Hafrsfjord-jubileet i 2022 er ikke bare en regional begivenhet

DEBATT: I et innlegg i Aftenbladet 4. januar etterlyste flere fremtredende lokale aktører informasjon om fremdriften i planleggingen av Hafrsfjord-jubileet i 2022 og andre forestående jubileer. Dette ble 14. januar fulgt opp av kultursjef Arnfinn Bjerkestrand.

Publisert: Publisert:

«Som i 1972 bør både de kongelige og statsministeren inviteres. I tilknytning til 1972-jubileet fikk vi Jernaldergården, bildet, denne gang bør det etableres et lokalt vikingtidssenter ved Hafrsfjord og/eller i Ullandhaugtårnet», skriver Sigvald Grøsfjeld. Foto: Anders Minge

Debattinnlegg

  • Sigvald Grøsfjeld
    Hafrsfjord, cand.philol.

I sitt tilsvar skriver Bjerkestrand bl.a.: «Når det i 2022 skal markeres at det er 1150 år siden Harald Hårfagre vant slaget om Hafrsfjord i 872, er dette en regional begivenhet. Stavanger kommune samarbeider med Rogaland fylkeskommune om jubileumsprosjektet som har fått navnet «Hafrsfjord 2022. Jubileum for vikingslag og kongemakt i Rogaland.»

Tvilsom tilnærming

Frem til nå har det i stor grad vært ildsjeler og private aktører som har pushet på for å få til søk i fjorden etter materielle spor etter slaget, etablering av et lokalt vikingtidssenter, og markering av jubileet. Det er derfor flott å registrere at lokale og regionale myndigheter nå for alvor har kommet på banen. Vinklingen kan imidlertid oppfattes som en nedgradering av Hafrsfjord-slagets historiske betydning: fra episk rikssamlingsslag der Harald Hårfagre gjennom sin seier grunnla det norske rikskongedømmet, til et mindre betydelig «vikingslag» der Harald sikret seg herredømmet over Rogaland. Det er i tilfelle en tvilsom tilnærming til dette jubileet.

Les også

Mange muligheter for nytt besøkssenter i Ullandhaugtårnet

Sammensatte maktforhold

Professor Per Sveaas Andersen (UiO), konkluderte på 1970-tallet med at det er mulig å karakterisere Haralds rikskongedømme som en realitet, gitt at han styrte landet etter forskjellige prinsipper: direkte kontroll på Vestlandet (riki-prinsippet), formelt herredømme ved allianse med mektige høvdinger i nord, i første rekke ladejarlen (allianse-prinsippet), og en mellomting mellom formelt og reelt herredømme på Østlandet, hvor styringen i stor utstrekning ble overlatt hans sønner eller andre slektninger (dynasti-prinsippet).

Det siste er en rimelig tanke, om man aksepterer sagatradisjonens opplysninger om at Harald var sønn av opplandskongen Halvdan Svarte, som skal ha vært den første norske herskeren som sikret seg en overregional maktposisjon, gjennom sitt ekteskap med Ragnhild Haraldsdotter fra Sogn. Disse områdene har i sin tur gått i arv til Harald, og skal ha gitt ham det utgangspunktet han trengte for å utvide sin maktposisjon til resten av det området vi i dag kjenner som Norge. Kontroll over det dansk-kontrollerte Viken-området, kan Harald enten ha sikret seg gjennom erobring, eller gjennom sitt allianseekteskap med den jyske prinsessen Ragnhild Eiriksdotter, som ble mor til Eirik Blodøks.

Riksjubileum i 2022

Har Sveeas Andersen rett, noe det er solide holdepunkter for, var Harald Hårfagre en erobrer som gjennom erobringer og alliansebygging, etablerte det territorielle grunnlaget for det norske riket, og i tillegg grunnla det første overregionale kongedømmet over hele dette området. 1150-årsjubileet for slaget i Hafrsfjord i 2022 bør i samsvar med dette, få dertil passende nasjonale rammer. Som i 1972 bør både de kongelige og statsministeren inviteres. I tilknytning til 1972-jubileet fikk vi Jernaldergården, denne gang bør det etableres et lokalt vikingtidssenter ved Hafrsfjord og/eller i Ullandhaugtårnet. Det er ingen grunn til at vi skal forbli i skyggen av Avaldsnes og Stiklestad. At det satses mye på de regionale historiesentrene der, betyr ikke at det samme ikke også kan gjøres her.

Publisert: