Elektrifisering av sokkelen på feil grunnlag

DEBATT: Gass som brensel på sokkelen gir vesentlig bedre utnyttelse av gassens energi enn gjennomsnittlig utnyttelse av norsk eksportgass i Europa.

  • Kjell Traa
    Sivilingeniør
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Ove Trellevik (H) uttaler i en artikkel i Aftenbladet 1. februar at elektrifisering av sokkelen gir bedre utnyttelse (virkningsgrad) av gassen når den eksporteres til Europa, enn ved kraftproduksjon offshore.

Han støtter seg i den forbindelse på en rapport fra bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass.

Les også

Høyre vil fortsette elektrifiseringen av sokkelen

Grunnleggende feil

Begrepet virkningsgrad er sentralt når utnyttelse av gass diskuteres, og her er det dessverre mange som tråkker feil. Blant disse både Ove Trellevik og Norsk olje og gass. Virkningsgraden ved kraftproduksjon (i dette tilfelle fra gass), er det som kalles «termisk virkningsgrad» og som uttrykker hvor stor del gassens potensielle energi (energikvalitet), som utnyttes.

Trellevik viser korrekt nok til at virkningsgraden ved kraftproduksjon offshore kan være på 25–35 prosent, men tar for godt i når virkningsgraden i et gasskraftverk i Europa oppgis til 60 prosent. I virkeligheten ligger nok gjennomsnittet under 50 prosent.

Det som imidlertid blir helt feil, er når virkningsgraden ved bruk av gass til oppvarming oppgis til nær 100 prosent. Målt ut fra samme definisjon på virkningsgrad som ved kraftproduksjon, blir den gjennomsnittlige termiske virkningsgraden ved oppvarming godt under 10 prosent.

Bedre utnyttelse

Ved å ta hensyn til at restvarmen fra gassturbiner offshore utnyttes til prosessformål, er det som gjennomsnitt rimelig å anta at total termisk virkningsgrad for gass som brukes som brensel på sokkelen, er i størrelsesorden 40 prosent.
Om lag halvparten av norsk eksportgass til Europa går til kraftproduksjon, resten til oppvarming. Ved å legge til grunn termiske virkningsgrader på rundt 50 og 10 prosent for henholdsvis kraftproduksjon og oppvarming, kommer en til at den gjennomsnittlige termiske utnyttelsen av norsk eksportgass trolig ikke overstiger 30 prosent.

Konklusjonen blir derfor at gass brukt som brensel på sokkelen gir vesentlig bedre utnyttelse av gassens energi, enn gjennomsnittlig utnyttelse av norsk eksportgass i Europa.

Dette bør være et tungtveiende argument i diskusjonen om elektrifisering av norsk sokkel.

Publisert: