, næringsliv og enkeltpersoner som evner å omsette kunnskapen til engasjement og håndterbare og virkningsfulle endringer.

Kan de mange gode initiativ politisk, fra næringslivet, fra organisasjoner og enkeltpersoner forsterke hverandre og gi grunnlag for mer politisk handlekraft?

Publisert:
  1. Psykologi
  2. Klimaendringer
  3. Følelser
  4. Natur
  5. Klimapolitikk

Mest lest akkurat nå

  1. – Hvalrossen Freya er nok på vei mot Rogaland nå

  2. Disse gatene stenges i Sandnes søndag

  3. – Å bli rusfri e jækla krevende. Men jækla kjekt óg.

  4. Disse vant årets Gladmat-pris og stipend

  5. «Klart det er mulig å dusje på natten»

  6. Mandag avsløres det om Stavanger får flere Michelin-stjerner