​Vi trenger et Senter for digital læring i grunnskolen

KRONIKK: Teknologi kan utjevne lærings­forskjeller mellom barn, men da må den være av høy kvalitet.

«Mange populære digitale læringsverktøy i skolen bryter med personvernlovgivningen og påviser liten eller ingen analyse av effekten på barns læring», skriver professor Natalia Kucirkova.
  • Natalia Kucirkova
    Natalia Kucirkova
    Ph.d. og professor, Læringsmiljøsenteret og FILIORUM – Senter for barnehageforskning, UiS
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Rapporten «GrunnDig», som UiS presenterte torsdag denne uken, peker på flere forbedringsområder i bruk av digitale læremidler i grunnskolen. Rapporten etterlyser et program for forskning med en helhetlig tenkning.

Jeg støtter konklusjonen i rapporten, men det store spørsmålet er: Hvorfor har Norge ikke en paraplyorganisasjon som kan koordinere slik forskning og forvalte digital læring?

Et fragmentert felt

«GrunnDig»-rapporten skisserer et forslag til en helhetlig struktur for skolers digitalisering og forklarer hvor kompleks digital læring er for lærere, kommuner og forskere å ta tak i. Per i dag finnes det mange små læringsnettverk mellom forskningsgrupper og skoler. Disse er kjempeviktige, men lite av læringen i disse partnerskapene har blitt delt med andre.

Vi har endt opp med en ujevn konkurranse der noen kommuner, særlig rundt Oslo, er mer avanserte enn andre. Mindre og mer perifere kommuner har færre ressurser til å verifisere om plattformer eller kurs for sine ansatte er tilstrekkelige.

I tillegg til å etablere en felles kunnskapsbase, kunne en paraplyorganisasjon ha viktige oppgaver for fremtiden. For det første, som «GrunnDig» og andre rapporter viser, for eksempel den engelske rapporten «Future opportunities for education technology in England», er det et presserende behov for å eliminere teknologier som har en negativ effekt på barns læring.

Effektiviteten i EdTech (undervisningsteknologi; red.mrk.) har dominert overskriftene i 2022, med studie etter studie som viser hvor utilstrekkelig mange digitale verktøy er. Internasjonale rapporter viser at mange populære EdTech-løsninger bryter med personvernlovgivningen og påviser liten eller ingen analyse av effekten på barns læring.

Les også

Hva kan vi lære av den siste skole-pc-skandalen?

Må nå alle

En nasjonal paraplyorganisasjon vil kunne ha en viktig rolle, ikke kun for å samle feltet, men også for å sette en agenda for fremtidige satsingsområder. «GrunnDig»-rapporten viste mange mangelfulle områder i dagens forskning. Små kvalitative studier må suppleres med robuste studier om hva som fungerer best i hvilken kontekst, for hvilke barn og hvor i deres læringssyklus.

For å svare på ambisiøse forskningsspørsmål bør det være et nasjonalt sammensatt nettverk av forskere som samarbeider og åpent deler data med EdTech-produsentene. Det ville øke åpenheten til forskning utført av ulike EdTech-leverandører og forskningsteam, og også tilgjengeliggjøre sammenholdt data for AI-analyser (kunstig intelligens-analyser; red.mrk.). Dette trengs for å etablere mønstre i bruk av digital læring på tvers av kontekster.

Les også

Her får ikke elevene bruke skjerm før i 7. klasse

Lærernes stemme

Jeg jobber som forskningsprofessor i både England og Norge, og på oppdrag fra myndighetene deltok jeg i diskusjonene før lanseringen av både den norske og den engelske rapporten. Funnene i rapportene er like, men de to landene har svært forskjellige forutsetninger for å oppfylle anbefalingene.

Begge rapportene nevner mangel av didaktisk design i mange digitale verktøy og viktigheten av et profesjonelle nettverk rettet mot lærere. I Norge er det større tillit til lærere og IKT-koordinatorers mening om hva som skal kjøpes inn enn i England. Tendensen til å vurdere EdTech-løsninger basert på egen erfaring, fremfor evidens, er dermed sterkere her.

En paraplyorganisasjon – et nasjonalt Senter for digital læring – kunne koordinere grupper av forskere og lærere med et felles rammeverk som er forskningsbasert, og som systematiserer beslutninger basert på felles kriterier rundt læringsutbytte og databruk. Dette ville forenkle jobben for kommuner og lærere, men også for utviklere og selskap i EdTech-bransjen. De møter nå ulike krav til pedagogisk design fra ulike kommuner.

Les også

Natalia Kucirkova: «Begrepet ’skjermtid for små barn’ er unyansert»

Mulige løsninger

Det finnes ulike internasjonale modeller å se til ved etablering av et slikt senter. Danmark har en medlemsklubb for EdTech-leverandører og kommuner som jobber sammen. Den sosiale velferdsmodellen er bakt inn i medlemsprisene, der større organisasjoner betaler mer enn mindre grupper.

I England har de nylig lansert et forskningsprogram med en helhetlig tenkning mot digital læring. Forskningen omfatter fagutvikling og lærerutdanning og koordineres av fakultetet The Institute of Education ved University College

I Sverige samarbeider EdTech-leverandører og kommuner gjennom designbasert forskning, der de prøver ut ulike løsninger i klasserom og fører resultater direkte inn i designforbedringene. I tillegg er KTH Royal Institute of Technology i Stockholm, som åpnet i 2020, et av de fem beste forskningssentrene innen teknologi for digital transformasjon, med tett samspill mellom akademia, EdTech-industri og samfunn.

Det som er sentralt i rapporten, er det sterke ønsket om å utnytte teknologiens potensial for å fremme barns læring. Teknologi kan utjevne læringsforskjeller mellom barn, men da må den være av høy kvalitet. Det nye senteret bør ha dette mantraet som sin kjerne.

Publisert: