Hvem tjener egentlig på at Politikammeret rives?

DEBATT: Når det gjelder politikammer-tomten er det vanskelig å forstå hvorfor stat og kommune ikke kunne bli sittende som eiere og la være å legge til rette for eiendomsutviklernes fordyrende virksomhet.

Partiene som fronter prosjektet er i første rekke Ap og Høyre. Fanesaken har vært Mediebyen, som luften har gått ut av. Etter hvert er det temmelig klart at de reelle drivkreftene er sterke eiendoms- og utbyggingsinteresser.
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Ikke minst kunne en forventet dette når målsettingen allerede tidlig var å tilrettelegge for kultur, en ikke særlig betalingsdyktig virksomhet.

Kommunen har mottatt mange og til dels meget kritiske merknader til planen som åpner for å rive Politikammeret på Nytorget, for å bygge et nytt og større kontorbygg og anlegge 300 parkeringsplasser. Fylkesutvalget har sågar reist innsigelse mot deler av dette. Planforslaget strir mot kommunens klimamål og nasjonale mål om nullvekst i bruk av privatbil. Vi som har engasjert oss i saken venter nå spent på administrasjonens saksframlegg. Allerede har tre partier, MDG, SV og Rødt, erklært at de ikke støtter prosjektet.

Hvem er drivkreftene bak?

Partiene som fronter prosjektet er i første rekke Arbeiderpartiet og Høyre. Fanesaken har vært å etablere «Mediebyen Stavanger», men det har gått trådt, kun Aftenbladet og NRK Rogaland står igjen etter flere års innsats. Etter hvert er det temmelig klart at de reelle drivkreftene er sterke eiendoms- og utbyggingsinteresser. En av eierne er Camar Eiendom A/S. Camar- sjefen, Sindre Ertvåg, sier til Aftenbladet at kostnadene ved å bygge om rådhuset er helt hinsides. Hans poeng er at det å bygge om er overveldende kostbart. Han relaterer så dette til Nytorget og spørsmålet om å rive eller oppgradere Politikammeret. Hensyn til byens overordnede mål om radikal reduksjon i klimagassutslipp nevnes ikke, bare hva som etter hans mening kommer best ut målt i kroner og øre. Rådhuset er for øvrig ikke noe typisk eksempel på ombygging, halve bygget rives jo ned, erstattes og det bygges på i høyden. Det kan like gjerne sees som eksempel på at det å rive og så bygge nytt blir svært kostbart. Rivningskostnader kommer da i tillegg til prisen for nybygget.

Høye leiepriser stimulerer ikke næringslivet i sentrum og bremser ny etablering. Det vi ser er at kjøp og salg av eiendom, i forkant av at planer realiseres, ofte er den mest fordyrende fase i byutviklingsprosesser. Juridisk og økonomisk veltrimmede etablissement, plasserer sine «sugerør» og beriker seg, ofte uten å tilføre verdier av noe slag. Når realisering av planer endelig står for tur kan tomtekostnadene ofte være flerdoblet. Framtidige leietakere får betale det hele.

Spillet om politikammertomten

På nettet kan en følge litt av spillet om Politikammertomten – her følger et par klipp: I april 2021 ble to tredjedeler av bygningen Nytorget 1 (Politikammeret) solgt av Entra til Hinna Park Eiendom for 92 millioner kroner. Entra eide da halvparten av aksjene i Hinna Park Eiendom, den andre halvparten eide Camar. Per i dag er eieren: SVG Property, etablert 2018. De største eierne av selskapet er: Oslo Pensjonsforsikring A/S, Camar Eiendom A/S, Entra ASA, Pensjonskassen for Helseforetakene i Hovedstadsområdet, KM Real Estate, Karbon Eiendom A/S og Real Estate Investment. Hvem som eier hva, eller hvem som kjøpte eller solgte til hvem, går over menigmanns forstand. Men det dreier seg om store selskaper som skal tjene penger. Selvsagt vil hensyn til en gangbar leiepris begrense hva som kan legges inn som tomteverdi. Men slik det hele praktiseres vil en utbyggingsmulighet alltid resultere i en maksimal tomtepris.

Det som lenge kjennetegnet kjøpmenn i sentrum var at de eide sine lokaler og kunne «flekse» med hva de regnet som husleie. Det ga dem god hjelp til å overleve i dårlige tider, samtidig som de kunne glede seg ekstra i gode år. Her i byen har vi et interessant eksempel på hva som kan oppnås i tilfeller hvor ikke eiendomsutviklere har sluppet til i forkant, nemlig «Fargegata» Der bobler det av liv. En av pionerene var kulturstedet «Bøker og Børst». Slike virksomheter vil garantert ikke ha muligheter i et eventuelt nybygg i Politikammerkvartalet. Kanskje spøker det på litt sikt også for Pedersgata hvor husleiene er på vei opp. Høye husleier har en smitteeffekt.

Publisert: