I dag har jeg vært rusfri i fire år!

JUBILEUM: Tirsdag 1. september har jeg fire års rusfri tid, fire år med totalavhold fra alt av kjemisk rus.

Publisert: Publisert:

Christer T. Askildsen skriver om hvor stolt han er over alt han har oppnådd som rusfri. Her er han fotografert sammen med kona Hilde T. Askildsen. Foto: Jarle Aasland

Debattinnlegg

  • Christer Thomassen Askildsen
    Stavanger

Og som alltid så skriver jeg jo litt om veien jeg har gått. Dette gjør jeg for å vise alle der ute som strever, at det faktisk kan være lys i enden av tunnelen. Jeg har fått høre mye rart i løpet av de fire årene, om hva som skulle være «rett» og «ikke rett» i min prosess. For eksempel så måtte jeg for all del ikke reise inn i behandling sammen med kona mi, for det kom aldri til å gå bra, sa «di andre»

Oss mot «di andre»

Vi måtte heller ikke flytte tilbake til Stavanger fordi det kom aldri til å gå bra sa «di andre». Vi måtte ikke bo i et rusbelastet område og her har «di andre» faktisk rett, men vi gjorde det også i tre år. Midt i gryta av dem vi hadde rusa oss sammen med, og holdt oss rusfrie for det om!

Vi fikk høre at vi måtte gå i de rette selvhjelpsgruppene og de rette ettervern, ellers kom vi aldri til å klare oss, sa «di andre». Vi valgte å gjøre alt på våre egne måter. Det å finne veien selv, har vært så viktig for oss!

Vi kom fort inn i A-larm og her traff vi folk som oss, folk med trøblete fortid med rus, pårørende og likemenn. Og det er her de viktigste prosessene startet, vi kunne speile oss i hvilke problemer folk sto i.

Det å få råd og veiledning i ting vi sto i som var vanskelig. I det første året var Kaffepraten, Snugruppa, Aktivitetskarusellen, Turgruppa, A-larm skolens Bedre hverdag kurs og Likemannskurset til Veiviserprosjektet livsviktig for oss.

Les også

LES REPORTASJEN OM CHRISTERS LIV: Dødsflaks og sju andre grunner til at Hilde og Christer lever i dag

Viktig å stå frem

Dette var det vi trengte det første året, det å se ting i nytt lys og med andre briller. Neste år var vi med som kursutviklere og kursholdere i Veiviserprosjektet og var med på alt av konferanser for å lære mer. Vi fikk etter hvert frivillige verv i A-larm og så lønna stillinger.

Vi gikk ut med historien vår i avisa. Det var en skamviktig ting å gjøre i vår prosess. Vi reiste mye i begynnelsen av vår rusfrie tid, dette for å få se andre land, finne livsgnisten igjen og slappe totalt av. Nå etter fire år har ting virkelig begynt å normalisere seg, det er jobb, sykling, trening som er i fokus.

Jeg husker godt første gang når jeg skulle begynne på Trimmeriet, for to år siden sammen med Knut Jarle og Hilde. Jeg klarte så vidt å gå et minutt i trappemaskinen, jeg klare ikke å jogge og skulle jeg sykle, klarte jeg kanskje 15–20 min om gangen.

Jeg veide 114 kg med bare fett og fikk høre at jeg ikke burde springe, ikke trene så hardt og måtte passe meg for å ta meg ut på sykkelen, fordi jeg kunne bli skadet eller få vondt i ledd og lignende. Men der også beit jeg tenne sammen og hørte på dem som folk mente var galne og treningsnarkomane. I dag kan jeg så å si trene på alle måter utenom jogging, for der suger jeg.

Jeg vil vise vei

Jeg kjenner jeg er lei av folk som lager begrensninger for folk. De som alltid skal mene noe om det andre holder på med. Dette har vært min vei, mine valg og min prosess.

Jeg ønsker å være en rollemodell, en som går min vei, en likemann, en mentor og kanskje et forbilde for noen hvis de trenger det. Livet mitt er ikke alltid en dans på roser, men det er det ikke for andre mennesker heller. Jeg velger å gjøre det beste ut av hver dag og prøver å nyte livet til det fulle! Jeg har hatt 24 år med kjipe dager der kun rus sto i fokus, men nå har jeg det jævlig bra.

Jeg ser hva jeg har oppnådd, hvor mye det har kostet meg og hvor fett jeg har det. For av og til kan jeg glemme det og begynne å tenke for mye på at jeg kunne gjort mye mer. Jeg er stolt av hva jeg har oppnådd og jeg er super takknemlig for alle de gode folka jeg har rundt meg. Jeg har en flott familie. en datter jeg er superstolt av. Jeg har den beste kona som gir meg tid og rom til å få holde på med de tingene som gjør meg godt‍.

Jeg ønsker å være en rollemodell, en som går min vei, en likemann, en mentor og kanskje et forbilde for noen hvis de trenger det.
Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Tre trafikk­ulykker i Sandnes på kort tid

  2. Prinsesse Ingrid Alexandra (16) tok NM-gull i surfing på Jæren

  3. – Stor Oilers-sjanse! Costello kan skyte selv, men velger å legge igjen

  4. Koronavinteren kommer. Dette er scenarioene Norge må forberede seg på.

  5. Hadia Tajik øydelegg for seg sjølv med dette bokomslaget

  6. Bryne-treneren: – Ingen får snakke om opprykk ennå

  1. Rus