En mobbesak er ikke ferdig selv om saken er avsluttet

KRONIKK: Oppfølging etter mobbing bør starte umiddelbart etter at aktivitetsplanen er avsluttet, eller aller helst være en del av planen.

«Elevene [som blir mobbet] kan også få et mer negativt eller fiendtlig bilde av andre. Det andre elever og voksne gjør og sier går rett og slett gjennom et negativt filter. Det gjør det vanskeligere å være sosial fordi elevene ikke tror at de mestrer og at andre vil dem vel» skriver to forskere ved Læringsmiljøsenteret ved UiS. Foto: NTB

Debattinnlegg

  • Kjersti B. Tharaldsen
    Førsteamanuensis, Læringsmiljøsenteret ved UiS
  • Johannes Finne
    Førsteamanuensis, Læringsmiljøsenteret, UiS
Publisert: Publisert:

Seks prosent av elevene i norske skoler blir mobbet to–tre ganger i måneden eller oftere. For en del elever strekker mobbingen seg over mer enn ett år, og for noen varer det i årevis. Og dette med tid er viktig for hvor alvorlig følgene kan bli.

I skolen jobbes det mye med å avdekke og håndtere mobbing. Opplæringsloven er tydelig på hvor viktig dette arbeidet er. Samtidig ser vi at det i mange tilfeller mangler videre oppfølging etter at saken er avsluttet.

Konsekvensene av langvarig mobbing beskrives i et leserinnlegg av Silje Hjertø Brunvær i Aftenbladet 30. september. Hun forteller om hvordan hun sliter med sosiale hendelser, sitt forhold til andre og seg selv. Mobbing kan gi denne virkningen, og derfor er det viktig at elever som har opplevd mobbing blir fulgt opp selv etter at en sak med mobbing krysses av som «ferdig».

Kan få alvorlige konsekvenser

Kronikkforfatterne Kjersti B. Tharaldsen og Johannes Finne er førsteamanuenser ved Læringsmiljøsenteret ved UiS. Foto: Jeanette Larsen/Læringsmiljøsenteret

Å bli utsatt for mobbing øker risikoen for negative konsekvenser relatert til både skole og helse. En av konsekvensene kan være at det filteret som elevene tolker, vurderer og forstår seg selv, andre og sosiale situasjoner gjennom, kan bli mer negativt. Det betyr elevene kan miste troen på seg selv. Det å ha blitt utsatt for mobbing kan føre til lavere mestringstro på skolefaglige oppgaver, svakere skoleprestasjoner og skolevegring/-fravær. Elevene kan også få et mer negativt eller fiendtlig bilde av andre. Det andre elever og voksne gjør og sier går rett og slett gjennom et negativt filter. Det gjør det vanskeligere å være sosial fordi elevene ikke tror at de mestrer og at andre vil dem vel.

De som har blitt utsatt for mobbing, har også økt risiko for emosjonelle vansker som angst og depresjon, søvnvansker, redusert selvfølelse og i verste fall selvmordstanker. Elever som rapporterer å ha blitt mobbet, forteller også om høyere grad av ensomhet. I de alvorligste tilfellene kan de utvikle psykotiske symptom og symptom på posttraumatisk stress. Derfor er det viktig å ta problemene mobbing kan føre med seg på alvor.

Hva kan skolen gjøre?

Oppfølging etter mobbing bør starte umiddelbart etter at aktivitetsplanen er avsluttet, eller aller helst være en del av planen. Et mål med arbeidet er å få den som har blitt utsatt for mobbing trygt inn i læringsmiljøet i klassen og på skolen. Men hva kan skolen gjøre?

I samarbeid med Utdanningsdirektoratet har vi undersøkt nærmere hva unge voksne som tidligere har vært utsatt for mobbing mener er god oppfølging etter mobbing. Vi har intervjuet skoleansatte som arbeider systematisk med oppfølgingsarbeid etter mobbing, representanter fra helse- og skolesektor, PPT, skole- og kommunehelsetjenestene, spesialisthelsetjenesten, interesseorganisasjoner, forskere og jurister. Resultatene pekte på hvordan oppfølgingsarbeid kan utformes og hvilke tiltak som er sentrale.

Hele klassens læringsmiljø spiller inn

Det er flere nivå på oppfølgingsarbeidet, både med elevene det gjelder og i læringsmiljøet som kontekst. Samtaler mellom lærer og elev er viktig. Den voksne bør være en som eleven har uttalt tillit til. Samtalene kan være både formelle og avtalte, og uformelle, de som skjer i forbifarten i gangen. Målet med samtalene vil være å hjelpe eleven på områder han eller hun har behov for. Hva dette er kan variere mellom elever og saker, så innholdet kan baseres på en kartlegging av akkurat denne elevens behov.

Samtidig er viktig å se på kulturelle normer og klassens felles syn på seg selv, hvor miljøet kan gi gunstige vilkår for mobbing. I enkelte klasser kan det derfor være flere elever som ikke har hatt det trygt og godt mens mobbingen har pågått. Det gjør at det er viktig å ha søkelys på det sosiale samspillet i klassen gjennom god klasseledelse. Det må gjøres grep for å justere de sosiale strukturene og samspillet for at «vi-et», som klassen utgjør, har plass til alle og gir mulighet for gode relasjoner, samspill og utvikling for alle. Dersom skolen og lærerkollegiet klarer dette kan mulige negative konsekvenser fra tidligere mobbing forebygges eller reduseres gjennom positive opplevelser som skjer i samspill med dem som har hatt det utrygt, og de som tidligere ble opplevd som en trussel.

Les også

Aftenbladet mener: «Gledelige tall om mobbing av norske gutter»

Trygghet i alle ledd

I arbeidet er trygghet helt sentralt. Læreren kan for eksempel sette sammen elever som skal samarbeide i grupper på en måte som gjør at alle får være med elever de er trygge på. Gode rutiner og voksenstyring i overgangssituasjoner, som fra time til friminutt og aktiviteter som åpner opp for mer «fri lek», er sentralt. Læreren som følger eleven, kan også ha dialog med familien.

Til arbeidet vil læreren trenge støtte fra kollegiet og skolen. Dette kan være for eksempel en psykososial ressursgruppe med forankring i ledelsen som har spesiell kompetanse på oppfølgingsarbeid. Videre kan det rigges støttesystem i kommunen for skolene, som er lett tilgjengelige dersom skolene har behov for kompetanse utover deres egen. Og aller viktigst er det å ikke slippe eleven for tidlig. Eleven skal følges opp til han eller hun selv sier at «nå har jeg det bra» – og så enda litt til.

Silje Hjertø Brunvær forteller en historie om akkurat det. Det er modig, og det viser hvor sårbare elever er, men også hvor viktig det er å arbeide for å sikre trygt og godt læringsmiljø for alle elever.

  • Silje Hjertø Brunvær: «Min vei fra mobbeoffer til fritt menneske»

Les også

  1. Hedvig Landre sluttet å snakke da hun var tre år. Det tok 17 år før hun kunne ha en samtale igjen

  2. Elev til «Helsesista» om de siste ukene: «Veldig tydelig at jeg har ingen å være med»

  3. «Ikke ta fra dem mobilen – lær oss heller å bruke den!»

  4. Dette gjør du hvis barnet ditt mobber – syv konkrete tips

Publisert:
  1. Mobbing
  2. Psykisk helse
  3. Universitetet i Stavanger
  4. Skole

Mest lest akkurat nå

  1. Elbil brenner i Stavanger

  2. Dropper solcellene etter kommunens siste vedtak: – Panelene ligger i kjelleren og er til salgs

  3. Aftenbladet avslører: Viking har brutt idrettens regelverk i Berntsen-saken

  4. «Hæ, har dere flyttet dit?» spør folk. Nå har hjemmet deres vunnet arkitekturpris.

  5. Politiet har frigitt navnet på mannen som døde i trafikk­ulykken på Buevegen

  6. Trumps koronarådgiver trekker seg