Slik bidrar solceller til et utslipps­­fritt samfunn – også når det er mørkt

KRONIKK: Over så å si hele verden er solceller nå den billigste og reneste måten å produsere strøm på. Men de produserer jo bare når sola skinner, så hvordan sikrer vi energibehovet når det er mørkt?

Sol- og vindenergi utfyller hverandre og blir begge viktige i den framtidige, rene energimiksen i Europa. I Norge har vi også vannkraft, på kontinentet får grønt hydrogen, produsert av fornybar sol- og vindenergi, tilsvarende betydning – på bekostning av norsk naturgass.

Debattinnlegg

  • Heikki Siniharju
    Heikki Siniharju
    Sjef for solenergi i Fortum
Publisert: Publisert:
  • Kronikkforfatteren deltok i panelet i ONS’ digitale seminar «The future energy mix and the role of solar energy» onsdag 9. desember.

Solceller vokser nå raskt, og på 2030-tallet vil de bli verdens største energikilde. I Norge i dag og i årene fremover kommer vi til å se at solceller først og fremst vil bli bygget ut av privatpersoner på egne boliger og av industriaktører som bygger solceller til eget forbruk på sine anlegg.

De store solcelleparkene vi ser i solrike land som India, hvor Fortum er blant dem som har bygget solcellekraftverk med flere hundre megawatts produksjon, er det fortsatt ikke aktuelt å bygge i Norge uten offentlige støttemidler. Storskalaprosjekter lar derfor enn så lenge vente på seg her til lands.

Fortums Pavagada solcellekraftverk i delstaten Karnataka sør i India dekker 53 kvadratkilometer og er verdens nest største.

Kjernen i kraftsystemet vil fortsatt være vannkraft

Vannkraften har vært grunnpilaren i det norske kraftsystemet i over hundre år. Det vil den fortsette å være også i fremtiden, men overgangen til et utslippsfritt, elektrisk samfunn krever mer strøm enn det vannkraftverkene kan gi oss. Oppgradering av norske vannkraftverk kan gi en årlig økt produksjon på omtrent 6 til 8 terrawattimer (TWh), ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

La oss sette dette tallet i en sammenheng: Denne uken annonserte Yara sine planer om å gå fra fossil gass til strøm fra utslippsfri, fornybar energi på sitt ammoniakkanlegg i Porsgrunn. Dette grepet vil kunne redusere klimagassutslipp tilsvarende 300.000 personbiler, men årlig vil det kreve 5 TWh strøm. Det er nesten hele oppgraderingspotensialet til vannkraften som går med til ett enkelt industrianlegg.

Solceller, vannkraft og vindkraft fungerer godt sammen

Behovet for økt kraftproduksjon vil være stort når både eksisterende industri skal gjøres utslippsfri samtidig som vi skaper nye arbeidsplasser i fremvoksende, kraftkrevende industrier. Her vil solenergi og dens like væravhengige søskenbarn, vindkraften, være viktige bidragsytere.

Vindkraft kommer nemlig til å dekke en stor andel av det økende norske kraftbehovet, og vindkraften får i stadig økende grad støtte fra solenergi. De to fungerer godt i kombinasjon, ettersom vindmøllene produserer mest på vinteren og solcellene mest på sommeren. Norge har dessuten et kjempefortrinn ved at vannkraften kan tas i bruk som fleksibel støtte for å sikre et utslippsfritt kraftsystem.

Vi skal jobbe for at hydrogen tar over rollen som naturgass har i dag.

Hydrogen blir Europas grønne batteri

Hva så med resten av Europa, som ikke har like store vannkraftressurser som Norge?

Der vil først gass og deretter i større og større grad hydrogen ha en viktig rolle tilsvarende den vannkraften har i Norge. Hydrogen er en gass som kan produseres på ulike måter. En av de mest interessante måtene er det vi kaller grønt hydrogen, hvor vi kan bruke strøm fra fornybar energi til å splitte vannmolekyler i oksygen og hydrogen. Strømmen vi bruker til å lage hydrogen kan komme fra overskuddsproduksjon når det er gode solforhold eller kraftig vind. Det utslippsfrie hydrogenet kan vi ta i bruk når solen ikke skinner og vinden ikke blåser.

Med hydrogen som en erstatning for naturgass kan vi muliggjøre karbonfri raffinering og produksjon av stål, kjemikalier og en rekke andre industrier.

Her vil solenergi også være viktig, fordi den kan bygges fleksibelt ved siden av elektrolyseanleggene der hydrogenet produseres, dersom det finnes tak, land eller en innsjø å legge solcellepanelene på.

Hydrogen er dessuten en av løsningene for en karbonfri transportsektor, og blir sett på som særlig viktig for å gjøre tungtransport utslippsfri.

Ambisiøse mål må til

I Fortum er vår strategi å skape en renere verden ved å bane veien for et samfunn med netto null CO2-utslipp. For å få til det vil solceller i kombinasjon med vindkraft og hydrogen være viktige bidragsytere. Det er denne kombinasjonen som i fremtiden vil sikre at Europa får strøm også når det er mørkt og når vinden ikke blåser.

Fortum har som mål å investere betydelig i bygging av ny vindkraft og solenergi, og vi skal jobbe for at hydrogen tar over rollen som naturgass har i dag.

Dette er ambisiøse mål, men vi må nå dem hvis vi skal takle utfordringene som klimaendringene stiller oss overfor. Den gode nyheten er at vi har løsningene – nå trenger vi bare å ta dem i bruk!

Les også

  1. Er hydrogen Norges energi-framtid?

  2. EU forbereder utfasing av fossil gass

Publisert:
  1. Fornybar energi
  2. Solenergi
  3. Hydrogen
  4. Vindkraft
  5. Gass

Mest lest akkurat nå

  1. Trond Giske innlagt på sykehus

  2. Legevikar skal ha vaksinert folk på parkerings­plass og tatt med seg brukte vaksine­glass hjem

  3. Dette sier advokater om Inger-Tone sin sak

  4. Mette må beskytte seg mot vind, og dusjing er som piske­slag: – Smerter styrer livet mitt

  5. Dette huset får 100.000 kroner til nytt tak

  6. Ola og Kari nordmann bader i gjeld. Bankene pøser på med kreditt. Når ramler dette kort­huset sammen?