Et reiseliv for de som bor og de som besøker

KRONIKK: Stavanger har blitt en attraktiv turistdestinasjon, og utviklingen skjer raskt. Derfor er det viktig at regionen legger til rette for en bærekraftig vekst som tar hensyn til natur, miljø og fastboende.

Publisert: Publisert:

«Kommunen har rett til selv å fastsette et tak for hvor mange cruiseturister byen kan ta imot per dag. Målet må være å skape en balanse mellom de som bor og de som besøker, slik at de besøkende legger igjen penger og arbeidsplasser, men uten å skape uakseptabel trengsel som fortrenger og forsinker innbyggerne i sitt daglige virke», skriver kronikkforfatterne. Foto: Pål Christensen

Debattinnlegg

  • Elisabeth Saupstad
    Reiselivsdirektør, Region Stavanger
  • Tone Grindland
    Regiondirektør, NHO Rogaland
  • Kristin Krohn Devold
    Adm. direktør, NHO Reiseliv

Det er ingen tvil om at reiselivet blir stadig viktigere for Stavanger-regionen. I Rogaland har reiselivsnæringens verdiskaping vokst med over 80 prosent fra 2004 til over fem milliarder kroner i 2017. Reiselivet i Stavanger alene sysselsetter 4130 årsverk, som genererer over 160 millioner i skatteinntekter til kommunen.

Internasjonalt spås reiselivsnæringen å vokse med 50 prosent innen 2030, ifølge Verdens turismeorganisasjon (UNWTO). Stavanger har forutsetninger for å ta en enda større del av den internasjonale reiselivsveksten. Økt turisme byr på enorme muligheter for regionen, men det innebærer også et ansvar og en forpliktelse til å ta vare på natur, miljø og de som bor der. Reiselivet er like viktig for «de som bor» som for «de som besøker».

Hvordan rigge seg for økt turisme?

De siste somrene har vi sett bilder i mediene av horder av cruiseturister som inntar byen, overfylte søppelkasser og attraksjoner. Man sitter igjen med et inntrykk av at Stavanger «drukner» i turister. Men la det være sagt: Vi er langt fra å oppleve den typen overturisme som vi ser i byer som Venezia og Barcelona. Det finnes fortsatt godt med plass til flere gjester. «Overturisme» er ikke blitt et problem i byen.

Samtidig vet vi at enkelte uker om sommeren og på enkelte destinasjoner kan turiststrømmen være større enn innbyggerne og naturen ønsker deg. Derfor er det viktig at kommunene planlegger for fremtiden. Hvordan bør parkeringsplasser reguleres? Hvilke motoriserte kjøretøy skal tillates inn i bysentrum? Hvor mange cruisegjester per dag kan kommunen ta imot? Dette løses med god dialog mellom kommunestyret, lokalbefolkning og næringsliv.

Les også

NHO: «Reiselivet trenger god lokalpolitikk»

Vurder å sette grense

Stavanger er allerede godt i gang med å rigge seg for en bærekraftig reiselivsutvikling. Det jobbes med spredning av turiststrømmer, det satses på helårsturisme og populære reisemål som Ryfylke og Lysefjorden har fått Innovasjon Norges Merket for bærekraftig reisemål. Det investeres i nye, miljøvennlige båter på fjorden, og som «smart by» er infrastruktur og klimafokus satt høyt på agendaen. Videre er det svært positivt at det nå er vedtatt en felles handlingsplan for Vestlandsfylkene med 14 tiltak som skal gjøre cruisenæringen mer miljøvennlig. Stavanger kommune har vedtatt å redusere utslippene av klimagasser med 80 prosent fram mot 2030. En mer miljøvennlig cruisenæring er et viktig tiltak for å nå dette målet.

Den nye strategien åpner også opp for å innføre begrensninger på maksimalt antall cruisepassasjerer og anløp per dag. Kommunen har rett til selv å fastsette et tak for hvor mange cruiseturister byen kan ta imot per dag. Målet må være å skape en balanse mellom de som bor og de som besøker, slik at de besøkende legger igjen penger og arbeidsplasser, men uten å skape uakseptabel trengsel som fortrenger og forsinker innbyggerne i sitt daglige virke. Blir besøkspresset for stort, kan kommunestyret stilles til ansvar fra innbyggerne, og man vil enes om en balanse som flertallet synes er fornuftig.

Busser fra for eksempel et cruiseskip med 6000 passasjerer kan lett korke igjen en liten destinasjon. Her må det stilles strengere krav til hvor bussene kan kjøre, at en unngår trange bygater og at bussene kjører til randsone-attraksjoner der det er kapasitet til å ta imot dem.

Spre besøkende og prioriter infrastrukturtiltak

Privat og offentlig sektor må jobbe sammen for å spre besøkstrafikken jevnt utover året. I det ligger også promotering av mindre kjente destinasjoner, og at det legges til rette for at sesongbedrifter kan holde åpent lenger. Flere besøkende krever også samarbeid om bedre tilrettelegging der folk ferdes, både i sentrum og kommunens naturområder. Politikere lokalt og på fylkesnivå må prioritere infrastrukturtiltak rettet mot tilreisende. For eksempel må det være nok parkeringsplasser til at besøksvekst ikke byr på problemer for innbyggerne, og beboerparkering blir viktigere.

Stavanger-regionen har bærekraftig vekst høyt på agendaen og er et forbilde for andre regioner. Klarer kommunene å sette handlekraft bak sine strategier og planer for framtiden, så vil regionens reiseliv blomstre og vokse seg større gjennom mange år framover.

Les også

Birgitte Dambo: «Vi kan ikke bygge opp naturbasert turisme med en variant som lokalmiljøet og naturen vil tape på»

Les også

Preben Falck, Turistforeningen: «Hvilke typer turister skal få slippe til på Preikestolen?»

Les også

Arild Molstad: «Norsk reiseliv står ved et veiskille: Hva med Lysefjorden?»

Les også

Trygve Sunde Kolderup: «Enorme gevinster på å investere mer i Nasjonale turiststier»

Les også

Forskere: «Cruiseturister kan være lønnsomme på land også»

Les også

Harald Birkevold: «Det er som om vi kveles langsomt»

Les også

Elisabeth Saupstad/Harald Minge: «På tide å glede seg over turistene?»


Publisert: