Markedet kan ikke bestemme strømprisen, strøm er som pusten vår

DEBATT: Hvis en kommer i posisjon til å kontrollere et samfunnskritisk område, en tjeneste eller vare alle mennesker må ha, er veien til ekstrem fortjeneste kort og forlokkende.

Den politiske eliten har bestemt at strømprisen skal bestemmes av markedet og fastsettes på børs. Resultatet har blitt en ekstrem overprising og ekstrabeskatning av vanlige folk.
  • Sven Olav Yndestad
    Stavanger
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Situasjonen får meg til å tenke på sitatet fra klassikeren «Donald Duck og gullhjelmen». Her sies det: Flikkus, flakkus, fumdidelididum. Det er advokatspråk som betyr: «Vi sitter på kroken igjen».

Donald er i posisjon til å bli keiser over Nord-Amerika. Som maktmenneske er han omgitt av skarpskodde advokater, lobbyister og rådgivere. I dette miljøet er målet å utnytte muligheten til å tjene store penger. Donald, som egentlig er en vanlig mann, gripes av utsikten til ekstrem rikdom og makt. I maktrus lanserer han ideen om å montere en måler på alle mennesker for å registrere pust: 10 øre per pust og 15 øre for sukk. Heldigvis gjør Ole, Dole og Doffen opprør og forpurrer planene.

Poenget er vel åpenbart. Uten å være ondskapsfull kan en vel si at målerne er montert og tikker og går i de tusen hjem. Den politiske eliten har bestemt at strømprisen skal bestemmes av markedet og fastsettes på børs. Resultatet har blitt en ekstrem overprising og ekstrabeskatning av vanlige folk. Husholdningenes økonomi raseres, og mange bedrifter kommer i en katastrofal situasjon.

Inntekten til stat, kraftprodusenter og børsspekulanter har blitt så voldsom at en ser seg nødt til å betale noe tilbake, såkalt strømstøtte, for å dempe uroen i husholdningene. Så vidt jeg forstår ser ikke stortingsflertallet det nødvendig å avbryte den gode sommerferien for å gjøre noe med situasjonen. Mange ventet nok at valget skulle medføre tiltak basert på utsagnet om at «det er vanlige folk sin tur». Skuffelsen er tilsvarende stor.

Les også

Støre forstår at makspris på strøm kan virke forlokkende – men er skeptisk

Vi ødelegger for oss selv

Det later til til at troen på at markedet er best egnet til å styre, er så innarbeidet at egne tiltak for å håndtere situasjonen anses som umulig. Når en ser hva sentrale politikere kommer med av forklaringer og bortforklaringer i denne situasjonen, er det kanskje like greit. Mange forklaringer ligner nokså mye på den absurde reglen fra advokaten i Donald-klassikeren. Ideer om tiltak av varig karakter for å gjøre noe med priskrisen lar vente på seg. I mellomtiden knyttes Norge enda tettere til et system som har vist seg å være helt i motstrid til egne interesser.

Strømprisfordelen Norge tradisjonelt har hatt er solgt via Nord Pool og tilslutningen til ACER og EUs energimarkedspakker. Det grunnleggende problemet er at strømprisene fastsettes på børsen, basert på forholdene i andre land og at norske myndigheter ikke kan, og kanskje heller ikke vil, gjøre mye med det. Alle vet at statsministeren og mange av våre ledende politikere er entusiastiske tilhengere av EU. Da er det lett å komme i en smertefull spagat når nye EU-pakker og forordninger skal behandles.

Vi må ha det

Markedsliberalismen skaper nok både millionærer og milliardærer, men alltid på bekostning av «vanlige folk». I Norge har vi tradisjon for å holde infrastruktur som elektrisitet, vann og avløp utenfor det kommersielle markedet. Når strømmen nå har blitt markedsvare er det å håpe at de katastrofale erfaringene fører til at ideer om videre kommersialisering på nye områder, legges døde.

Å gjøre elektrisiteten til normal infrastruktur igjen sitter nok langt inne, men det er selvsagt ikke umulig. I første omgang er det klart enkleste tiltaket å fastsette en fornuftig makspris på strømmen. Det krever imidlertid politisk vilje til å ta tak i situasjonen og korrigere en kurs som har blitt aldeles ødeleggende. Vi som er velgere, får passe på å prioritere folk som står opp for slagordet om «vanlige folk sin tur».

Hvis det skulle mislykkes, får vi heller gjøre som Ole, Dole og Doffen.

I maktrus lanserer Donald ideen om å montere en måler på alle mennesker for å registrere pust: 10 øre per pust og 15 øre for sukk.
Publisert: