På Ernas vakt har byråkratiet est til nye dimensjoner

DEBATT: Med stadig økende diameter på sugerøret i oljefondet har ulike regjeringskonstellasjoner latt offentlig sektor vokse til et nivå som ikke er bærekraftig.

Antall offentlig ansatte innen informasjonssektoren har vokst som sopp i fuktig skogsbunn. Dette gjelder ikke bare innen sentraladministrasjonen, men også i ytre etater.
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over ett år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Dette dreier seg ikke om økning av viktige ansatte i frontstillinger som helsearbeidere, lærere og politi. Problemet er at det bakenforliggende byråkratiet, som i stor utstrekning består av en rekke unødvendige offentlige organisasjoner og stillinger, eser ut i stigende tempo.

På Ernas vakt har vi opplevd at:

Tidligere statlige oppgaver innen samferdsel klattes ut til fylkeskommuner/regioner, og som derved utløser langt større totalkostnad og personellressurser enn det som tidligere var nødvendig for å løse samme oppgaver.

Som sopp i fuktig skog

Prosessen med sammenslåing av kommuner og fylker ble en bingo-seanse uten klare styringskrav. Karaktermessig ligger resultatet på nivå «Lite godt».

Antall offentlig ansatte innen informasjonssektoren har vokst som sopp i fuktig skogbunn. Dette gjelder ikke bare innen sentraladministrasjonen, men også i ytre etater. Inflasjonen i tittelbruk er dessuten til å le seg skakk av. Det som før het informasjonsmedarbeider ble kjapt til informasjonssjef og deretter informasjonsdirektør.

Til det siste: Når både Karmøy kommune og den tidligere politimesteren i Haugesund i senere tid utlyste stilling som informasjonssjef, bør det ringe i kritiske bjeller. Både toppledere og seksjonsledere i nevnte institusjoner bør være i stand til å gi aktuell informasjon både skriftlig og muntlig. Dette gjelder både internt og eksternt. Ikke fortell meg at de som sitter i byråkratiske lederstillinger ikke har tid eller evne til å gi adekvat informasjon.

Et grotesk eksempel: Ledelsen i det kostnadstunge byråkratiske organet Forsvarsbygg/Forsvarets bygningstjeneste publiserte en artikkel i en Oslo-avis undertegnet direktøren. Senere kom det fram at direktøren – til en blodpris – hadde leid inn et konsulentbyrå til å skrive avisinnlegget. Dessverre tror jeg at dette ikke er et enestående tilfelle. Ofte «lukter» det konsulentbyrå også når ledelsen i et herværende kraftselskap på Haugalandet henvender seg til omverden.

Slank byråkratiet

Til ettertanke:

1. Slank offentlig sektor til finsk nivå og spar et enormt antall milliarder i året.

2. Den kjente samfunnsviteren Max Weber var opptatt av byråkrati. Han skal ha uttalt: En byråkratisk organisasjon på 500 personer trenger ingen omverden. De vil være travelt opptatt med å forholde seg til hverandre.

3. Selvopplevd: For en del år tilbake var det et møte mellom næringslivsledere og stortingsrepresentantene fra Rogaland. På slutten av møtet inntok fisker og skipsreder Lauritz Eidesvik talerstolen. På saftig bømlodialekt sa han: «Gode stortingsrepresentanter! Det viktigste de kan gjera er å redusera byråkratiet i dette landet. Problemet er ikkje berre at byråkraten skal ha ein halv million kroner i årslønn. I tillegg øydelegg byråkraten årleg minst for ein halv million»! ... stor applaus og latter.

Publisert: